Buss, Sjåfør | Busskaoset er ikke kommet over natta

Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nordlys har helt rett i at det må ryddes opp i busskaoset. Men skal vi rydde opp, må vi også tørre å diskutere hvorfor vi har havnet her.

Den krisen bussbransjen står i i dag, er varslet. Fagforeningene og ansatte har over mange år pekt på utfordringene med rekruttering, arbeidstid, delte skift og lange arbeidsdager.

Jeg skrev selv tidligere i Nordnorsk debatt om en bussbransje i fritt fall og hva som må til for å snu utviklingen.

Når vi nå ser hvilke summer Tide må betale i bøter fordi oppsatte avganger ikke blir kjørt, er det betimelig å spørre: Kunne noen av disse pengene vært brukt tidligere på tiltak som gjorde det lettere å rekruttere og beholde sjåfører?

For dette handler ikke bare om lønn.
Den nye generasjonen arbeidstakere stiller andre – og etter mitt syn helt rimelige – krav til arbeidslivet. De ønsker å være til stede når barna kommer hjem. De ønsker å delta på fotballtrening, foreldremøter og familieliv. Både mor og far forventer i dag å kunne delta aktivt i barnas oppvekst.

Da blir det vanskelig å konkurrere om arbeidskraften dersom arbeidsdagen består av lange skift, flere timers ubetalt uttrekk midt på dagen og arbeidstider som gjør familielivet vanskelig å få til.

Min generasjon aksepterte kanskje i større grad slike arbeidstidsordninger. Det betyr ikke at neste generasjon skal gjøre det samme.

Vi ser unge mennesker komme inn i bussbransjen, prøve yrket og deretter konkludere med at arbeidstiden griper for mye inn i privatlivet. Så velger de et annet yrke. Det hjelper lite å utdanne stadig flere sjåfører dersom vi ikke klarer å beholde dem.

Mange tiltak er forsøkt, og noen har fungert. Men til slutt kommer vi ikke utenom det grunnleggende: akseptable arbeidstider og betaling for den tiden arbeidsgiver i praksis disponerer av dagen din – også mellom skiftene.

Og her ligger også et ansvar hos oppdragsgiverne. Når nye anbud og kontrakter skal utformes, kan ikke eneste mål være å produsere flest mulig rutekilometer til lavest mulig pris.
Kontraktene må også legge til rette for arbeidstidsordninger som gjør bussjåføryrket attraktivt for neste generasjon.

Skal vi få et stabilt kollektivtilbud i Troms, må fylkeskommunen, operatørene, politikerne, administrasjonen og de ansatte finne løsningene sammen.

Fagforeningene sitter på betydelig kunnskap om hvordan arbeidshverdagen faktisk fungerer.

Vi venter gjerne på invitasjonen til gode refleksjoner og omforente løsninger.

For bussene kjører ikke av seg selv. Skal passasjerene kunne stole på at bussen kommer, må vi først sørge for at det finnes sjåfører som ønsker å sitte bak rattet.