– Mine tre brødre og mine tre søstre døde av kreft. Moren og faren min døde av kreft. Og nå har jeg beinmargskreft med spredning.
Earl Tassin (81) sitter i ørelappstolen hjemme i det beskjedne huset han deler med kona Theresa (78) i småbyen St. James – langs Mississippis bredder i Louisiana.
I nesen har hun plastslanger som er koblet til en pustemaskin. Også hun ble rammet. Brystkreft. Så kronisk bronkitt.
Da barna vokste opp, pleide dette å være et ganske livlig nabolag.
Nå står de fleste husene tomme. Flere naboer har dødd av kreft.
På hver side av Earl og Theresas hus står en stor fabrikk. Røyken stiger ut av pipene.
– Noen morgener er det så ille at jeg ikke kan gå ut. Luften er disig og lukter sterkere enn ammoniakk, sier Earl.
– Velkommen til Cancer Alley!
Det startet
på 1970-tallet.
Petroleumsindustrien begynte å etablere seg i et konsentrert område; et strekk på 13 mil langs elven mellom byene Baton Rouge og New Orleans.
I dag finnes det over 200 petrokjemiske anleggpetrokjemiske anleggFabrikker som lager kjemikalier fra olje og gass. De fleste selskapene i Cancer Alley lager råstoffer til plast, gummi og isopor, som brukes i blant annet bilindustrien. , oljeraffinerier og kjemiske fabrikker her.
Norske Yara, som delvis eies av den norske staten, var i forhandlinger om å kjøpe en ammoniakkfabrikk i området inntil nylig. Mer om det senere.
Samtidig som industrien boomet, ble mistenkelig mange av innbyggerne syke. Så mange fikk kreft at området fikk kallenavnet «Cancer Alley».
Mange fikk også astma, bronkitt og eksem.
Så begynte kvinnene å fortelle om spontanaborter. Dødfødsler. Alle de for tidlig fødte babyene.
Var det noe i luften de pustet, vannet de drakk eller maten de spiste?
I tiår har forskere stilt dette spørsmålet. Flere peker på samme årsak:
Farlige kjemikalier som slippes ut av fabrikkene. De høye konsentrasjonene av utslipp har skapt en økt kreftrisiko i området.
Dette fant forskerne i Cancer Alley
- Human Rights Watch har dokumentert forhøyet risiko for kreft og luftveisplager i Cancer Alley.
- Ifølge ProPublicas analyser har deler av Cancer Alley 47 ganger høyere risiko for å få livslang kreft enn hva som er ansett som normal risiko etter Environmental Protection Agency (EPA)Environmental Protection Agency (EPA)Statlig organ i USA som har ansvar for å beskytte menneskers helse og miljøet sine nivåer.
- Eksponering over lang tid øker risikoen.
- Risikoen for prematur fødsel og lav fødselsvekt er opptil 36 prosent høyere i de mest forurensede områdene av Cancer Alley, ifølge en studie fra 2024. Spontanabort og dødfødsler er ikke vitenskapelig dokumentert, men mange kvinner i området forteller at de har opplevd det.
- Området er utsatt for utslipp av stoffer fra kjemisk industri, som etylenoksid og kloropren, som brukes til å lage plast, gummi og isolasjon. Stoffene forurenser luften.
- Trolig er luften giftere enn det myndighetene tidligere har rapportert, ifølge AP, som viser til en studie fra 2024 der forskere målte luften og dokumenterte 20 ganger høyere etylenoksid-nivåer i sørøst-Louisiana enn tidligere anslått.
- Ifølge ProPublica er svarte innbyggere ekstra utsatt, ettersom området er gamle plantasje-områder der mange etterkommere er blitt boende. Flere av disse har ikke råd til å flytte et annet sted.
Vis mer
Fabrikkene i Cancer Alley nekter skyld.
I uttalelser til internasjonale medier forsvarer selskapene seg med at prosjektene deres følger alle lover og regler, og at de har innført omfattende miljøtiltak.
Nå, under president Donald Trump, har flere av dem fått fritak fra å følge loven som skal sikre ren luft.
Det er en del av en større politisk strategi: Trump har «drill, baby, drill» som slagord, og fjerner klima- og miljøkrav han mener hemmer industrien.
– Hver dag jeg gikk ut døren,
fikk jeg astmaanfall.
Kaitlyn Joshua (34) dytter sønnen Liam (2) på husken i hagen i en forstad til Baton Rouge i Louisiana.
Inntil nylig bodde familien i småbyen Geismar ved Mississippi-elven. Ektemannen kommer derfra, og det var der de skulle slå seg ned.
Men stedet gjorde Kaitlyn syk.
– Vi bodde nærme fabrikkene. Jeg måtte gå med pustemaskin.
I 2021 opplevde hun en spontanabort i uke åtte av svangerskapet, så en ny i uke elleve året etter.
Hun ble kjent over hele USA for å fortelle sin aborthistorie.
Hun er blitt kåret til «Årets kvinne» av magasinet Glamour og sto for et par år siden på scenen med daværende president Joe Biden.
Foto: Phelan M. Ebenhack / AP / NTB
Kaitlyn, blødende og med store smerter, ble avvist på flere sykehus. Louisiana hadde nylig innført abortforbud, og legene turte ikke å gjøre en utskrapningutskrapningEn medisinsk prosedyre for å fjerne vev fra livmoren. av det døde fosteret i frykt for å bryte loven.
I dag er hun overbevist om at spontanabortene ikke var tilfeldig.
