ARENDAL/OSLO (Nettavisen): – Vi taper penger på kjøtt, sier Bunnpris-arving Christian Lykke til Nettavisen. 

Den familieeide kjeden har rundt 240 butikker med en markedsandel på rundt 3,4 prosent i dagligvaremarkedet. 

Lykke oppgir at Bunnpris betaler rundt 583 kroner kiloen for innkjøp av mørnet indrefilet av storfe.

– Vi selger den for rundt 633 kroner kiloen på Bunnpris og tjener omtrent 50 kroner på å selge det. Det betyr en bruttofortjeneste på åtte prosent. Bare lønnsutgiftene er ti prosent, forklarer han. Prisene som oppgis er uten moms. 

Bunnpris omsatte for 8 milliarder kroner i 2025. En årlig vekst på 5,8 prosent.

TAPER PENGER: Det er ingen penger å tjene på å selge indrefilet, sier kjøpmann i Bunnpris, Christian Lykke.
Foto: Lena-Christin Kalle/Nettavisen

Kraftig prisvekst rammer norske familier

Lykke sier at også resten av norsk dagligvarekjede taper penger på kjøtt. Kjøpmannen har tidligere fortalt åpent om hvordan enkelte varer selges med tap og andre med stor fortjeneste.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser samtidig enorme prisøkninger. 

Prisen på storfe- og kalvekjøtt har økt med 31 prosent på fire år, i perioden juli 2022 til juli 2026. Til sammenligning har matvarer og alkoholfrie drikkevarer økt med 22 prosent.

– Tretti prosent prisvekst på fire år merkes godt for en barnefamilie. Løsningen er å ta et oppgjør med de tre kjedene som har over 95 prosent av markedet, uttaler Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

REAGERER: Marie Sneve Rasmussen i Rødt har lenge varslet en omregulering av det norske dagligvaremarkedet.
Foto: Terje Bendiksby

Ingen av dagligvareaktørene ønsker å kommentere Rødts uttalelse.

Les også:

Globale utfordringer og mangel på dyr

Skyhøye kjøttpriser rammer ikke bare norske husholdninger. Storfekjøtt har hatt en global prisøkning på 12,36 prosent siste året, ifølge råvarebørsen Trading Economics. 

Global mangel på slakteklare dyr kombinert med skyhøye produksjonskostnader er en del av forklaringen.

Kiwi, landets største dagligvarekjede, sier de ikke kan oppgi marginene av konkurransehensyn. Nortua sier at heller ikke de kan kommenterer prisen til kundene sine.

Kiwi bekrefter likevel at også de har lave marginer på kjøtt.

– Dagligvarekjedene har under tre prosent marginer, og marginene er fallende, uttaler Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonsdirektør i Kiwi. 

Samtidig satt Kiwi ny omsetningsrekord med 57,5 milliarder kroner i 2025. 

LAVE MARGINER: Kommunikasjonsdirektør i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin påpeker at marginene er lave i dagligvarebransjen.
Foto: Kiwi

Nortua sier til Nettavisen at de ikke kommenterer prisen til kundene sine. 

Les også:

Høye kostnader driver butikkprisene opp

Fatland Ølen leverer kjøttvarer til 70 prosent av dagligvaremarkedet. Slakteriet har eksklusive produksjonsavtaler med både Coop og Norgesgruppens kjeder. 

– Når rente, lønninger, skatt, avgifter og formuesskatt går opp, er det enkelt å forklare hvorfor ting blir dyrt, sier Svein Fatland, daglig leder i slakteriet Fatland Ølen.

– Det går jo godt for dagligvarebransjen? Trenger dagligvarekjedene disse enorme pengeoverskuddene?

– Ja, de trenger det for å være med i dansen. Bankene har krav til inntjening og dagligvarekjedene har formuesskatt de skal betale. 

Fatland viser til at svenske Ica, tyske Lidl og Rimi måtte gi opp. Konkurransen ble for hard.

– Konkurransen er enorm tøff. Det er ingen kjeder i Europa som vil etablere seg i Norge, sier han.

Kiwi sier at prisene i butikk påvirkes av kostnadene gjennom hele verdikjeden.

