Arfan Qadeer Bhatti (48) er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, der Zaniar Matapour (46) åpnet ild mot festglade mennesker – mange av dem ute på byen for å feire Pride.

To personer døde av skuddene. Påtalemyndigheten mener at Bhatti var hjernen bak angrepet. 48-åringen nekter straffskyld. 

Torsdag inntar Zaniar Matapour vitneboksen. Han soner en dom på 30 års forvaring, og har ikke tidligere forklart seg om angrepet i 2022. 

– Jeg kommer ikke til å svare på spørsmål fra dere. Dere lyver, dere villeder saken. Jeg husker det fra sist gang, sier Matapour til aktor, statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås, idet hun skal til å stille ham spørsmål. 

Iført håndjern

Han ble fulgt inn i salen av flere politibetjenter og var iført håndjern. 

Etter en runde med tingrettsdommer Kim Heger, blir det til at forsvarer Bernt Heiberg stiller spørsmål. 

– Før 25. juni hadde ikke jeg gjort noen ting. Jeg levde et rolig
liv. Jeg vet ikke hva jeg skal si …, sier Matapour.

Han forteller om situasjonen da barnevernet tok omsorgen for barna hans i 2019, og mener at barna hans «ble kidnappet» og at politiet står bak. 

– En person med integritet, har aldri ønske om å bli
politi. De tar ordre og stenger vekk moralen sin, sier han.

– Hvor lenge har du tenkt sånn? spør Heiberg. 

– De gjør som de får beskjed om og bryr seg ikke.

FÅR STILLE SPØRSMÅL: Bhattis forsvarer Bernt Heiberg får stille spørsmål til Matapour. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Uansvarlig å ikke gripe inn

Matapour forteller at han ble «veldig sint» da barnevernet tok barna hans, og at han følte på en fortvilelse etter å ha forsøkt å være samarbeidsvillig.

– Det som holdt meg tilbake var at de
var veldig små. Jeg ville være der og gi dem et sterkt grunnlag.

– Hva tenkte du at du kunne gjøre?

– Jeg føler det er uansvarlig av en far å ikke gripe inn når
staten ikke viser hensyn.

– Hva ble du veldig sint på?

– Jeg tror de som har barn, forstår det. Noen bortfører barna
dine, hva føler du da?

Møte med PST

Matapour forteller at han hadde to møter med PST. Han fikk inntrykk av at PST kunne og var villig til å hjelpe ham med konflikten om barna. Men i neste møte var tonen en annen da han tok opp dette, ifølge ham. 

– Hva tenkte du da? spør Heiberg. 

– Jeg er jo irritert når jeg snakker om det selv nå. Jeg så på dem som små apekatter som lekte på
kanten av et stup.

– Hva mener du med det?

– Jeg tenkte at jeg kom til å ta dem, at jeg ville kneble dem.

– Hvordan da?

– Får du en far sint nok, hvor han føler på en fortvilelse,
kan han gjøre et angrep. Det er et enkelt mattestykke.

TIL STEDE: Zaniar Matapours advokat, Jon Anders Hasle, er til stede i retten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Forklarer angrepet

Bhattis forsvarere sa i sitt innledningsforedrag at de har grunnlag for å introdusere en alternativ hypotese for hva som var Matapours formål for angrepet – nettopp at dette skjer som en reaksjon eller hevn opp mot hans opplevelse av politi og PSTs involvering i barnevernssaken.

– Når du bestemte deg for å skyte, kan du si noe om hva du ville
oppnå med å skyte? Hvorfor skjøt du? spør Heiberg. 

– Jeg var sint på PST, systemet, staten. Måten rettssystemet
fungerer.

Matapour forteller at irritasjonen hadde bygd seg opp over tid. 

– Var det hevn?

– Vet ikke om det var hevn, du kan kalle det fortvilelse eller
hevn eller hva du vil, sier Matapour. 