– Jeg vet om så mange kvinner i «Cancer Alley» som har opplevd spontanaborter, sier Kaitlyn til VG.
– Til slutt skjønte jeg det, at det er på grunn av forurensningen.
Hun og mannen hadde allerede en datter, men ville ha flere barn. De forsto at det ikke ville skje om de ble boende.
– Jeg måtte flytte fra «Cancer Alley». Jeg ble for syk.
De valgte et hus med mange mils avstand til nærmeste fabrikk.
Kaitlyn ble gravid med Liam – og astmaanfallene stanset.
– I dag er jeg helt frisk.
34-åringen jobber i en organisasjon som informerer om helserisikoene i Cancer Alley.
De kjemper mot giganter med mektige forbindelser og milliardinvesteringer.
– Det er en farlig jobb. Fabrikkeierne vil ikke at folk skal vite. Så det er først nå vi ser at mange i lokalsamfunnet våkner opp.
I grendehuset i St. James trekker gjestene et lodd på vei inn. Det er premier, gratis mat og «Amazing Grace»-allsang denne kvelden, men agendaen er alvorlig:
Hvordan skal de stanse utslippene? Og hvordan skal de forhindre at flere fabrikker etablerer seg her?
Sharon Lavigne har innkalt til møte. Hun er kjent som den største motstandskvinnen i Cancer Alley, og leder av den ideelle organisasjonen RISE St. James.
– Alle her kjenner noen
som har kreft,
eller de har kreft selv.
Hun står midt i et omfattende søksmål mot et ledende industriselskap fra Asia, som vil bygge en enorm fabrikk for produksjon av plastråstoff i Cancer Alley. I seks år har Lavigne klart å utsette første spadetak.
Hun sier hun allerede har stoppet tre fabrikker. Nå skal hun til Asia for å møte aksjonærer fra andre fabrikker som vil etablere seg i nærmiljøet hennes.
Det er ikke bare asiatiske giganter som ser til Cancer Alley. Også Norge.
Siden juletider har det norske kunstgjødselselskapet YaraYaraStort norsk Norsk Hydro-avknoppet kjemikonsern og verdens største leverandør av mineralgjødsel (kunstgjødsel). Den norske staten eier 36 prosent av aksjene. vært i forhandlinger om å kjøpe seg inn i et svært ammoniakkanlegg på Sharon Lavignes hjemplass St. James i Cancer Alley.
I slutten av juni trakk de seg og hele prosjektet ble skrinlagt.
Hva visste Yara om helseplagene innbyggerne rapporterer om?
Kaia Jarlsby, pressetalsperson i Yara, sier til VG at de ved alle potensielle investeringer gjør «grundige aktsomhetsvurderinger» og vurderer menneskerettigheter.
Grunnen til at Yara trakk seg i Cancer Alley, var økonomisk og strategisk, oppgir hun. Prosjektet var blitt for dyrt.
Langs bilveiene i St. James pågår det en informasjonskrig mellom dem som kjemper mot fabrikkene, og dem som støtter dem.
«Giftig gass dreper babyer», hevder et skilt.
Litt lenger ned i veien står et annet:
«Vi vil ha arbeidsplasser og skatteinntekter, ikke betalte demonstranter».
Grendehuset i St. James er fullt av afroamerikanere denne kvelden.
Dette er gamle plantasjeområder, og mange her er etterkommere etter slaver. De føler sterk tilhørighet til elvebreddene, og for mange er det uansett for dyrt å flytte et annet sted.
– Vi er redde for å dø, men vi kan ikke flytte. Dette er hjemmet vårt, sier Lavigne.
Den eneste hvite mannen i rommet tar ordet:
– Dette er ikke bare et forurensningsproblem, det er et raseproblem, sier Michael Hopping (78).
Han har først nå fått øynene opp for hva fabrikkene gjør, sier han. Det skal ha kostet ham vennskap.
– Mine forfedre
var slaver.
– Vi har bodd her i ti generasjoner. Skal vi bare forlate kulturen og arven som våre forfedre kjempet for?
Jo Banner viser oss rundt på den gamle plantasjen Whitney, som er blitt gjort om til museum om slavetiden.
Hun leder den ideelle organisasjonen The Descendants Project, som kjemper for svartes rettigheter og bedre klima i Cancer Alley.
– Folk sier vi kan takke oss selv, at vi røyker, frityrsteker maten og ikke beveger oss nok. Lobbyister kaller Cancer Alley en myte. Men all forskning viser at fabrikkenes utslipp har skylden.
Banner reiser rundt i verden, til FN og EU, i et forsøk på å redde lokalsamfunnet. I hånden har hun et «våpen» fra Norge:
Strenge, juridisk bindende regler om å stanse plastforurensning innen 2040, som er vedtatt av en global koalisjon Norge leder. Problemet er bare at USA ikke vil være med.
Men Banner gir ikke opp.
– Vi overlevde slaveriet. Vi skal klare dette også.
Hjemme hos ekteparet Earl og Theresa Tassin har så mye av livene deres blitt preget av sykdom, som de mener skyldes fabrikkene rundt.
Først ble den ene datteren født for tidlig, med lekkende hjerte. Hun fikk plass i en skoeske.
Så all kreften. Alle dødsfallene.
– De tar pengene i lommene sine, og putter meg i graven. Noen sier at industrien er bra for lokalsamfunnet, men det er en ren løgn. Jeg er et levende vitne på det, sier Earl.
Alt han ønsker seg, er å kunne sitte på verandaen og puste ren luft.
– Vi føler oss fanget.
Les flere reportasjer fra Louisiana:
Les også