Miljøgifter:

Miljøgifter fra bildekk ser ut til å ha funnet vei inn i ærfuglblodet. – Skummelt, men spennende å følge opp, sier forsker. 

MILJØGIFTER: Forskere for NIVA har undersøkt blodet til ærfuglen, og fant det de antar er stoff fra bildekk. Foto: Anders Ruus / NIVA

Forskere fra NIVA har på oppdrag av Miljødirektoratet undersøkt tilførselen av miljøgifter i befolkede områder, og hvordan de påvirker fjordsystemet. 

– Vi undersøkte 200 til 300 enkeltstoffer i forskjellige prøver i Oslofjorden. Vi tok prøver av sediment fra mark som lever på havbunnen, plankton, reker, blåskjell, sild og torsk, i tillegg til å ta blodprøver fra ærfugl og gråmåke, sier Anders Ruus, seniorforsker ved NIVA, Norsk institutt for vannforskning, til Dagbladet. 

ENGASJERT: Seniorforsker ved Niva, Anders Ruus, ser spent fram på å dykke mer ned i hvorfor de fant stoffer fra bildekk-produksjon i ærfuglen. Foto: NIVA

Bildekk-stoffer i fugl

Der oppdaget forskerne noe nytt: I blodet til ærfuglen registrerte de et stoff som heter merkaptobenzotiazol, som brukes i produksjon av bildekk.

– Dette stoffet var i blodet til ærfuglen. Merkaptobenzotiazol var ikke hos gråmåkene, som helst finner maten sin på land og spiser etterlatenskaper fra oss mennesker, som pølser og kebab, sier Ruus. 

MENNESKEMAT: Gråmåkene hekker på øyer i Oslofjorden, men spiser helst menneskemat som burger, pølser og kebab. Foto: Sindre Haugan / NIVA

Forskerne mener en sannsynlig forklaring er at ærfuglen får stoffene i seg gjennom blåskjell og andre bunndyr, siden bildekkpartikler og kjemikalier samler seg på havbunnen.

– Dette blir spennende å følge opp. Vi har sett at det er mye bildekkpartikler i fjorden, så derfor er vår hypotese at  dette stoffet har funnet vei inn i ærfuglblodet via organismer den spiser, sier Ruus.

Miljøgiftdataene vil seinere brukes av Miljødirektoratet i arbeidet medregulering av kjemikalier nasjonalt og internasjonalt.

Sjampo-spor

Ruus tør ikke si om bildekk-stoffet er farlig for ærfuglen.

– Det kan vi ikke si noe om, siden det er veldig små mengder. Men vi ser mer på signalet om at hvis dette stammer fra bildekk. At  vi kan spore forurensingen helt til sjøfuglen, sier Ruus.

Forskerne registrerer både stoffer som har vært forbudt i lang tid, men som enda i miljøet – og stoffer som er i bruk i dag, og som kan bli miljøgifter.

– Vi har funnet en del stoffer som er i bruk i hårpleieprodukter som sjampo og såpe og tøymyknere, blant annet såkalte siloksaner. Slike stoff kan ha uønskede egenskaper, sier Ruus.  

– Vi har grenser for konsentrasjon av miljøgifter som ikke bør overstiges. Det er noen stoffer som gjør det, nede i sedimentene i fjordbunnen. Som gamle stoffer som nå er forbudt, som for eksempel PCB. PCB vært forbudt i nesten 50 år, men er veldig motstandsdyktig mot nedbrytning. Det er fortsatt litt for høy konsentrasjon her, sier Ruus.

Tidligere analyser fra NIVA viser at Indre Oslofjord har noen av de høyeste nivåene av mikroplast som er målt i norsk natur. Det er spesielt mye bildekkpartikler å finne på sjøbunnen.

NIVA har også tidligere påvist bildekkpartikler i blåskjell fra en rekke overvåkningstasjoner langs norskekysten, inkludert Oslofjorden.