• En ekstrem hetebølge i Europa i juni førte til rundt 16.000 flere dødsfall enn normalt i løpet av enb uke.
  • Tyskland, Frankrike og Belgia hadde høyest dødelighet, delvis på grunn av lave nivåer av klimaanlegg.
  • Forsker Kristin Aunan peker på at Øst- og Sør-Europa er mer vant til varme og har bedre beskyttelsestiltak.

Vis mer

Rundt 16.000 flere mennesker enn normalt døde i løpet av én uke under en av de kraftige hetebølgene i sommer.

Det viser en analyse fra European Mortality Monitoring Network (EuroMoMo), omtalt i The New York Times.

Høyest dødelighet over normalen var det i Tyskland, Frankrike og Belgia, land som ikke er vant til så ekstreme temperaturer.

Ifølge The New York Times er bruken av klimaanlegg fortsatt lav i denne regionen, mens land lenger sør i Europa har lang erfaring med ekstrem hete og bedre metoder for å håndtere den.

Bilde av Kristin AunanKristin Aunan

forskningsleder ved CICERO, senter for klimaforskning.

Det bekrefter Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO, senter for klimaforskning.

– Historisk har landene i Sør-Europa vært vant til varmere vær, og boligene er delvis tilpasset dette. Folk vet å stenge heten ute i den grad det er mulig, skriver hun i en e-post til VG.

Aunan peker også på tradisjonen med siesta midt på dagen i Sør-Europa, selv om hun er usikker på om det praktiseres i like stor grad som tidligere.

– Aircondition er også mer vanlig i sør, men fortsatt er det veldig mange som ikke har dette, eller har råd til å bruke den så mye som trengs, skriver hun.

Historisk lavt vannstand i Rhinen ved byen Stein an Rhein sommeren 2026.  Foto: ShutterstockHistorisk lavt vannstand i Rhinen ved byen Stein an Rhein sommeren 2026. Foto: ShutterstockSå varmt var det faktisk

Uken EuroMOMO registrerte rundt 16.000 overdødsfall i Europa, var uke 26, fra 22. til 28. juni.

Men flere steder kom heten allerede i midten av juni og varte ut måneden. Det skjedde blant annet i Frankrike og Belgia, melder Scientific American.

De aller høyeste temperaturene i denne perioden ble målt i Spania og Frankrike. Fra 20 til 24. juni var det rundt 44 til 45 grader.

De neste dagene flyttet ekstremvarmen seg nord- og østover.

Den 28. juni ble det satt nasjonale varmerekorder i både Tyskland (41,7 °C), Tsjekkia (41,1) og Polen (40,5).

London satte junirekord med 36,4 grader.  Foto: Kirsty Wigglesworth / APLondon satte junirekord med 36,4 grader. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP

At temperaturen ble usedvanlig høy i Vest- og Sentral-Europa i sommer, henger sammen med at regionen ble rammet av en såkalt «hetekuppel», et langvarig høytrykksområde med stillestående varm luft.

– Når det også blir varme netter, og man ikke får sove godt, blir man mer sårbar, forklarer Aunan, og viser til at det er begrenset med aircondition i sentraleuropeiske hjem.

Overdødelighet

Dødsfall som skyldes ekstreme temperaturer er vanskelige å måle direkte. Derfor bruker EuroMOMO tallene på overdødelighet – altså hvor mange flere som dør, uansett dødsårsak, enn man ville forventet på den tiden av året basert på historiske data.

Vanligvis kommer det topper i overdødelighet om vinteren, når luftveisvirus sprer seg.

Men uken med den verste hetebølgen i sommer hadde flere overdødsfall enn noen uke i fjor vinter, viser EuroMOMO-rapporten.

– Må overdødeligheten i sommer knyttes til heten?

– Ja, tilfeldige variasjoner kan utelukkes, gitt de ekstremt høye tallene for overdødelighet spesielt i Belgia og Frankrike. Der var det nærmere 15 ganger standard avvik, påpeker hun.

– Riktig nok kan luftforurensing ha bidratt til noe av den økte dødeligheten, spesielt i forbindelse med varmekuppelen som dekket Vest-Europa denne perioden. Men det er nok temperaturene som har hatt størst betydning for overdødeligheten.

Italia hadde også hetebølge i sommer.  Foto: Live Austgard / VGItalia hadde også hetebølge i sommer. Foto: Live Austgard / VGFlest eldre dør

Økt antall dødsfall skyldes ikke nødvendigvis bare heteslag, ifølge Aunan fra CICERO.

– Tidligere studier, inkludert vår egen Exhaustion, viser at det er særlig økt dødelighet i varmen blant personer med hjerte- og karsykdommer og respiratoriske sykdommer.

EuorMoMo-rapporten viser også at eldre tåler heten langt dårligere enn yngre.

I uke 26 var 87 prosent av overdødeligheten er i aldersgruppen over 65 år.

13 prosent av overdødeligheten var i aldersgruppen under 65 år.

Men også den yngste gruppen, 0 til 14 år, hadde dødelighet over normalnivå denne uken.

Sevilla opplevde 40 grader og kø ved drikkefontenene i sommer.  Foto: Fredrik Ouren Jostad / VGSevilla opplevde 40 grader og kø ved drikkefontenene i sommer. Foto: Fredrik Ouren Jostad / VGFlere varme somre

2026 ble den varmeste sommeren hittil i Europa.

Fra midten av juni til midten av august bikket gradestokken 40 grader i områder med til sammen 80 millioner innbyggere i Europa, skriver NTB, som viser til en analyse gjort av nyhetsbyrået AFP.

Ifølge Kristin Aunan må vi regne med flere ekstremvarme somre fremover.

– Gitt global oppvarming må vi regne med fortsatt store variasjoner fra år til år. Både i 2026 og 2027 er El Niño-år, El Niño-år, År der uvanlig varmt overflatevann i Stillehavet påvirker værmønstre over store deler av verden og ofte bidrar til høyere globale temperaturer.påpeker hun.

– Kan mennesker tilpasse seg mer varme over tid?

– Fysiologisk kan vi det – til en viss grad. Men det er begrenset. Til gjengjeld er det mange muligheter for å tilpasse boliger, byer, infrastruktur og arbeidsliv, men det krever finansiering og politisk vilje.

Sommerens lærdom

  • Ciceroforsker Kristin Aunan mener det er mye lærdom å hente fra sommerens hetebølger. Hun skriver:
  • Vi kan ikke vente til de neste hetebølgene kommer. Europeiske myndigheter må bistå lokale myndigheter med råd og retningslinjer.
  • Vi må gå fra akutt respons til langsiktig. Gratis inngang til museer og bygninger med aircondition som vi så i år var bra, men det treffer ikke alle.
  • I tillegg må vi ha mer forebyggende tilpasning med bedre varsling og beredskap.
  • Vi må også ha konkrete tiltak som gjør byene kjøligere, blant annet mer grønt, skygge og naturbaserte løsninger.
  • Tiltak må utformes slik at de mest sårbare gruppene beskyttes.
  • Det er viktig med høyoppløselige overvåkningsdata av blant annet dødelighet og sykehusinnleggelser.
  • Studier som kan dokumentere effekten av ulike typer tiltak er også sentralt for å planlegge bedre.
  • På CICERO er vi i oppstarten med et nytt EU-prosjekt som skal studiene nettopp dette. Det heter PULSE- Protecting Urban Livelihoods from Severe heat Extremes.

Vis mer