Kronejubel:

I løpet av sommeren har kronekursen steget jevnt og trutt. Det er gode nyheter for ganske mange norske bedrifter – og boliglånskunder.

Oslo 20240910. 1 krone, Èn krone, krona, valuta, kroner, kronekurs, svak krone, mynter, økonomi, valutakurs, sparing, enkronestykke, den norske krona, den norske kronen, norsk krone.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Den norske krona har vært i kraftig medvind i sommer, og styrket seg betraktelig mot utenlandsk valuta.

Siden starten av juli har krona styrket seg med seks prosent mot den amerikanske dollaren, og rundt fire prosent mot euroen og våre danske og svenske nabokroner.

Tar vi året som helhet har den norske krona styrket seg med tett på 8 prosent mot den danske krona, euroen og dollaren, og 10 prosent mot den svenske krona.

KRONA: Her ser vi utvikling i hvor mye én dollar har kostet i norske kroner i sommer. Den norske krona har blitt stadig sterkere målt mot den amerikanske valutaen.

En god del av årsaken er en økende oljepris. Prisen på et fat nordsjøolje har steget med i overkant av 30 prosent så langt i år.

– Sterkeste nivået på tre-fire år

Sjeføkonom i Sparebank 1 Sør-Norge, Kyrre M. Knudsen, peker på nettopp olje- og gassprisene som en driver for styrkingen av krona. 

– Men om vi spoler tilbake til jul i fjor, så var nok krona litt i den svake enden også. Den har svekket seg de siste par åra, så noe av dette er en slags vei tilbake til normalen, sier Knudsen til Børsen.

Sjeføkonomen peker på at endringen som har skjedd siden desember er ganske stor. Da vi gikk inn i 2026 kostet eksempelvis én euro 11,80 norske kroner. Nå koster en euro 10,86.

Også mot dollaren har kursstyrkingen vært på rundt én krone.

– Det har endret seg rundt en krone fra noe som historisk sett var veldig svake nivåer. Nå er vi på det sterkeste nivået på tre-fire år, hvis vi ser litt stort på det, sier Knudsen.

– Godt nytt for boliglånskunder

Den norske kronekursen får som regel litt juling når det er turbulent i den globale økonomien, noe det definitivt har vært det siste året. 

Den store saken har vært USAs angrep på Iran, noe som har ført til at tilnærmet null trafikk går ut gjennom Hormuzstredet. Her fraktes årlig 20 prosent av verdens råolje, noe som har ført til en kraftig økning i oljeprisen. En høy oljepris er som regel positivt for den norske kronekursen.

En sterkere norsk krone høres i utgangspunktet positivt ut – i alle fall merker vi nordmenn det når vi ferierer i utlandet.

– Spørsmålet er jo: Skal vi ønske at krona er sterk eller svak? Når vi får en sterkere krone så er det godt nytt for de som har mye boliglån med flytende rente. En sterkere krone bidrar til lavere importert inflasjon, sier Knudsen, før han fortsetter:

– For de som eksporterer og turismen så trekker det i motsatt retning, men de har nytt såpass godt av den svake krona, at de nok fremdeles har litt medvind.

– Puster med magen igjen

Knudsen påpeker at det i utgangspunktet er sånn at det er bra for norsk økonomi når vi eksporterer mer. De siste årene har den svake norske krona gjort det billigere for utenlandske kjøpere å handle med Norge, noe som har gitt eksportindustrien gode kår.

– Men det er ganske få eksportbedrifter i Norge, og veldig mange importbedrifter. Tar vi alle som importerer noe, så betyr den sterke krona for dem at de endelig får litt medvind, sier Knudsen.

Utfordringen for disse bedriftene har vært at den svake krona har gitt høyere kostnadsnivå de siste åra. Samtidig har det ikke vært spesielt lett å sette opp prisene på en måte som matcher de økte kostnadene.

– Nå når de får billigere import som følge av at krona har styrket seg, så er det noen bedrifter som puster med magen igjen, sier Knudsen.

– Femti-femti før rentemøte

Norges Bank har ikke noe selvstendig mål for hvor sterk eller svak krona skal være, men de ønsker ikke at krona skal svekke seg for mye, fordi det vil føre til at inflasjonen i Norge blir høyere.

Norges Banks inflasjonsmål er 2 prosent. De siste åra har inflasjonen ligget til dels langt over dette målet, men har den siste tiden sakte men sikkert kommet ned.

De to siste inflasjonstallene fra Statistisk Sentralbyrå, for juni og juli, har også vært lavere enn Norges Banks anslag.

Julitallene, som ble offentliggjort 6. august, viste at inflasjonen var på 3 prosent. Kjerneinflasjonen, som er inflasjon justert for avgiftsendringer og uten energivarer, var på 2,7 prosent.

– Inflasjonstallene i sommer var litt lavere enn Norges Bank hadde lagt til grunn. Renteforventningene i markedet har også kommet ned uten at krona har svekket seg, sier Knudsen, og leverer følgende dom over renteutsiktene:

– Nå er det femti-femti om det blir renteheving i september eller ikke.

Prognose tilsier renteheving

Sist gang Norges Bank oppdaterte sin rentebane, i Pengepolitisk rapport i juni, justerte de opp prognosen for rentebanen.

Deres prognose var da at renta ligger på i overkant av 4,5 prosent ved utgangen av året. Det betyr i praksis at de åpnet for en eller to rentehevinger i løpet av høsten. 

Norges Bank kommer med ny oppdatert rentebane i forbindelse med det neste rentemøtet 24. september, der vi får vite om styringsrenta forblir 4,25 prosent eller om den heves.