- Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal oppfordrer kommuner til å vurdere vindkraft.
- Norske kommuner har vetorett mot vindkraftprosjekter, men oppfordres til å vøre med på konsekvensutredning.
- Ny kraftpakke inkluderer økonomisk kompensasjon og forenklede prosesser.
- Vindkraft kan gi betydelige inntekter og arbeidsplasser til lokalsamfunn.
Vis mer
– Vi trenger og vil ha mer vindkraft på land, sier Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal.
Landbasert vindkraft er mildt sagt omstridt i Norge, med organisasjonen Motvind og aksjoner så snart temaet kommer opp.
Regjeringen fastslår i sin nye kraftpakke at kommunenes veto veto En rett til å si nei til et forslag eller en beslutning.skal bestå og lovfestes: Kommunene kan si nei før NVE NVE Norges vassdrags- og energidirektorat, som er ansvarlig for å forvalte landets vann- og energiressurser.kan gi endelig konsesjonkonsesjonEn tillatelse fra myndighetene til å drive en bestemt virksomhet, som for eksempel å bygge vindkraftverk. til vindkraft i en kommune.
Se hovedpunktene i pakken her.
Foto: Øyvind Nordahl Næss / VG
– At vetoet består er veldig bra. Det gir kommunene en sikkerhet, sier Ringstad Vartdal, og fortsetter:
– Det er viktig at kommunene beholder vetoretten til å si nei til vindkraft, men når de har den muligheten, synes jeg at de kan bli med på å undersøke konsekvensene av vindkraft i deres kommune.
Vi møter henne på oljemessen i Stavanger, hvor kraft og strøm er sentrale temaer.
– Kraftpakken regjeringen har lagt frem er veldig god, sier hun.
Regjeringen legger trolig opp til at det skal sendes to veto-forslag ut på høring:
- Det ene er at vetoet kommer tidlig i prosessen.
- Det andre er at det kommer etter en konsekvensutredningkonsekvensutredningEn grundig undersøkelse av hvilke effekter et prosjekt kan ha på miljøet og samfunnet..
– Vi ønsker at den skal komme etter en konsekvensutredning, sier Ringstad Vartdal.
Fra demonstrasjoner på Frøya i 2019. Foto: BJØRG STØEN / BJØRG STØEN
Hun tror at det nye regelverket vil gjøre at flere kommuner, etter en konsekvensutredning, vil se flere fordeler enn ulemper.
– Ja, det tror vi kan bli en konsekvens. Vi vil gjerne være på lag med kommunene vi skal bygge ut i. Vi er redd for at mange vil si nei, hvis det ikke er noen utredning først.
Hun fremholder at det i pakken er en betydelig økonomisk kompensasjon som vil gå til kommunene gjennom produksjonsavgiftproduksjonsavgiftEn avgift som betales av selskaper som produserer energi, som en del av inntektene går til kommunene., og at kompensasjonen kommer tidligere i løpet, slik at kommunene raskere kan få verdi ut av prosjektet.
– Du lokker med at kommuner som sier ja, vil tjene penger på det?
– Ja. For mindre kommuner vil det gi et betydelig bidrag til kommunekassen, eksempelvis i Kjøllefjord, hvor det har bidratt til at de har bygd ny skole. Kast dere over det, og undersøk i det minste før dere eventuelt sier nei.
Vindparken på Smøla. Foto: Gisle Oddstad / VG
Hun viser til at Smøla – som har 2136 innbyggere – fikk nesten 15 millioner kroner i fjor i vind-inntekter.
– Dette vil kunne øke til rundt 25 millioner etter 2030, hvis fornyingsprosjektet med nye og færre turbiner, men økt produksjon, får konsesjon.
– Så det er ditt budskap til landets innbyggere som er skeptiske til å få vindturbiner i sin kommune?
– Ja, vindkraft gir også muligheter. Vær åpen og nysgjerrig på hva det betyr. Søk kunnskap. Det er ofte motstanderne som roper høyest.
– Vindkraft gir arbeidsplasser lokalt og gode skatteinntekter til kommunen. Det finnes mange eksempler på lokalsamfunn som sameksisterer godt med vindparker, som Hitra og Smøla, legger hun til.
Ringstad Vartdal erkjenner likevel at vetoretten vil gjøre at kommuner vil sette ned foten.
– De fleste kraftutbyggere vil ha såpass med dialog og følere ute i kommunene, at hvis de skjønner at vindkraftutbygging er helt uaktuelt, så er det ikke interessant å sette i gang omfattende arbeid når alt tyder på et klart nei fra den kommunen.
Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal. Foto: Bjørn Haugan / VG
Det er et forhold til som kommunene bør være glade for, mener Ringstad Vartdal.
– NVE får mye mer ansvar for utredningene, slik at kommunene i stor grad slipper å ta jobben og kostnadene. Det har vært et argument mot konsekvensutredning; at kommunene må sette i gang masse arbeid, ofte over mange år, og så eventuelt si nei etterpå.
