Etterpåklokskap er som kjent også klokskap, og det er den Sp-ledelsen må bruke for å reise seg etter nederlaget i stortingsvalget.
Det første Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gjorde da han entret scenen under Sps valgvake natt til tirsdag, var å fastslå at valgresultatet var alt for dårlig. Det gjorde Vedum med særdeles god grunn.
Sp falt fra 13,5 prosent i 2021 til 5,7 prosent. Senterpartiets oppslutning er altså mer enn halvert på fire år. Sps stortingsgruppe reduseres til en tredel av hva den var før valget, fra 28 representanter til 9.
Da hjelper det ikke Vedum at det var den han som ledet Sp til nye høyder etter «katastrofevalget» i 2013, da Liv Signe Navarsete var partileder og resultatet ble 5,5 prosent. Nå har Vedums Sp «rykket tilbake til» start.
Enkelte skuffa medlemmer og tillitsvalgte drøfter årsaken til Sps fall offentlig. Forklaringene varierer fra poster på Facebook om at «Sp var for lite på TikTok i valgkampen» til fete overskrifter i VG: «Lundteigen om Sps katastrofevalg: Holder Vedum ansvarlig».
Partiveteranen Per Olaf Lundteigen mener Vedum «og Geir Pollestad har vært arkitektene bak den omtrentlige politikken som har vært ført i mange år, og har hovedansvaret».
Både TikTok-forklaringen og «alt er Vedum og Pollestads skyld»-forklaringen blir for enkle. Selvsagt bærer partiledelsen alltid det tyngste ansvaret, men opererer ikke i et vakum. Også Stortings-Sp, som Lundteigen har vært en del av, har ansvar.
Sp har viktige spørsmål partiet må finne svar på, framfor å drive pekelek på syndebukker. De 5,6 prosent av velgerne som stemte på partiet, fortjener bedre.
Få partier understreker sterkere enn Sp at det er de folkevalgte i Stortinget som er regjeringas oppdragsgivere.
For det utvalget som nå skal granske partiets «hjerte og nyrer», vil det være interessant å høre Lundteigen og resten av stortingsgruppas syn på om de har evnet å være oppdragsgiver/vaktbikkje for regjeringsfraksjonen. Hvis ikke, hva er årsaken?
Var det politiske håndverket for dårlig da Sp forhandlet regjeringsplattform med Ap? Manglet det en tydelig «bakdør»? Ei tydelig grense for hvor langt Sp kunne stå inne for regjeringas strømprispolitikk, dersom Sp ikke evnet å påvirke Ap? Var det årsaken til at gruppa ikke grep inn tidligere?
Sp tok «bakdøra» og gikk som kjent ut av regjering i protest mot Aps streben etter å gjøre Norge til en del av EUs energiunion. Men var det for seint til å unngå den store skuffelsen hos velgere som stolte på Sps strømpris-løfter i valgkampen 2021? Valgnederlaget tyder på at det var for seint.
Trygve Slagsvold Vedum høstet ingen gevinst av å ha tvunget Ap til å utsette EUs fjerde energimarkedspakke, hvilket var en sann bragd. Støre kvalte det med sitt plaster på strømpris-såret: Norgespris. Og så kom Jens Stoltenberg hjem.
Til tross for at Sp åpenbart har vunnet betydelige seire og preget Ap/Sp-regjeringas distriktspolitikk og jordbrukspolitikk, kan altså skuffelsen på andre områder ha overskygga. Som de nevnte strømprisene. Å ty til allianse med høyresida om «riktige tall» i jordbruksoppgjøret, gagnet heller ikke Sp. Om det var slik at Sp tapte saken for Ap, burde nok det vært kjent.
Partiledelsen og regjeringsfraksjonen har fått mange og tydelige advarsler fra Sp-grasrota underveis. Før kommune- og fylkestingsvalget for to år siden, ba Sp-ordførere tynt om at Ap/Sp-regjeringa måtte ta grep om strømprisene. Fylkesårsmøtene vedtok skarpe resolusjoner om energipolitikken.
Ordfører Eldri Siem i Sp-bastionen Sel i Innlandet, ba også regjeringsfraksjonen være åpne om sine tapte slag i regjering, «for å gi en tilbakemelding til velgerne». Siem ba Sp vurdere regjerings-exit allerede i august 2023.
De fleste ordførerne var dypt bekymret: «Vi trenger strømpris-drahjelp fra regjeringa nå, før valget», sa leder for Sps ordførerforum, ordfører i Indre Østfold, Saxe Frøshaug.
Sps oppslutning falt med 6,2 prosent i 2023-valget, til 8,2 prosent. Senterpartiets nedtur starta altså lenge før Sp var kommet halvveis i sin regjeringsperiode.
Sps gedigne nedtur har altså pågått over år. Ordførere og grasrot har advart. Ble de ikke lyttet til? Fungerer ikke kommunikasjonen innad og partidemokratiet godt nok? Det er noen av de første spørsmålene granskingsutvalget bør finne svar på.
Sp er på et bunn-nivå. Samtidig må Sps representanter på Stortinget stupe inn «høstjakta» – krevende budsjettforhandlinger. Partilederen må samtale godt og grundig med statsministeren. Det fortjener et Lykke til!