- Alisha Naaz (19) fra Delhi drømte om et år på Agder folkehøgskole.
- UDI har avslått søknaden hennes om oppholdstillatelse to ganger.
- Begrunnelsen er usikkerhet om hun vil reise tilbake til India etter skoleåret.
- Skolen, sponsoren og Naaz selv er skuffet og uforstående over avslaget.
Vis mer
Da Alisha Naaz (19) fra Delhi i India fikk tilbud om plass på Agder folkehøgskole, var hun overlykkelig.
– Jeg ønsker å få en bedre utdanning og oppleve en annen kultur. Der jeg kommer fra, er det ikke så mange muligheter for studenter, sier Naaz til VG.
Flybilletten er kjøpt, og rommet på folkehøgskolen står klart.
Men bare noen uker før avreise kom beskjeden fra UDI.
– Drømmen min ble knust, sier 19-åringen.
– Utdanning, utdanning, utdanning
Naaz bor sammen med familien i et av Delhis fattigste områder. De har begrenset økonomi og lever fra hånd til munn.
Celina Anker-Rasch har kjent familien siden Naaz var bare to og et halvt år gammel. Den norske jordmoren, læreren og politikeren ble kjent med dem da Naaz’ far begynte å jobbe som sjåfør for henne i India.
Gjennom årene utviklet det seg et nært vennskap mellom familiene.
VG møter Anker-Rasch i Arendal.
Faren til Naaz spurte en dag om hva han kunne gjøre for å gi datteren et bedre liv.
– Utdanning, utdanning, utdanning, svarte Anker-Rasch.
Den norske jordmoren så for seg at et år i Norge kunne gi Naaz erfaring og utdanning, som hun ellers ikke ville fått.
– Vi har siden den gang hatt planer om å hjelpe Alisha og hennes søsken med en utdanning og på den måten hjelpe hele familien. Siden Alisha er så ung, er planen at hun starter med ett år på folkehøgskole for å bli kjent med andre kulturer.
Oppholdet på folkehøgskolen finansieres av Anker-Rasch, som også har bidratt til skolegangen for alle barna i familien siden de var små.
– Jeg mener det er svært viktig at jenter i land som India får utdanning før de gifter seg, slik at de blir mer uavhengige og kan ta valg på egne premisser.
Utsikten fra rommet der Naaz etter planen skulle bo.
Der skulle hun gå på linjen «Norwegian Language and Culture» sammen med elever fra hele verden. Hun skulle lære norsk, reise rundt i landet og oppleve et samfunn som er svært forskjellig fra det hun kjenner hjemmefra.
Men veien til Norge skulle vise seg å bli langt vanskeligere enn hun hadde sett for seg.
To avslag
Naaz søkte første gang om oppholdstillatelse for å gå på folkehøgskole i 2024. Da var hun 17 år.
Hun fikk avslag.
I år forsøkte hun igjen. Også denne gangen ble svaret nei.
UDI mener at vilkåret om at det er sannsynlig at hun reiser tilbake til hjemlandet etter skoleåret, ikke er oppfylt.
Alisha Naaz har i to år forsøkt å komme til Norge for å gå på folkehøgskole i Agder.
I avslaget viser direktoratet blant annet til at Naaz kommer fra India, som UDI vurderer som et land med stort emigrasjonspotensial.emigrasjonspotensial.Dette refererer til sannsynligheten for at folk fra et bestemt land vil flytte til et annet land for å bo der permanent.
UDI legger også vekt på at hun er ung, ugift og ikke har barn.
Direktoratet mener videre at hun ikke har dokumentert sterke nok juridiske, økonomiske eller sosiale forpliktelser i India.
For Naaz er begrunnelsen vanskelig å forstå.
– Hele familien min er i Delhi. Jeg ville aldri ha flyttet fra dem. Det er et stort steg for meg bare å skulle være i Norge i ett år.
Alisha Naaz (19) tar en bachelorgrad i Delhi, som hun planla å fullføre etter året i Norge. Foto: Privat
Hun har også to år igjen av en bachelorgrad i engelsk, som hun skulle fortsette på etter året i Norge.
– Hun skulle være på folkehøgskole i ett år, og deretter skulle vi hjelpe henne videre med studier i India eller et annet Commonwealth-land. Det har aldri på noe tidspunkt vært aktuelt at hun skulle bli i Norge, sier Anker-Rasch.