Hun sier at behandlingstiden kan gå betydelig ned, hvis et flertall på Stortinget støtter den nye kraftpakken.
– I dag tar det fra syv til ti år å bygge ut vindkraft på land. Det kan reduseres uten at det går ut over kvaliteten på arbeidet.
I dag har kommunene i realiteten fire etapper i prosessen, som alle gir dem vetomuligheter.
Mer om det her:
1. Helt i starten – oppstart av planarbeidet. Kommunen kan stoppe et privat forslag allerede i oppstartsfasen. Regjeringen skriver uttrykkelig at kommunene «kan stoppe private planforslag for vindkraftutbygging i oppstartsfasen».
2. Planprogrammet. Utbygger sender forslag til planprogram til kommunen. Etter høring kan kommunen vedta eller avvise planprogrammet. Sier kommunen nei, kommer den kommunale planprosessen i praksis ikke videre.
3. Områdereguleringen. Dette er det viktigste og klareste «vetoet». Et større vindkraftverk på land skal ha områderegulering, og NVE kan ikke gi konsesjon før kommunen har avklart arealet. Kommunestyret kan altså si nei til reguleringsplanen.
4. Endringer underveis / før endelig planavklaring. Kommunen har politisk handlingsrom gjennom de ulike stadiene av områdereguleringen. Energiminister Terje Aasland har formulert det slik at kommunene «står i utgangspunktet fritt til å gjøre valg basert på politiske og faktiske forhold i de ulike stadiene av en områderegulering for vindkraft».
Vis mer
Hun mener at den nye løsningen bør inspirere mange kommuner til å faktisk undersøke plusser og minuser før de sier ja eller nei.
– Ja, vi må jobbe med dem, for å vise frem at det gir store muligheter. Vi har veldig god dialog med mange kommuner. Det vil gjøre det lettere for kommuner å få en utredningspakke, hvor de er trygge på at de i siste fase har en vetorett, ved at de faktisk kan si nei – eller ja.
Foto: Bjørn Haugan / VG
– Dere får også ansvar for at det ikke er nok kraft her til lands?
– Ja, det er mange som mener at vi kunne disponert vannet annerledes, men hovedårsaken til at vi har relativt høye kraftpriser i dag, er fordi det var lite snø i vinter og lite nedbør senere. Nå er heldigvis fyllingsgradenfyllingsgradenHvor mye vann som er lagret i vannmagasinene i Norge, som påvirker hvor mye vannkraft som kan produseres. Vannmagasin synes i landskapet som demninger. i magasinene på vei opp.
Vind er ikke overraskende en nøkkel for vindkraft.
– Vi er på jakt etter steder der det blåser og det er mulig å bygge prosjekt, sier hun.
Foto: Helge Mikalsen / VG
VG har laget en oversikt over hvor det blåser mest og minst her i landet:
- Mest: Utsira, Karmøy, Kvitsøy, Haugesund, Bokn, Kinn, Hå, Randaberg, Klepp og Time.
- Minst: Rollag, Sørfold, Sør-Aurdal, Nore og Uvdal, Lavangen, Hemsedal, Vefsn, Seljord, Åmli og Vadsø.
– Det er mest vindfullt på Vestlandet og mindre i dalfører i innlandet?
– Det kan bygges overalt, men det er ikke gitt at man får den vindkraften ut av det som man vil ha. I et europeisk perspektiv er det mye vind her til lands. Men det er flere faktorer enn vind som bestemmer om et område egner seg til vindkraft.
Vann. Kraft. Foto: Bjørn Haugan / VG
Hun sier at det er en stor oppside ved landbasert vindkraft:
– Vindkraft på land kan bygges ut uten subsidiersubsidier Økonomisk støtte fra staten for å hjelpe en industri eller et prosjekt..
– Så selv Frp bør være fornøyd?
– Det er i hvert fall subsidiefritt.
– Enige
Direktør Helge Eide i KSKSKommunesektorens interesseorganisasjon og landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon sier de ser mye positivt i det som regjeringen så langt har presentert.
– Vi er enige med Statkraft i at det er bra også for kommunene at NVE bidrar mer i selve konsekvensvurderingen, både når det gjelder å utrede lokale effekter for verdiskaping og lokalsamfunn, og nasjonale og regionale effekter for tilgangen på fornybar energi.
Helge Eide er områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, som er kommunenes organisasjon. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Han sier at «raskere prosesser for å realisere utbygging av ny fornybar energi og framføring av strøm – med lokaldemokratisk aksept – er kommunene og fylkeskommunene de første til å applaudere.»
– Men det er samtidig helt avgjørende at kommunene gjennom utredningene får best mulig svar på de spørsmål som vil være avgjørende for et ja eller nei til det enkelte kraftprosjektet, enten dette kommer tidlig eller sent i prosessen:
– Det må være en reell kommunal innflytelse over hva som skal utredes, og at utredningene er uavhengige av initiativtakernes interesser. Manglende lokal tillit til selve kunnskapsgrunnlaget vil eskalere konfliktnivået, ikke dempe det.