Mari Eskerud (37) er klinisk ernæringsfysiolog og jobber med hvordan ernæring henger sammen med kvinnehelse. 

Daglig hjelper hun kvinner med kosthold i forbindelse med blant annet graviditet og fertilitet. 

Hun er altså langt i fra uerfaren hva gjelder det som skjer med kvinnekroppen under og etter et svangerskap. Likevel ble hun overrasket over hva fysioterapeuten hennes presenterte som løsning på smerteproblematikken hun utviklet etter fødselen av sitt andre barn. 

– Det var helt nytt for meg!, sier hun til KK.no i dag. 

Vondt etter fødsel

Det var i oktober i fjor at Mari ønsket sin lille sønn til verden. Mari, som liker å være fysisk aktiv, begynte å løpe igjen nå i vinter. 

– Da begynte jeg å få vondt i den ene hofta, forteller hun. 

Smertene ga seg ikke, og Mari dro til sin bekkenfysioterapeut for å få hjelp til å håndtere dem. 

Fysioterapeuten begynte med å observere hvordan Mari gikk, løp og sto. Mari hadde naturligvis med sin lille baby til timen, så fysioterapeuten fikk også se hvordan hun bar ham. 

– Og da fikk jeg beskjed om at jeg både løper, går og bærer ungen feil, sier Mari og ler litt. 

Hun utdyper: 

– Fysioterapeuten fortalte at det er ganske normalt å skyve rumpa litt under seg når man er gravid, fordi man prøver å fordele den nye vekta, men så merker man det ikke helt selv. 

Mari forsto at hun under svangerskapet hadde tillagt seg en ny vane om å spenne musklene i bekkenet og skyve rumpa fremover, og at hun hadde tatt med seg denne nye vanen videre. 

– Det forplantet seg også til da jeg bar ungen, at det ble en skeivhet der. Og det var dette som igjen gjorde at jeg fikk vondt da jeg begynte å løpe. 

Fysioterapeut: – Ser mange kvinner med dette

Nettopp det Mari beskriver, er noe kvinnehelsefysioterapeut ved Løkkaklinikken, Karianne Fimland, kjenner igjen hos gravide og kvinner etter fødsel. 

– Svangerskap og fødsel innebærer store endringer for kroppen, og det er ikke uvanlig at man tillegger seg nye bevegelses- og spenningsmønstre. En voksende mage og endret vektfordeling kan for eksempel gjøre at man endrer hvordan man står, går og beveger seg, forteller hun til KK.no. 

Etter fødsel kommer det jo en helt ny hverdag, påpeker hun, hvor man bærer, ammer og steller mye med babyen.

– Jeg ser også mange kvinner med stivhet og redusert bevegelighet i hofter og bekken i denne perioden.

KVINNEHELSEFYSIOTERAPEUT: Karianne Fimland.

– Da handler det ofte om å først gjenvinne bevegelighet, før man gradvis styrker opp kroppen med individuelt tilpassede øvelser. Målet er å gjøre kroppen robust nok til å tåle den nye hverdagen som mor og etter hvert økt belastning som for eksempel løping.

– Utvikler ulike kompensasjonsmønstre 

Kanskje merker du selv at du ofte spenner musklene i rumpa eller i bekkenet? På sosiale medier har førstnevnte til og med fått et navn – butt gripper – som beskriver det å ubevisst spenne rumpemusklene gjennom hele dagen. 

Fimland bekrefter at mange kvinner, kanskje særlig de som er eller har vært gravide, ofte har spenninger i muskulaturen rundt bekkenet. 

– Svangerskap og fødsel i seg selv er en stor belastning på kroppen, særlig bekkenet og bekkenbunnen. På grunn av disse endringene er man mer utsatt for plager og endrede bevegelses- og spenningsmønstre i og rundt bekkenet. Etter fødselen kommer også en helt ny hverdag med mye bæring, amming og stell av babyen, som kan påvirke hvordan man bruker kroppen.

– Bekkenbunnsplager som urinlekkasje og underlivsprolaps er også vanlig etter graviditet og fødsel som følge av den store belastningen et svangerskap og fødsel medbringer. Dersom man får slike plager, kan de igjen påvirke hvordan man bruker kroppen og føre til innarbeidede kompensasjonsmønstre over tid.

