Kort fortalt

Tolletaten har gjort nærmere 900 beslag av ulovlige peptider hittil i år. 

Stoffene markedsføres for muskler, vektnedgang, hormoner og restitusjon. 

Eksperter advarer om svak dokumentasjon, ukjent innhold og helserisiko. 

Sats har registrert 150 bekymringssamtaler og gjennomført 15 dopingtester i år. 

Ulovlig import kan føre til beslag og i alvorlige tilfeller anmeldelse.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Tolletaten ser en kraftig økning i personer som bestiller ulovlige peptider på nett.

Hittil i år har etaten gjort nærmere 900 beslag. Til sammenlikning ble det gjort rundt 1000 beslag i hele 2025 og rundt 600 i 2024.

Peptider er korte kjeder av aminosyrer. Enkelte syntetiske peptider kan være dopingmidler og brukes for å påvirke muskler, fettforbrenning, hormoner eller restitusjon.

STOPPES I POSTEN: Mange av peptidene Tolletaten beslaglegger, er bestilt på nett fra utlandet og sendt som pakker i posten. Foto: Tolletaten

Også på treningssenteret er peptidene blitt et samtaletema.

– Kan være hvem som helst

Fredag morgen er Iver Tangen (23) og Aleksander Belij (21) allerede i gang blant vekter og apparater i Sats Nydalens lokaler. Begge kjenner til peptider, men ingen av dem sier de bruker det selv.

Tangen sier han har vært nysgjerrig, men ikke på å prøve selv.

Belij sier han kjenner til gutter som bruker peptider.

– De ser bedre ut enn de gjorde før. Spesielt de som har tapt en del vekt på peptider, sier Belij.

SER PRESS: Iver Tangen (i svart) og Aleksander Belij sier de ikke selv opplever stort kroppspress, men tror sosiale medier kan gi mer press på utseende blant yngre. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

Tangen mener peptider skiller seg fra steroider på én viktig måte:

– Med steroider så kan du se veldig lett hvem som boler, men på peptider er det nesten helt umulig. Det kan være hvem som helst. 

– Ikke bevist å fungere

Pieter Cohen, førsteamanuensis ved Harvard Medical School og overlege ved Cambridge Health Alliance, advarer mot å forveksle nysgjerrighet med dokumentert effekt.

– Disse produktene er ikke bevist å fungere hos mennesker, sier Cohen til DinSide.

Ifølge Cohen finnes det enkelte dyrestudier for noen peptider, men dokumentasjonen er svært svak.

KAN BLI ANMELDT: Peptider selges ofte via nettbutikker, men Tolletaten advarer mot å bestille slike produkter fra utlandet. Foto: Tolletaten

Han er bekymret for at folk kjøper peptider i sprøyteform på nett og setter dem selv.

– Bruk av uprøvde injiserbare peptider utsetter forbrukere for ukjent risiko uten dokumentert gevinst, sier Cohen.

Ifølge overlegen er den mest umiddelbare risikoen infeksjon. 

– Vi har ingen data på langtidsvirkningene til disse produktene, sier Cohen.

– Kan en forbruker vite om et uregulert peptidprodukt faktisk inneholder det etiketten sier?

– Nei.

TESTER: Journalist Renold Terisen Christopher får prøve testen som avslører doping. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

Hører det oftere

Også Steroideprosjektet ved Oslo universitetssykehus merker utviklingen.

Steroideprosjektet er en veiledningstjeneste for personer som bruker eller har brukt anabole steroider.

– Det siste året har jeg opplevd en påfallende økning i antallet som forteller at de også bruker ulike peptider, sier prosjektleder Christine Wisløff, til DinSide.

Hun understreker at peptidbruk ikke registreres systematisk hos dem, og at hun derfor ikke har eksakte tall.

– Kombinasjonsbruk med steroider framstår som langt vanligere nå enn for noen år siden. Tidligere hørte jeg svært sjelden om denne typen produkter i samtalene våre, sier Wisløff.

Hun er særlig bekymret for at flere bruker ulike preparater samtidig.

– Bruken ser ut til å bli mer normalisert, sier Wisløff.

