- Sebastian Aateigen ble nektet sykepenger av Nav, til tross for at fastlegen hadde sykmeldt ham.
- Navs sjeflege, Tor Harald Christiansen, sier at Nav vurderer om lovens vilkår for sykepenger er oppfylt.
- Torgeir Hoff Skavøy fra Norsk forening for allmennmedisin advarer om at dette kan skape mistillit til legens medisinske vurdering.
Vis mer
VG har fortalt om Sebastian Aateigen, som fikk avslag på sykepenger selv om fastlegen hadde sykmeldt ham.
Nav mente at den reduserte funksjonsevnen hans ikke klart skyldtes sykdom.
Sebastian Aateigen med sønnen Storm. Foto: Elisabeth Altenborg
Selv om legen sykmelder, er det Nav som vurderer om pasienten har rett til sykepenger.
– I en del tilfeller oppfattes det som helt urimelig, sier Torgeir Hoff Skavøy.
– Det sitter en saksbehandler langt unna som ikke har møtt pasienten, men som fatter et vedtak på bakgrunn av skriftlig materiale. Og ofte er bildet mye mer sammensatt enn det som kommer frem i det skriftlige materialet.
– Oppleves det som en mistillit til legens medisinske vurdering?
– Ja, mange fastleger opplever det nok sånn, sier Skavøy.
Hvem skal avgjøre?
For Sebastian Aateigen handler ikke dette bare om sykepenger, men om et prinsipielt spørsmål:
– Hvis legen mener at du er syk og arbeidsufør, men Nav mener at sykdommen din ikke «klart skyldes sykdom»: Hvem er det da som egentlig skal avgjøre om du er syk? Nav eller legen?
Evita Aslaksrud (26) og Sebastian Aateigen (32) sammen med sønnen Storm, som måtte opereres etter fødselen. Foto: Elisabeth Altenborg / Elisabeth Altenborg
– Dette kan være en hårfin balansegang, sier Skavøy:
– I noen tilfeller kan det være en svært tynn grense mellom at Nav begynner å gjøre medisinske vurderinger når de vurderer om kravene i folketrygdloven folketrygdloven En lov som regulerer rettigheter til trygdeytelser som sykepenger, pensjon og andre sosiale stønader.er oppfylt.
– Overprøver ikke legen
Nav har både rett og plikt til å overprøve sykmeldingen dersom de er i tvil om vilkårene i loven er oppfylt. Det har Høyesterett Høyesterett Den øverste domstolen i Norge som har myndighet til å ta endelige avgjørelser i rettssaker.slått fast.
Dette er vilkårene, ifølge et rundskrivrundskrivEt dokument som gir retningslinjer eller informasjon om hvordan en lov eller regel skal forstås og praktiseres. til folketrygdlovens paragraf 8-4:
- Personen må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse.
- Personen må ha en sykdom eller skade.
- Det må være klart at det er nettopp sykdommen eller skaden som er årsaken til at personen ikke kan jobbe.
– Hvor mener Nav at denne grensen går?
– Nav overprøver ikke legens medisinske vurderinger, skriver sjeflege i Nav, Tor Harald Christiansen, i en e-post til VG.
– Navs oppgave er å vurdere om vilkårene for sykepenger etter folketrygdloven er oppfylt. Det innebærer blant annet å vurdere om den medisinske dokumentasjonen gir tilstrekkelige opplysninger til å sannsynliggjøre at vilkårene i loven er oppfylt.
Christiansen poengterer at legen har ansvar for den medisinske vurderingen og beskrivelsen av hvordan helsetilstanden påvirker funksjons- og arbeidsevnen, som er en viktig del av grunnlaget for Navs vurdering.
– Vi jobber for å få til et enda bedre samarbeid med legene på dette området, blant annet gjennom kurs i sykmeldingsarbeidsykmeldingsarbeidProsessen og praksisen rundt å vurdere og utstede sykmeldinger for pasienter. og dialog. Målet er å skape en felles forståelse av hvilke opplysninger Nav trenger, og hva som skal til for at den sykmeldte kan komme tilbake i arbeid, sier han.
Sjeflege i Nav, Tor Harald Christiansen. Foto: Privat
I fjor behandlet Nav til sammen 3,4 millioner sykepengesøknader.
Sjeflegen anslår at Nav innvilger 95 til 97 prosent av alle søknadene om sykepenger.
– Vi er pålagt å vurdere de medisinske opplysningene opp mot folketrygdloven. Det er viktig for tilliten til ordningen at loven følges og at vi har god kontroll på dette området, skriver han.