Bekkenbunn, sete, mage, rygg og innside lår påvirker nemlig hverandre, og dersom du har nedsatt kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen, kan du ubevisst kompensere ved å spenne sete, mage eller innside lår, forklarer fysioterapeuten. 

– Ved stressinkontinens er det for eksempel vanlig å «gjøre seg klar» før et nys, et hopp eller en latter ved å spenne disse musklene ekstra, fremfor å aktivere bekkenbunnsmusklene som egentlig er de som skal gjøre jobben. Over tid kan dette bli et innarbeidet spenningsmønster, forklarer hun. 

– Derfor er det så viktig å trene opp både muskulaturen rundt bekkenet og bekkenbunnsmusklene.

Fimland forteller at mange kvinner med smertetilstander som endometriose, vaginisme, vulvodyni eller en overaktiv bekkenbunn kan også ha spenninger. 

– Når man har smerter over tid, er det vanlig at muskulaturen rundt bekkenet spenner seg. Mange har gått lenge med plagene sine og kan ha opplevd å ikke bli trodd eller få riktig hjelp. Smerter, negative erfaringer og stress kan dermed bidra til å opprettholde den onde sirkelen, forteller Fimland. 

– Hjalp raskt!

For Mari var løsningen enkel: Hun fikk beskjed om å bli mer bevisst på måten hun sto og bar på, og også om å rette opp skeivheten når hun tok seg selv i å skyve rumpa fremover eller å «henge på hofta» da hun bar sønnen. Deretter skulle hun forsøke å spenne av musklene og tilte bekkenet tilbake igjen. 

Hun syntes det virket rart at noe så enkelt kunne ha så mye å si. Men hun ble positivt overrasket. 

– Det hjalp ganske raskt! Dette er cirka tre måneder siden, og jeg tror jeg nå har løpt to ganger i uka siden det, uten smerter og problemer. 

– Smerter og stress kan opprettholde den onde sirkelen

Når Fimland får kvinner med spenninger og kompensasjonsmønstre på kontoret sitt, pleier hun å si: Nå har vi et opprydningsarbeid. 

– Vi må finne ut hva som opprettholder plagene hos den enkelte og jobbe med én del av gangen. For noen handler det om å lære bekkenbunnen å slippe opp, mens andre kan ha behov for pust, bevegelse, styrke, informasjon eller trygghet rundt berøring og seksualitet. Hvordan vi bryter sirkelen vil variere fra person til person, og bekkenbunnsfysioterapi kan være en viktig del av behandlingen.

Ikke nødvendigvis et problem 

Fimland understreker at det ikke nødvendigvis er problematisk å spenne bekkenbunnen eller setemusklene i seg selv. Vi skal jo kunne aktivere og bruke musklene når vi trenger det. 

– Problemet oppstår når kroppen går med unødvendig mye spenning over tid og har vanskelig for å slippe opp.

Opplever du spenningene som et problem, anbefaler Fimland at du oppsøker en fysioterapeut med kompetanse innen kvinnehelse og bekkenbunn.

– En grundig undersøkelse kan hjelpe med å finne ut hva som faktisk bidrar til plagene og behandlingen kan tilpasses den enkelte, sier Fimland, som understreker: 

– Det finnes ikke én øvelse som passer for alle. Noen kan ha behov for å jobbe med avspenning, pust og bevegelighet, mens andre kan ha behov for styrketrening og bekkenbunnstrening. For noen er informasjon, veiledning og det å bli mer bevisst på når man spenner kroppen, en viktig del av behandlingen. For andre kan det være nødvendig å jobbe med flere ting samtidig.

Du kan også jobbe med problemet på egenhånd: 

–  Det kan du gjøre ved å prøve enkle puste- og avspenningsøvelser, eller øvelser hvor man bevisst veksler mellom å spenne og slippe muskulaturen. Det viktigste er egentlig å bli oppmerksom på om man går rundt og spenner seg uten at man trenger det, for så å øve på å slippe opp.