Nå er det latter, glede og nerver et par måneder før sesongstarten i langrenn. Men så blir det brutalt med norske uttak. Mer brutalt enn noen gang.
KLAR TALE: Fra Harald Østberg Amundsen, her fra en landslagssamling på Sofnefjellet før sommerferien. Foto: Heiko Junge / NTB
Hitra Oppdatert lørdag 22. august kl. 08:18
- FIS innfører strengere regler for å redusere Norges dominans i langrenn kommende vinter.
- Norske landslagsløpere reagerer sterkt og bruker ord som «håpløst» og «katastrofalt».
- Bakgrunnen er at Norge får med færre utøvere totalt til en verdenscuphelg og enkelte tilfeller færre utøvere i renn fremover.
Vis mer
FIS FIS Det internasjonale ski- og snøbrettforbundetstrammer nemlig inn overfor langrennsstormakten. Færre løpere kan representere Norge hver verdenscuphelg og ski-ledelsen må stille færre på start.
Harald Østberg Amundsen – langrennsprofilen som stiller til start i det VG+ Sport-sendte Toppidrettsveka – har følgende konklusjon:
– Det er helt håpløst, sier Østberg Amundsen.
Program Toppidrettsveka 2026:Fredag 21. august:
Langløp på Hitra (menn 53 kilometer, damer 32 kilometer): Sendestart i VG+ Sport kl. 17.30 (Konkurransestart menn 17.35, Kvinner 17.50, sendeslutt ca. 21.15)
Lørdag 22. august (to konkurranser):
Brekka Opp (10 km for damer og menn) i Aure: Sendestart i VG+Sport kl. 10.25 (Konkurransestart menn 10.30, Kvinner 10.35, sendeslutt ca. 11.25)
Sprint klassisk i Aure sentrum: Sendestart i VG+ Sport kl. 19.15 (Konkurransestart 19.20, slutt ca. 21.00)
Søndag 23. august:
Finale jaktstart (20 km) i Trondheim sentrum: Sendestart 12.55 (Konkurransestart menn 13.00, Kvinner 14.10, sendeslutt ca. 15.30)
Landslagskollega Emil Iversen sier dette:
– Det er katastrofalt, ja. For oss som er de aller beste, trenger det ikke bety så mye. Men for de nest beste, så kan det være forskjellen på om du får gå ett verdenscuprenn og holder motivasjonen oppe ett år til. Det vil knuse mange drømmer. Det er krise for rekrutteringen, sier Emil Iversen og rister på hodet.
Emil Iversen
Langrennsløper
– Den nordmannen som blir tatt ut sist til en verdenscuphelg er kanskje ikke den som vinner. Men han får muligheten til å bli motivert, bli bedre og kanskje han er den som tar over tronen senere.
Slik påvirkes Norge av nye kvoteregler i verdenscupen:Verdenscuprenn utenfor Norge:
Her kan ski-ledelsen nå – med nye regler – ta ut en total tropp på 12 løpere. En nasjon, også Norge kan melde på en ekstra løper dersom løperen vant skandinavisk cupskandinavisk cupSkandinavisk cup er nivået under verdenscupen. Sist sesong vant nordmannen Even Solem Michelsen. sist sesong eller leder den skandinaviske cupen underveis i sesongen.
Til sammenligning stilte Norge med 15 herreløpere fordelt på tre konkurranser til verdenscupåpningen i Finland for et snaut år siden.
PS: Det betyr at vinneren av verdenscupen sammenlagt ikke har en egen personlig friplass i påmeldingen av den totale norske troppen. Vinneren av verdenscupen sammenlagt sist sesong ble Johannes Høsflot Klæbo.
Til selve rennene er det samme kvote som før. Seks løpere får gå i Norges grunnkvote til hvert renn og her har vinneren av av verdenscup og Skandinavisk cup personlig friplass før julav verdenscup og Skandinavisk cup personlig friplass før julDet er to norske løpere som har friplass som vinnere av Skandinavisk cup og verdenscup sist vinter. De to er: Even Solem Michelsen og Johannes Høsflot Klæbo. . Norge kan dermed melde på maksimalt åtte utøvere.
