Estlands tidligere statsminister, far til EUs utenrikssjef Kaja Kallas – Siim Kallas – er død.

LANG KARRIERE: Siim Kallas hadde en rekke sentrale verv både hjemme i Estland og i EU. Foto: Ints Kalnins / Reuters / NTB

Siim Kallas døde natt til lørdag, 77 år gammel. Det melder den estiske kringkasteren ERR.

Dattera bekrefter dødsfallet.

«Det er med sorg jeg må meddele at min kjære far, Siim Kallas, døde i natt», skriver Kaja Kallas på Instagram, til et bilde av de to.

En rekke fremtredende politikere har uttrykt kondolanse i kommentarfeltet, blant dem Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

Fra Tallinn til Brussel

Siim Kallas var Estlands utenriksminister fra 1995 til 1996 og finansminister fra 1999 til 2002, før han ble statsminister fra 2002 til 2003.

Da Estland ble medlem av både EU og Nato i 2004, tok Kallas steget fra nasjonal til europeisk politikk.

Han ble landets første EU-kommissær 1. mai 2004.

I åra som fulgte i EU-kommisjonen fikk han blant annet ansvar for økonomiske og monetære spørsmål, samt administrative spørsmål, revisjon og bedrageribekjempelse.

Han ble også en av visepresidentene i EU-kommisjonen under José Manuel Barroso, som ledet kommisjonen fra 2004 til 2014.

Kallas vendte tilbake til Estland samme år som dattera ble valgt inn i Europaparlamentet.

FAR OG DATTER: Siim Kallas, ved siden av dattera Kaja, i 2016. Foto: Raigo Pajula / AFP / NTB

Fulgte i farens fotspor

Siden har dattera selv tatt steget helt opp i europeisk toppolitikk. Etter å ha vært Estlands statsminister fra 2021 til 2024, ble Kaja Kallas EUs utenrikssjef og visepresident i EU-kommisjonen.

I den rollen har hun vært en av EUs tydeligste pådrivere for å øke presset mot Russland og skjerpe sanksjonene mot landet etter fullskalainvasjonen av Ukraina.

Under Kallas har EU vedtatt flere nye sanksjonspakker rettet blant annet mot russisk energi, banker, militærindustrien og den såkalte skyggeflåten.

Fortsatte i politikken

Siim Kallas var en av grunnleggerne av Reformpartiet i 1994 og partiets mangeårige leder.

Han stilte som kandidat, men lyktes ikke med å bli valgt til Estlands president i 2016.

I 2018 tok dattera over ledelsen av Reformpartiet.

I mars 2019 vendte veteranen tilbake til rikspolitikken og ble valgt inn i den estiske nasjonalforsamlingen.

To dager etter at dattera 26. januar 2021 ble Estlands første kvinnelige statsminister, valgte den daværende 72-åringen å gå av som visepresident i det estiske parlamentet, men fortsatte som medlem av nasjonalforsamlingen.

I 2024 trakk han seg fra dette vervet av helsegrunner.