Christiansen understreker at leger er noen av Navs viktigste samarbeidspartnere.
Legen prioriterer pasienten
I tilfeller der Nav innhenter mer dokumentasjon fra legen, ber de først og fremst om det uredigerte journalnotatet journalnotatet En skriftlig oppføring i en medisinsk journal som dokumenterer en konsultasjon mellom lege og pasient.fra den aktuelle konsultasjonen da pasienten ble sykmeldt, beskriver Skavøy.
Problemet er at journalnotatet først og fremst er skrevet med tanke på medisinsk behandling – ikke nødvendigvis for å dokumentere alle vilkårene Nav senere skal vurdere, mener han.
– Vi vurderer det medisinske som det viktigste; å sikre pasienten god behandling og dokumentere det på en ordentlig måte. Men tiden strekker ikke alltid godt nok til. Så dokumentasjonen av funksjonsnedsettelsen og vilkårene for sykepenger kan av og til være mindre utfyllende enn det Nav mener burde ha vært på plass, sier Skavøy.
– Vi har stadig pågående diskusjoner med Nav om hva som er tilfredsstillende dokumentasjon. Hvor store krav skal stilles til dokumentasjonen når dette først og fremst er en medisinsk journal? Vi driver medisinsk behandling og gjør medisinske vurderinger.
Samtidig etterspør Nav sjelden flere tilleggsopplysninger eller utdypinger fra legen, sier han.
– Da kommer ikke situasjonen pasienten til gode. Pasientrettslig Pasientrettslig Relatert til rettighetene som pasienter har i helsevesenet.
kan man havne litt mellom to stoler.
– Nav har en selvstendig plikt
Vi skal alltid vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst etter forvaltningslovenforvaltningslovenEn norsk lov som regulerer hvordan offentlige myndigheter skal behandle saker og fatte vedtak., skriver Christiansen fra Nav til VG.
– Skavøy sier at Nav ofte legger stor vekt på det uredigerte journalnotatet fra konsultasjonen, men sjelden ber legen om å utdype eller supplere vurderingen før vedtak fattes. Hvorfor får ikke legen eventuelt anledning til å utdype før et avslag?
– Nav har en selvstendig plikt til å innhente opplysninger, og skal alltid vurdere om det er behov for dette før vi treffer en avgjørelse. I saker som dette er det særlig de tidsnære bevisenetidsnære beviseneBevis som er samlet inn nær tidspunktet for en hendelse, og som derfor anses som mer pålitelige. som skal tillegges vekt. Derfor kan Nav i noen tilfeller innhente relevante utdrag fra journalnotatet for å opplyse saken, svarer Christiansen i e-posten.
– Nav har en selvstendig plikt til å innhente opplysninger, og skal alltid vurdere om det er behov for dette før vi treffer en avgjørelse, skriver Tor Harald Christiansen. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB– Ganske fremmedgjørende
Dialogen med Nav i slike saker oppleves som «ganske fremmedgjørende», beskriver Skavøy:
– Brevene er ikke akkurat kjærlige i tonen. De er ganske harde og rett på sak.
Legene mottar standardiserte brev der Nav ber om det uredigerte journalnotatet fordi de er i tvil om grunnlaget for sykmeldingen.
De får ikke nødvendigvis vite hvorfor Nav har valgt å undersøke saken nærmere, oppgir Skavøy. Han mener at dette forsterker følelsen av mistillit.
– Da får legen automatisk en følelse av at man må stå til rette og forklare seg. Samtidig kan legen sitte med utfyllende informasjon som kan svare ut det som Nav mener at burde foreligge.
Skavøy mener at bedre dialog er en løsning.
– Nav må vurdere saken ut fra den dokumentasjonen som foreligger, og har i utgangspunktet tillit til at sykmelder gir de opplysningene som er relevante og nødvendige. Når vi ber legen om å sende oss informasjon, skal vi begrunne hvorfor vi trenger det. Det store omfanget av saker gjør det nødvendig å benytte brevmaler brevmaler Standardiserte brev som brukes for å effektivisere kommunikasjon, ofte med faste formuleringer.ved innhenting av medisinske opplysninger, svarer Christiansen.
– Det er et mål for oss å bruke et klart, enkelt og forståelig språk når vi kommuniserer skriftlig – noe vi kontinuerlig jobber med å forbedre, skriver sjeflegen i Nav.
Les også: Så sier Nav nei til sykepenger