Tore Renberg: «Et livsforsøk»

Med «Et livsforsøk» har det lykkes Tore Renberg å skrive en roman som gjør at det kiler i både magen og hjerterota.

SIDDIS: Tore Renberg har gitt ut en rekke bøker, men er kanskje mest kjent for bøkene om Jarle Klepp. Bøkene hans er utgiftt i 26 land, og han har vunnet en rekke litterære priser for sine bøker, blant annet Bokhandlerprisen, P2-lytternes romanpris, og nynorsk litteraturpris. Nå er han aktuell med en ny roman. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet

Tore
Renberg må sies å være en verdig overtaker av tittelen Stavangers store sønn,
etter Alexander Kielland. 

Igjen har han skrevet en slagkraftig og dypt rørende
roman som tar temperaturen på både den øyeblikkelige samtida og den noen tiår
før den.

Roman

Forlag:

Oktober forlag

Utgivelsesår:

2026

«Leseren sendes ut i fritt svev»

Se alle anmeldelser

Selverklært
pikkekspert

Året er
1975 da Agate, tre år gammel, ender dagene som barnehjemsbarn i India og lander
i armene på ekteparet Sølvi Sukkertopp Milde og Kåre Milde. Han er lærer, og
hun har jobb i «oljå». 

Som elleveåring blir Agate valgt ut til å hedre kong Olav
med blomster under avdukingen av et monument over slaget ved Hafrsfjord.

Livet til
Agate går sin gang på kontrastenes sti, fra kranglene med den fire år yngre
lillesøstera Anita om hvordan man ordlegger seg, til russetida på videregående,
da Agate erklærer seg selv pikkekspert.

Videre til studietiden i Bergen, der
hun treffer en 24 år eldre mann med kone og barn, til hun, igjen, lander i
armene til sin utkårede, mannen fra Nederland som turnerer som konsertpianist,
og som skal gi henne to døtre.

Innen det
har Agate selv blitt lærer, senere rektor. Hun setter også grenser annerledes
nå enn før. Hun blir ikke lenger «så sint at hun har lyst til å ballongsprekke».
Blir det for mye, går hun bare.

Upålitelig
forteller

Men ikke la
deg lure av mitt forsøk på å framstille fortellingen kronologisk. I boka skal
vi høyt og lavt, til opptegning av store litteraturhistoriske linjer, analyser
av teaterstykker som har tålt tidens tann, til et oppgjør med woke-kulturen og
danning av nye ord som skal virke inkluderende, og et blikk utenfra på hvor
naive vi nordmenn er i møte med globale kriser som også rammer oss selv.

Renbergs
litterære stil i denne boka gjenspeiler mest av alt Agates ville og uregjerlige
tankespinn. Fortid og nåtid går nærmest inn i hverandre, og personlige og
kollektive minner og opplevelser blir omtrent ett og samme. I 1986 blir den
svenske statsministeren skutt, i 2001 blir Benjamin Hermansen drept, i 2004 blir
en politimann i Stavanger skutt i et bankran, og i 2011 blir ungdommer på Utøya
skutt på. Disse store, alvorlige hendelsene blir imidlertid bare nevnt inni lange
sekvenser av setninger som også inkluderer utsagn om små hendelser i Agates
liv, men som er store nok for henne.

Så ustyrlig
er aktiviteten inni Agates hode at det til tider er umulig å si hvem det er som
fører ordet, om tredjepersonsfortelleren gjengir tankene hennes eller noe hun
sier, eller om det er fortellerens egne ord en leser.

Men
historien er alt annet enn vilkårlig fortalt. Fortelleren virker tvert om svært
opptatt av å framstille dette riktig, dette livsforsøket, velge den riktige
tonen med hensyn til hvor i livsløpet Agate befinner seg: «Greinene er bare, de
strekker seg ut i vinterluften, som lange, brunsorte og forvirrede armer, selv
om et barn ikke ville sagt det med slike ord. Eller?»

Men som i
all annen god litteratur lar heller ikke Renbergs forteller seg fange så lett
som det. For når den mest kjente linja fra den mest populære låten til
Stavangerkameratene, «Bare så du vett det», blir blandet inn i et kapittel som
dekker året 2002, som er 15 år før låta utkom, da bør det gå opp for en at
fortelleren likevel involverer seg i fortellingen. En kan ha grunn til å spørre
seg hvor pålitelig fortelleren egentlig er, etter hvert som fortellerens blanding
av stemmer, inkludert sin egen, framstår mer og mer forførerisk.

For å stramme
stemmesirkuset til enda litt til er replikker skrevet på både (ergerlig
autentisk) stavangerdialekt og bokmål. «Et livsforsøk» er kort sagt ei bok å ha
mange lange samtaler om.

Gammel
kjenning

Verdt å
nevne er også at den skråsikre, Palestina-skjerfkledde kommunistkjekkasen Jarle
Klepp dukker opp igjen her, som Agates langt fra nære klassekamerat. 

Blant
kommunistene hører hun ikke til, og verken de svarte solbrillene, den
buttonsdraperte dongerijakka eller «Fittesatan anarkikommando» imponerer
henne.

Renberg skriver stilsikkert og i et feberhett tempo. Han fremstår
med «Et livsforsøk» som en av vår tids mest allsidige forfattere.