– De siste årene har det vært store kostnadsøkninger på både råvarer, produksjon, energi, lønn og distribusjon. Vi har forståelse for at økte priser merkes godt for kundene, og jobber for å holde prisene så lave som mulig, sier kommunikasjonsdirektør Arvin i Kiwi. 

Les også:

Godt år for Fatland

Selv kan slakter Fatland si seg fornøyd med inntjeningen. 

Fatland Gruppen AS omsatte for 6,6 milliarder kroner, en vekst på 3,5 prosent fra året før. 

Svein Fatland står oppført med en formue på 222, 9 millioner i skattelistene. 

På spørsmål om hvorfor storfe er mye billigere i utlandet viser Fatland til forskjellige kostnadsnivåer. 

– Hvis vi sammenligner med for eksempel Tyskland, distribuerer de til fem millioner på ti mil, mens i Norge må vi distribuere til 5 millioner på 300 mil.

– Bøndene, kjøttindustrien og dagligvarekjedene må ha det de har i dag på kjøtt, sier han. 

HARDT MARKED: Slakter og daglig leder i Fatland Ølen, Svein Fatland sier at dagligvaremarkedet er et tøft marked å konkurrere i
Foto: Magnus Ekeli Mullis/Nettavisen

Parallelt med skyhøye kjøttpriser og gode overskudd hos både dagligvarekjedene og slakteriene åpnet året med manko på norsk storfekjøtt. I vinter var matbutikkene i perioder tomme for både kjøttdeig og burgere.

En viktig årsak var at det ble satt rekord i nedslakting av kalver i april 2024. Dyr som i dag ville vært fullvoksne kuer og okser til produksjon av biff, burgere og kjøttdeig i butikkhyllene. Løsningen ble import av storfe fra blant annet Tyskland. 

Bonden står igjen som taperen

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen reagerer på at bonden ikke får mer i fortjeneste selv om kjøttprisene har gått i været. 

– Folk betaler mye mer for kjøttet, men bonden får ikke mer. I 2023 gikk butikkprisen på storfe opp nesten 10 prosent, samtidig som bonden fikk 8,5 prosent mindre betalt, sier hun.

Nettavisen har fått bekreftet tallene av Norsk institutt for bioøkonomi ().

Sneve Martinussen viser til at Bunnpris kjøper varene av Norgesgruppens grossist, Asko. 

– Asko, eies av konkurrenten NorgesGruppen (som eier Kiwi, Spar, Meny og Joker red.anm.) 

Samtidig må de matche prisene Kiwi og Rema setter i hylla. Det er ulike konkurransevilkår for ulike dagligvarebutikker, og det er noe av det Rødt vil rette opp i, sier hun. 

Konkurransetilsynets undersøkelser har flere ganger vist at Norgesgruppen får lavere innkjøpspriser av leverandørene enn Rema og Coop. Rødt har derfor fremmet forslag på Stortinget om å åpne grossistleddet. 

– At den minste aktøren ikke tjener penger på kjøtt er ikke et forsvar for bransjen, det er et symptom. På deiger og farser er opptil 77 prosent kjedenes egne merkevarer, og da setter kjeden både innkjøpsprisen og utsalgsprisen selv.

Bunnpris-Lykke sier at har akkurat de samme innkjøpsprisene som Kiwi, Spar og Meny. 

– Det konkluderte Konkurransetilsynet med allerede i 2018, og er også et eget punkt i avtalen vår med Norgesgruppen. Så det Rødt-lederen sier her er direkte feil, sier kjøpmannen. 

– Det er selvsagt ikke oss, men leverandøren vår, Nortura, som setter innkjøpsprisen på vår egen merkevare på kjøttdeig. Den er på rundt 125 kroner. Så selger vi den videre for omtrent 130. Altså et for oss enda dårligere regnestykke enn indrefileten. 

Heldigvis tar de fleste av våre betalende kunder med seg mer enn bare kjøttet til kassen, og det er derfor vi klarer oss. Hadde vi bare drevet med kjøtt, så hadde det vært kjøttkroken på døra, sier Lykke.