Kommentar
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvert år fylles Edda kino med stjerneglans. Bransjeeliten skåler i bobler.
Imens går innbyggerne på Haugalandet på jobb og foreldremøter. Vi har fått hverdagen i fleisen og prøver å løfte rutinene på bena etter ferien.
Den Norske Filmfestivalen er ikke laget for Haugesund, den er ikke et bysbarn.
Men jeg skal fortelle hvorfor vi ikke skal gi slipp på den.
De må takle endringene som kommer
Diskusjonen om festivalen skal flyttes til Oslo er vi leie av.
Hovedstaden og filmbransjen er tjent med festival i en by som Haugesund. Byen er akkurat stor nok. Haugesund har rammene, geografien, salene og alt som trengs. Her forblir den en samlet festival, og fisler ikke ut med spredte arrangementer få legger merke til.
Jo, som alle festivaler har den forandret karakter. Dette har også Sildajazz måttet takle. Folk og vaner endres. Filmfestivalen er ikke like synlig som før.
Det betyr ikke at relevans forsvinner. Det betyr ikke at Haugesund skal pakke ned tradisjon og ambisjon om å være festival- og konferanseby.
Takk Gunnar Johan Løvvik for at Haugesund ble fast vertskap for filmfestivalen fra 1987. Før dette ble den arrangert i ulike byer.
Jeg tror ikke den nasjonale filmfesten ville blitt det samme uten ambisjonene og arbeidet fra Haugesund. Heller ikke uten den nasjonale filmprisen Amanda. Haugesundske Amanda.
Når de tjener penger kommer det deg til gode
Nå vil noen ha alternative nasjonale filmpriser, og prisen kan få annet navn hos andre festivaler fra år til år.
Men Amanda er og blir Norges Oscar.
Den skal ikke hete Pix-prisen det ene året og Amanda det andre året, og noe helt annet det tredje.
Så skal vi spørre hva vi som bor her skal med filmfestivalen. Hva vi får igjen for å være vertsby.
Money talks. Som alltid er penger en del av saken.
Det er ingen tvil om at ulike bransjer lokalt tjener penger på festivalen. Hoteller, spisesteder, transport, kulturarenaer. Inntekter fordeles blant store og små bedrifter.
Filmfestivalen inngår i det store tannhjulet som samlet holder liv i lokalt næringsliv. Arbeidsplasser er med i regnestykket.
Derfor er det næringspolitikk når bystyret velger å bidra, nå med 1.750.000 kroner i driftsmidler til filmfestivalen.
De har skjønt at dette dreier seg om mer enn den ene uken i året.
De tar på bunad uten å få betalt
Det handler om hva slags by Haugesund vil være. Hva vi definerer oss som, om vi vil noe.
Fylkeskommunen tilfører rundt 3,5 millioner. Staten spytter også inn. Dette er penger noen skulle sett havnet i Stavanger eller Oslo.
Men pengene finner veien til Haugesund, til en festival som årlig setter preg på byen og tilfører mer enn bobler i gjestenes glass.
Midlene drypper på klokkeren, altså Haugesund.
Totalbudsjettet er på 18 millioner.
Lokalt næringsliv ser betydningen. Nesten halvannen million kommer i cash fra private midler. Haugaland Kraft og Haugesund Sparebank blar opp. Olaussens Metall gir Amanda-statuettene.
I tillegg kommer 18 små og store lokale partnere.
Ingen av bidragsyterne driver veldedighet. De mener filmfestivalen har betydning for oss.
Vender ryggen til at vi ikke er gode nok
Midlene gis på ulike måter, også med tjenester og bytteavtaler.
Årlig stiller 40–50 privatpersoner opp frivillig, som alt fra sjåfører til å ikle seg bunad for å ta i et tak uten å få betalt.
I fjor satte festivalen besøksrekord med 30.708 publikummere. Filmfestivalen speiler kulturlivet, utelivet og en kinosatsing en by av denne størrelsen egentlig ikke skal ha.
Haugesund ville neppe fått massiv utbygging og oppgradering av Edda kino uten filmfestivalen.
Alt skal ikke skje i Oslo. Haugesund viser at andre kanter kan levere. Filmfestivalen er del av hva Haugesund er kjent for. Hvor mange andre norske byer har tilsvarende nasjonal merkevare?
Byen skal tviholde på filmfestivalen av åpenbare grunner:
Haugesund overlever fint uten filmfestival. Men byen blir litt mer interessant med den.
Skal Haugesund tiltrekke unge voksne og nødvendig arbeidskraft som vurderer å flytte hit, er det ikke nok med billigere eneboliger og besteforeldre som sitter barnevakt. Vi trenger en oppegående by med urbane impulser. Summen av dem.
Filmfestivalen bidrar på sitt vis.
Ikke glem hva dette betyr
Du skal aldri undervurdere hvor mye selvbilde og identitet betyr. Som senter i regionen er vi gode på handel, maritim teknologi og sjøfart. Vi er cruiseby, konferanseby og festivalby. Alt dette samler oss og forteller noe om hvem vi er.
Du som skal på foreldremøter og har brukt opp feriedagene, er ikke blant dem som ser film fra morgen til kveld i en uke. Kanskje ingenting. Men du vet filmfestivalen finnes.
Du vet den gjør Haugesund litt kulere. At vi ikke heiser på skuldrene eller gir slipp på grunner til å bo her.
For ordens skyld nevnes at Haugesunds Avis er blant sponsorene til Den Norske Filmfestivalen.