Studenten mener UDI ikke har lagt nok vekt på hennes konkrete situasjon.
– Det føles som om de ikke har vurdert meg individuelt, men heller plassert unge indiske kvinner i samme kategori.
– Selvfølgelig var hun ikke gift
Også Anker-Rasch reagerer på at alder, sivilstatus og det at Alisha ikke har barn, inngår i vurderingen.
– Første gang hun søkte, var hun 17 år. Selvfølgelig var hun ikke gift og hadde ikke barn.
Hun mener slike kriterier kan slå urimelig ut for unge kvinner.
– Skal en ung jente som vil ta utdanning i et annet land først måtte gifte seg og få barn før hun kan anses å ha en sterk nok tilknytning til hjemlandet?
UDI trekker også frem at Naaz aldri tidligere har besøkt Schengen-områdetSchengen-områdetEt område i Europa hvor 27 land har avtalt å ha åpne grenser mellom seg, slik at folk kan reise fritt uten passkontroll.. UDI skriver til VG at tidligere reiser og opphold i Schengen kan styrke vurderingen av at søkeren vil returnere hjem.
Anker-Rasch mener det argumentet setter unge førstegangsreisende i en vanskelig situasjon.
– Hun er en ung jente uten egne økonomiske midler som aldri tidligere har reist utenfor India. Men hvis man skal få internasjonal erfaring, må jo den første reisen være til et sted.
Flybilletten var allerede kjøpt
Søknadsprosessen har også vært krevende for Naaz.
Hun sier hun søkte så tidlig som hun kunne, men måtte vente lenge på svar.
– UDI har brukt nesten dobbelt så lang tid som den oppgitte tiden på å behandle søknaden, forteller hun.
Bøker på forskjellige språk skal gi folkehøgskoleelevene innblikk i ulike kulturer.
Den første søknaden ble avgjort 25. juni 2024. Den siste fikk avslag 13. juli 2026, bare noen uker før den planlagte avreisen.
UDI bekrefter til VG at Alisha søkte i god tid.
Direktoratet viser samtidig til at det hvert år kommer mange søknader til behandling, og at de derfor må prioritere mellom ulike saker.
– Det har vært en veldig lang prosess. Jeg gjorde alt så fort jeg kunne, men fikk lite informasjon underveis, sier Naaz.
Folkehøgskolen i Agder tar hvert år imot elever fra hele verden.
Flybilletten var allerede kjøpt.
Hun skulle etter planen reise fra Delhi til Norge 4. august.
– Man kan selvfølgelig si at det var dumt av oss å kjøpe billett før tillatelsen var innvilget, men vi så ingen grunn til å tro at en ung jente som ønsket et år på folkehøgskole, ikke skulle få komme, sier Anker-Rasch.
– Vi har ventet på Alisha
På Agder folkehøgskole er det stille i gangene.
Om kort tid skal årets elever flytte inn.
Linjelærer Marianne Høyland-Eichler og rektor Reidar Nilsen viser VG rundt på skolen.
Rektor og linjelæreren står i det tomme auditoriet. Om kort tid fylles det med elever til første skoledag.
På tavlen i et av klasserommene står navnene på årets internasjonale elever.
Alisha står der også.
– Her har vi hele verden i et klasserom, sier Høyland-Eichler.
På rektors kontor henger flagg fra land skolen har hatt elever fra gjennom årene.
De hadde gledet seg til at Naaz skulle bli en del av miljøet, og mener hun ville hatt mye å tilføre.
– Det å ha internasjonale elever her er ikke bare verdifullt for dem som kommer. De norske elevene lærer også enormt mye av å møte mennesker med helt andre erfaringer og perspektiver, sier Høyland-Eichler.
På tavlen skriver skolen «velkommen» på språkene elevene snakker.
– Hun kommer fra en virkelighet som er ganske annerledes enn den mange av våre norske elever kjenner. Det gir mulighet til å lære om andre samfunn og kulturer, og til å se vårt eget samfunn med nye øyne.
Rommet Naaz skulle ha bodd i, har utsikt mot sjøen. Utenfor ligger skogen, der rådyr beveger seg mellom trærne, og volleyballbanen som står klar for elevene som snart kommer.
Nå kan det hende hun aldri får flytte inn.