Verdenscuprenn i Norge:
Til verdenscuprenn i Norge kan ski-ledelsen melde på en totaltropp på 18 løpere per kjønn. Det er langt færre enn tidligere. Under verdenscupen i Trondheim desember 2025 tok Norges Skiforbund ut hele 44 utøvere (23 kvinner og 21 menn). I tillegg kan Norge stille med ti utøvere på start, mot 12 tidligere.
PS: Vinner av verdenscupen og skandinavisk cup sist sesong, eller lederen av cupene underveis i sesong, har ikke personlig friplass til nasjonale verdenscuprenn.
– Du kan få noen veldig kjedelige uttaksrunder og dette vil spesielt gå utover dem som har én fot å stå på, som spesialistene i en stilart eller dem som bare går sprint, sier landslagstrener Eirik Myhr Nossum til VG.
- Frykten blant utøvere nå er at ledelsen må prioritere i rennhelger der det gås tre konkurranser. For eksempel hvis det er en relevant øvelse som fungerer som uttaksrenn til VM i Falun i 2027.
- Det kan gå kraftig på bekostning av hvem man velger til den minst prioriterte øvelsen samme rennhelg og ikke de beste til enhver øvelse.
– Hvis det er klassisk sprint på programmet, må egentlig verdens beste i den øvelsen gå. Når vi kan ta ut færre utøvere til hver verdenscuphelg, så reduserer man den muligheten hvis klassisk sprint betyr minst i en mesterskapssesong.
– Det er synd for langrennssporten, fordi man vil hele tiden vite at de aller beste i hver øvelse er på start.
Sett Petter Northugs siste stunt?
Så hva burde FIS ha gjort?
Iversen sier at én løsning kan være å bidra mer økonomisk til mindre nasjoner.
Iversen påpeker at det til årets sesong er ansatt nordmenn i trenerapparatet til både Tyskland og Finland, noe han mener er positivt fordi de kjenner til treningsmetodene i Norge.
Trønderen mener den norske treningskulturen må deles med andre nasjoner.
– Det er et veldig enkelt opplegg, men krever mye arbeid over tid. Det er en livsstil å være skiløper i Norge.
Dette svarer FIS om kritikken fra Iversen og Amundsen:
Michal Lamplot er renndirektør i FIS. Han sier til VG at kvotesystemet eksisterer for å holde antallet utøvere på start under kontroll, som sikrer et startfelt de kan håndtere.
Han sier også at kvoter er verktøy for å begrense andelen topplasseringer for noen få nasjoner, som sørger for bred og balansert internasjonal representasjon på øverste nivå.
Lamplot sier at begrensningen på antall påmeldte utøvere til en rennhelg handler om en utvikling mot utøvere som er mer anvendelige, som kan klassisk og fri teknikk, men også håndterer distanse og sprint.
Denne begrensningen henger også sammen med reduksjonen i støtteapparat for kommende sesong, skriver han til VG.
Lamplot kommenterer de nye reglene (se faktaboks) i verdenscuprenn slik:
– Disse begrensningene er ansett som tilstrekkelig nok for alle nasjoner, Norge inkludert, til å velge ut sine beste utøvere.
Lamplot sier at det generelle kvotesystemet ennå ikke er endret fra før av. Den eneste endringen for Norge er kvoter i verdenscuprenn arrangert i Norge.
Der kan altså Norge stille med ti nå mot 12 utøvere før. Der er FIS’ justering til for å støtte opp om mer balanserte renn.
– Vi må huske på vårt hovedmål når vi fatter avgjørelser i FIS, som er å sørge for at langrenn fortsetter å vokse som en global disiplin. Da må vi sørge for attraktive og spennende konkurranser som respekterer maktbalansen mellom nasjonene, men også sørger for å få frem utøvere for fremtiden fra så mange land som mulig.
– Kvotesystemet er en av mekanismene der vi prøver å få til den balansen. Jeg skjønner at situasjonen gjør at det blir ekstremt vanskelig å gjøre seg fortjent til en plass på det norske laget til verdenscup. Men vi må se det større bildet og forstå at målet med kvotesystemet ikke er å ødelegge utviklingen av langrenn i Norge, men sørge for bredere deltakelse verden rundt.
Vis mer