I juni ble Bellona reddet fra konkurs – måneden etter purret miljøstiftelsen på statstøtte for å dekke «løpende forpliktelser».
Bellona-grunnlegger og styreleder Frederic Hauge og daglig leder Sveinung Rotevatn samlet inn 13 millioner kroner til den økonomisk pressede miljøstiftelsen før sommerferien. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBVis mer
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- I juli purret Bellona på en utbetaling av fem millioner kroner fra staten, blant annet for å dekke «løpende forpliktelser» til miljøstiftelsens atomsikkerhetsarbeid.
- Daglig leder Sveinung Rotevatn sier de fortsatt har en tøff jobb foran seg for å få kontroll på økonomien.
- Bellona var på konkursens rand før sommeren, men ble reddet i siste time gjennom en innsamlingsaksjon der de fikk inn 13 millioner kroner.
Vis mer
Budskapet Bellona i juni 2026 gikk ut med i VG var dramatisk: Miljøstiftelsen trengte åtte millioner kroner, og det raskt, for å unngå konkurs.
Stiftelsen fikk inn 13 millioner kroner fra private givere og aktører i næringslivet gjennom en innsamlingsaksjon, og Bellona kunne til slutt slå fast at organisasjonen var reddet fra oppbudNår en bedrift frivillig melder seg konkurs.
Bellona pekte på forsinkede tilskudd fra norske myndigheter som noe av forklaringen på den akutte pengekrisen, blant annet støtte fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til Bellonas arbeid med atomsikkerhet i Russland og Ukraina. Stiftelsen har gjennom flere år mottatt denne pengestøtten på vårparten.
Men til tross for at Bellona fikk inn en betydelig høyere sum enn de åtte millionene de håpet på fra innsamlingsaksjonen i juni, var det tilsynelatende behov for mer – midt i fellesferien.
Les også
Skyldte ti millioner til søsterorganisasjon Trengte penger til «løpende forpliktelser»
Fredag 3. juli fikk Bellona bekreftelse på at DSA ville gi stiftelsen tilskudd på 16,1 millioner kroner over en treårsperiode. I e-posten skriver direktoratet at de hadde «iverksatt prosessen for utbetaling» av tilskuddet for 2026 – like i overkant av fem millioner kroner. Drøyt to uker senere hadde pengene fortsatt ikke kommet inn på miljøstiftelsens konto.
I en e-post til direktoratet 21. juli, hvor daglig leder Sveinung Rotevatn og økonomisjef Dag Hotvedt sto på kopi, purret Bellona-medarbeider Vladislav Nikiforov på utbetalingen.
«Vi er i stor grad avhengige av at midlene kommer på plass så snart som mulig for å sikre videre gjennomføring av planlagte aktiviteter og for å kunne ivareta våre løpende forpliktelser», står det i e-posten, som E24 har fått innsyn i.
Bare én time senere bekreftet DSA at utbetalingen vil gå ut fra banken samme dag.
«Vi setter stor pris på hjelpen din, spesielt siden du egentlig har ferie», svarte Nikiforov på vegne av Bellona senere samme kveld.
Har du tips om saken? Kontakt journalistene her eller her.
Tøff jobb med å «rette opp skuta»
E24 har spurt daglig leder Sveinung Rotevatn i Bellona om hvilke «løpende forpliktelser», som det refereres til i purre-mailen, statsstøtten skal brukes på. Han sier at det er snakk om lønn.
– Vi har medarbeidere i Norge, Litauen og andre land som arbeider med Russland-prosjektet vårt. Dette er hovedsakelig finansiert av DSA og Norad, og så lenge årets tildeling ikke er på konto, må de lønnes med andre midler – noe som åpenbart ikke er en ønsket situasjon. Vi er svært takknemlige for at DSA både har godkjent prosjektsøknaden vår, og for at de kunne gjennomføre den første overføringen raskt, skriver Rotevatn i en tekstmelding til E24.
DSA stiller svært strenge krav til hvordan pengene brukes. I det såkalte tilsagnsbrevet Et dokument som bekrefter at en organisasjon vil motta støttetil Bellona heter det at pengene utelukkende skal brukes til å finansiere «prosjektets faktiske kostnader».
Hauge og Rotevatn da sistnevnte ble utnevnt til daglig leder tilbake i desember 2025. Foto: Hallgeir Vågenes / VG / NTBVis mer
På spørsmål om hvorfor det tilsynelatende hastet så mye å få utbetalingen på plass, svarer Rotevatn:
– Fordi vi hadde lagt inn i budsjettene våre at støtten til Russland-arbeidet skulle komme i mai. Siden denne ble forsinket hovedsakelig på grunn av forhold i direktoratet, og fortsatt er forsinket når det gjelder Norad-støtten, var det viktig å få i alle fall noen av pengene inn på konto for å finansiere det løpende arbeidet vårt på dette feltet.
– Er dette et uttrykk for at Bellona fortsatt befinner seg i en pengeknipe?
– Som vi sa på pressekonferansen før sommeren, har Bellona en tøff jobb foran seg med å rette opp skuta og balansere økonomien. Derfor jobber vi hardt hver dag med å få inn inntekter raskt og kutte våre egne kostnader, svarer Rotevatn.
Les også
– Bellona tar all risikoen Ubetalt gjeld og ubetalte krav
Ifølge Bellona selv var det stans i en betaling fra på 20 millioner kroner fra en utenlandsk stiftelse, og forsinkede offentlige tilskudd som utløste den akutte pengekrisen på forsommeren. Men som E24 omtalte har miljøstiftelsen stått i en presset, økonomisk situasjon lenge:
- Bellona i Norge hadde over flere år brukt penger som egentlig skulle videre til søsterorganisasjonen i Brussel. Ved utgangen av 2025 var gjelden kommet opp i ti millioner kroner.
- Samtidig hadde Bellona lånt stadig mer penger til investeringsselskapet Bellona Holding, som igjen var med på å finansiere oppstarten av Accelerate Capital, et kommersielt rådgivningsselskap der både Bellona og Frederic Hauge privat er eiere.
Accelerate Capital fikk i 2022 og 2023 låne ansatte i Bellona Holding for minst 7,7 millioner kroner, uten å betale løpende. Selskapet skylder fortsatt 3,9 millioner kroner til Bellona Holding for dette. Kravet forfalt i 2024, men ble året etter gjort om til et lån med laveste prioritet.