VÅPEN: To skytevåpen – en maskinpistol og en halvautomatisk pistol – ble brukt i terrorangrepet. Matapour nekter for at han fikk våpen av Bhatti. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Ville skyte politiet

Han forteller nå at det var politiet han ønsket å skyte – og sier samtidig at politikerne er korrupte og «hjelpende hånd» for politiet. 

Han forteller at han hadde flere steder i tankene. Før angrepet dro han til en mann som også har vært siktet i saken, hvor han spilte inn en troskapsed. Straffesaken mot denne mannen er henlagt. 

– Når tenkte du på å spille inn en troskapsed? spør Heiberg. 

– Tenkte ikke på det, men alltid visst at det er noe dere ikke
liker.

– Hvem var den til?

– Islamsk stat.

Troskapseden ble sendt til et nummer Bhatti har erkjent å ha disponert, men som han har hevdet at andre også hadde tilgang til – som i retten har blitt kalt 345-nummeret. 

– Men nummeret du
sendte det til, hvor hadde du fått det fra?

– Kanskje fra Bhatti.

DOMMER: Det er tingrettsdommer Kim Heger som fører saken mot Arfan Bhatti. Han har møtt Bhatti i flere andre rettssaker. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Tingrettsdommer Kim Heger spør om Matapour tenkte på om han selv kunne ha blitt drept av politiet: 

– Jeg var innstilt på å drepe dem. Men ja, det tror jeg er vanlig å tenke.

Nekter for Pride-kobling

Matapour hevder at han ikke visste at London Pub var et populært utested for homofile. 

– Hadde du hørt om Pride? spør Heger.

Matapour rister på hodet. 

– Jeg har skjønt ordet etter denne saken.

Matapour ønsker etter hvert ikke å svare på flere spørsmål, og mener han har svart på alt som er relevant for saken. 

– Det spørs om din venn Bhatti er enig i det, sier Heger.

– Jeg har mange venner. 

– Er du fortsatt venn med Bhatti?

– Jeg har ikke noe imot ham. Jeg ønsker han bare godt.

Denne videoen viser Zaniar Matapours bevegleser i forkant og under hendelsen 25.06.2022

Whatsapp-gruppe

Under sin forklaring i tingretten har Bhatti åpnet opp om vennskapet med Matapour. Han har innrømmet at de begge var med i en Whatsapp-gruppe med navn «Matgledeogkvalitetstid» der de ifølge ham avtalte sosiale sammenkomster.

Bhatti sier at de to ble kjent i 2016. Han avviser at de var omgangsvenner og anslo at de bare møttes et titall ganger i denne perioden. Han forteller at de gjenopptok kontakten i 2021, fordi barna deres gikk i samme barnehage.

Det samme forklarer Matapour torsdag. 

Fra 2021 og fram til 27. juni 2022, da Bhatti reiste til Pakistan, hadde de møttes flere ganger. Matapour hadde vært på flere middagsbesøk hjemme hos Bhatti og de feiret Id og ramadan sammen. 

Bhatti tipset også Matapour om advokat i forbindelse med barnekonflikten, og hjalp ham med dette.

– Det var ikke på noe tidspunkt snakk om terrorvirksomhet, ekstreme hendelser eller ekstreme ting.

TILTALT: Arfan Bhatti er tiltalt for medvirkning til grov terror. Han har forklart seg om vennskapet til Matapour. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Fikk tilsendt troskapsed

Etter terrorangrepet 25. juni 2022, fikk Bhatti, via en annen, tilsendt en troskapsed Matapour avga i forbindelse med angrepet. 

Bhatti har forklart at det var grunnen til at han tok kontakt med det han trodde var et IS-medlem – men som egentlig var en agent fra E-tjenesten – fordi han ifølge ham selv følte seg pliktig til å få publisert Matapours troskapsed.

– Jeg skjønte i ettertid at det var noe som ble sendt fra en annens telefon en halvtime til time før angrepet. Jeg så den dagen etter, for den var sendt på natta. Jeg antok at jeg skulle viderelevere hans amanah, noe han betrodde seg til meg. Jeg oppfattet at den skulle videresendes til IS, forklarte Bhatti.