Dette kunne vært rommet til Alisha Naaz på folkehøgskolen.
– Det er utrolig trist å tenke på at en ung jente som har fått denne sjeldne muligheten, kanskje ikke får bruke den, sier Høyland-Eichler.
Hvorfor India?
Rektor forteller at skolen har hatt elever fra en rekke land. Han har vanskelig for å forstå hvorfor Naaz’ søknad endte med avslag.
– Jeg forstår ikke hvorfor det skal vurderes som større risiko for at en elev fra India blir værende i Norge enn at en elev fra andre land vi har hatt her, blir det.
Rektor Reidar Nilsen ved folkehøgskolen i Agder.
– Vår erfaring er at de kommer hit for et år på folkehøgskole og deretter drar videre eller hjem igjen, sier Nilsen.
Både rektor og linjelærer reagerer på tiden det har tatt å behandle søknaden.
– Hun er den eleven vi har hatt som har måttet vente lengst på svar, både i år og i fjor, sier Høyland-Eichler.
I klasserommet står stolene klare til første skoledag. De har satt opp en stol til hver av elevene, men Naaz sin blir kanskje stående tom.
Folkehøgskolen har også sendt et brev til UDI og bedt direktoratet om å revurdere avslaget.
I brevet viser rektoren til at skolen i en årrekke har undervist utenlandske elever i norsk språk og kultur, blant dem flere elever fra India som har hatt behov for studentvisum.
Skolen skriver at det etter deres erfaring er svært sjelden at elever blir værende i Norge etter endt skolegang, og at de heller ikke har sett noe som tyder på at Naaz hadde planer om å bli i Norge.
– Hun har en sterk tilknytning til hjemlandet sitt. Vi kunne aldri sett for oss at hun skulle bli værende i Norge etter dette ene året, sier Nilsen.
Etter avslaget i 2024 refunderte skolen hele beløpet Anker-Rasch hadde betalt for oppholdet. Det vil de også gjøre i år.
UDI: Alle søknader vurderes individuelt
Direktoratet skriver til VG at alle søknader vurderes konkret, men at både søkerens personlige situasjon og forholdene i hjemlandet har betydning.
UDI skriver at de bruker en veiledende inndeling av land når de vurderer risikoen for at søkere ikke returnerer. Inndelingen bygger blant annet på økonomiske, sosiale og politiske forhold i landet, samt tidligere erfaringer med søkere fra samme land og samme studieprogram.
For en tidsbegrenset studietillatelse er det avgjørende at UDI mener det er sannsynlig at søkeren vil forlate Norge når tillatelsen utløper.
Linjelærer Marianne Høyland-Eichler i et av skolens klasserom.
VG har spurt UDI om kriterier som alder, sivilstatus og barn kan slå særlig uheldig ut for unge kvinner, siden det er normalt for en 17- eller 19-åring å være ugift og barnløs.
– Når UDI skal vurdere hvilke individuelle forhold som taler for at hun kommer til å returnere til hjemlandet, vil blant annet alder, sivilstatus og om hun har barn være momenter som tillegges vekt, skriver enhetsleder Christiane Heffermehl Lange i UDI til VG.
– UDIs mandat er å forvalte regelverket politikerne vedtar. Vi foretar ikke politiske vurderinger, skriver direktoratet.
UDI viser også til at Utlendingsnemnda (UNE) opprettholdt avslaget på Naaz’ forrige søknad. Direktoratet mener derfor at saken allerede er vurdert av to instanser.
Holder av rommet
På folkehøgskolen holder de fortsatt av et rom til Naaz.
– Vi har ventet og gledet oss til å få henne hit i flere år. Vi har fortsatt håp om at hun skal komme, sier Høyland-Eichler.
– Det beste hadde selvfølgelig vært om hun kunne starte sammen med de andre. Men dersom hun får muligheten senere finner vi plass.
– Jeg ønsker at Alisha får komme til Norge, sier Anker-Rasch idet en marihøne lander på hånden hennes.
I India nekter 19-åringen å gi opp.
– Jeg kommer til å prøve igjen neste år, sier hun til VG.
Drømmen er fortsatt den samme som da hun sendte sin første søknad.
– Jeg vil oppleve en annen kultur. Jeg vil vite hvordan det er å være student i Norge. Og jeg vil få en bedre utdanning.