Prisene på prima kjøttstykker som indrefilet, ytrefilet og entrecôte har nådd himmelen.
VG har skrevet at en kilo (langtidsmørnet) indrefilet koster rundt 700 kroner i enkelte matbutikker.
Det er drøye priser.
Men løsningen er enkel. Dropp de dyre kjøttstykkene.
Folk flest har ikke råd til å kjøpe indrefilet.
Folk flest har vel heller ikke tidligere hatt råd til denne typen biff, annet enn en gang iblant, som delikatesse eller luksus.
Vi kan klage på biffprisene. Men biff er ikke som poteter eller melk eller ost. Biff er ikke en nødvendighet. Biff er ikke hverdagskost.
Ønsker vi fortsatt å spise biff, bør vi finne oss nye og billigere kjøttstykker å spise, slik kjøttbønder anbefaler til VG.
Som høyrygg, flatbiff og mørbrad. Det krever mer av oss, mer tid og tålmodighet. Snarere enn 2 minutter på hver side i pannen, som er tilfellet med indrefilet.
Men heller det enn å klage på at luksusmat er dyr.
RASER MOT BIFFPRISER: Rødt-politikeren Bjørnar Moxnes mener «dagligvarebaronene» tyner både folk og bønder. Dagligvarekjedene avviser kritikken blankt. Foto: Privat, Gabriel Aas Skålevik/VG
Jeg forstår at det som provoserer folk mer enn biffprisen er at dagligvarekjedene kan se ut til å tjene rått på kjøtt.
Det er lett å tro når kjøttbonden bare får 27 prosent mer for kjøttet sitt sammenlignet med prisene i 2019. Og slakteriet får 32 prosent mer.
Men når kjøttet når kjøledisken i matbutikken, har prisen økt med hele 74 prosent for kunden.
Det er fristende å si at resten havner hos de tre store: Rema 1000, Coop og Norgesgruppen.
Men så enkelt er det ikke.
For mellom slakteriet og butikken kommer kostnader til partering, pakking, svinn, distribusjon og butikkdrift.
Det sitter langt inne å forsvare dagligvarekjedene.
Men det er faktisk slik at kjøtt ikke er en åpenbar gullgruve for matbutikkene.
Det viser analyser fra Konkurransetilsynet for perioden 2020–2023.
Foto: Paul S. Amundsen / VG
I samlekategorien «kjøtt», som blant annet omfatter rene kjøttstykker, bacon, burgere og pølser lå matkjedenes bruttomargin samlet nær null.
Det betyr at butikkene i sum ikke tjente noe på å selge oss kjøtt.
Men det var i 2023.
Kanskje har dagligvarekjedene siden stilt seg det åpenbare spørsmålet: Hvorfor skal vi selge kjøtt uten å tjene penger på det?
Dersom de nå har bestemt seg for å selge kjøtt med fortjeneste, er det ikke kjøttdeigen som blir dyrest.
Bak nullmarginen Konkurransetilsynet har beregnet kan det skjule seg store forskjeller mellom biffen og pølsen.
Butikken kan ha tapt penger på pølsen og tjent godt på indrefileten, uten at vi ser det.
Pakking, distribusjon og butikkdrift koster også penger for kjøttdeig og kjøttpålegg. Men her har prisene økt med 44 prosent.
Det er langt mindre enn prisøkningen på storfekjøtt samlet.
Kostnader forklarer altså neppe alt. Slik dagligvarekjedene selv hevder.
En annen forklaring kan være noe mye enklere:
Nemlig hva vi er villige til å betale.
Så lenge noen fortsatt kjøper biff til 700 kroner kiloen, har butikkene liten grunn til å sette prisen ned.
Kjøttdeig og indrefilet har to helt forskjellige liv i butikken.
Kjøttdeig er hverdagskost. Vi kjøper det ofte. Vi kjenner prisen.
– Kjøttdeig er med i VGs Matbørs, mens indrefilet ikke er det. Folk flest spiser kjøttdeig, ikke indrefilet. Dermed er det viktig å ha lav pris på kjøttdeigen, forteller SIFO-forsker Alexander Schjøll.
Jeg spør ham om det derfor kan være rasjonelt å holde marginene nede på varer folk følger tett med på, men ta mer for premiumvarer som indrefilet og entrecote:
– Absolutt, svarer han.
Det er forståelig at den dyre biffen provoserer. Den er et symbol på at matprisene oppleves som ute av kontroll.
Frustrasjonen er reell.
Maten har blitt mye dyrere.
Men indrefileten er fortsatt et dårlig sted å starte. Det er ikke et samfunnsproblem at prisen på indrefileten er spinnvill.
Nordmenn bruker forholdsvis lite av inntekten på mat, sammenlignet med flere av våre nordiske naboer, viser en fersk analyse.
Men for dem som har minst, svir matprisene mest.
Det er derfor et samfunnsproblem når brødet, melken og osten blir for dyre.
Indrefilet er luksus.
Glem den.
Spis pannekake. Eller høyrygg om du må ha rødt kjøtt.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.