– Egen forsøkskanin

Sofie Christensen i Antidoping Norge kjenner igjen utviklingen Tolletaten beskriver.

Hun sier peptider har gått fra å være et nisjefenomen til å bli mer synlig i vanlige treningsmiljøer. Gjennom Dopingkontakten får de flere henvendelser fra personer som vurderer bruk, bruker peptider eller opplever bivirkninger. De har også fått henvendelser fra bekymrede foreldre.

VISER DBS-TEST: Sofie Christensen fra Antidoping Norge og Vegard Ølstørn fra Sats demonstrerer DBS-testen som brukes for å avsløre doping, for DinSide-journalist Renold Terisen Christopher. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

Christensen mener sosiale medier har senket terskelen.

– Det snakkes positivt om peptider og det snakkes om egne erfaringer. Noen stoler mer på det enn hva som faktisk er fakta. 

Hun peker på at peptider omtales åpent i podkaster, på Snapchat, Instagram og TikTok.

– Det har ikke alltid rot i
virkeligheten. Det er gjort begrenset forskning på flere av disse peptidene, og
vi vet fortsatt for lite til å kunne si at dette er trygt for mennesker å
bruke, sier Christensen til DinSide.

150 samtaler på Sats

Hos Sats har alle de 78 senterlederne fått oppdatert kurs fra Antidoping Norge.

Hittil i år er det registrert 150 bekymringssamtaler med medlemmer over 18 år, forteller Vegard Ølstørn, ansvarlig PT i Sats.

Slike samtaler kan komme etter endringer i kropp, treningsmønster eller oppførsel.

– Hvis et medlem på kort tid endrer kroppsfasong mer enn vi tenker er naturlig, kan det gi grunn til bekymring. Det samme gjelder hvis noen plutselig trener mye oftere enn før, for eksempel morgen og kveld, sier Ølstørn til DinSide.

Sats har hittil i år gjennomført 15 dopingtester. To har vært positive. I tillegg har én person nektet å signere på at vedkommende kan dopingtestes. Det behandles som en positiv test.

JOBBER MOT DOPING: Sofie Christensen fra Antidoping Norge og Vegard Ølstørn fra Sats jobber med forebygging og testing av doping på treningssentre. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

De positive testene gjaldt steroider, ikke peptider.

– 15 tester i år høres lite ut i en kjede med 78 sentre?

– Testene gjøres ikke tilfeldig. For oss er det forebyggende det viktigste, sier Ølstørn.

Han sier Sats trapper opp med samtaler og testing der det kommer tips, eller der ansatte ser grunn til bekymring.

Kan bli anmeldt

Mange av peptidene Tolletaten stopper, er bestilt på nett fra utlandet og sendt som pakker i posten.

– Legemidler privatpersoner bestiller fra utlandet, er som hovedregel ulovlige å innføre til Norge. Varene kan bli beslaglagt og tilbakeholdt. Avhengig av saken kan forholdet også bli fulgt opp videre av relevante myndigheter. 

Det sier Sondre Hammerstad, seksjonssjef på Østlandsterminalen i Tolletaten, til DinSide.

I mer alvorlige tilfeller kan slike saker føre til anmeldelse, blant annet ved beslag av dopingmidler.

Hos Antidoping Norge håper Sofie Christensen at enklere tester kan gjøre det mulig å kontrollere mer framover.

– Hvis det kan være avskrekkende og hindre bruk, så absolutt, sier hun.

– Hvorfor ikke jukse?

I styrkerommet på Sats Nydalen spør vi Iver Tangen (23) og Aleksander Belij (21) om peptidbruk er juks.

– Det er kanskje litt juks, men hvorfor ikke jukse, liksom? sier Belij.

Tangen er mer usikker.

– Det er ikke juks, men … kanskje litt, sier han.

DAGLIG RUTINE: Iver Tangen og Aleksander Belij trener hver dag på Sats Nydalen. For dem handler trening både om styrke, utseende og psyke. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

Han beskriver stoffene som interessante, men understreker at han ikke vil teste dem selv.

– Jeg syns det virker som en litt spennende type forskning, men det er selvfølgelig veldig nytt. Å eksperimentere på seg selv er kanskje ikke det lureste, sier Tangen.