- Rekordvarme og lite snøsmelting truer spesielt de små isbreene i Sør-Norge.
- Isbreen Juvfonne i Jotunheimen har smeltet kraftig det siste året, ifølge glasiolog Liss Andreassen.
- Temperaturen ved Juvfonne nådde 20,3 grader i juli, den høyeste noensinne målt i høyfjellet.
Vis mer
– Allerede nå kan jeg si at jeg så nytt land som var smeltet frem på Juvfonne. Den har minsket veldig mye siden jeg startet å måle der i 2010, sier glasiologglasiolog En glasiolog er en forsker som studerer isbreer og isens egenskaper.
Liss Andreassen til VG.
Hun er en av landets fremste isbreeksperter og i gang med årets sommerbesøk på breene. Helt siden 2010 har hun overvåket en rekke norske isbreer.
Liss Marie Andreassen da VG var med henne på bre-besøk i april 2023. Foto: Tore Kristiansen / VG
I sommer har hun besøkt tre breer i Jotunheimen: Gråsubreen i nordøst, Storbreen i Leirdalen og Juvfonne, som er en liten isfonn ved foten av Galdhøpiggen.
– På Juvfonne målte vi istykkelsen i fjor og det viste seg at det er under tre meter igjen i gjennomsnitt. Da skal det ikke så mye smelting til før store områder blir bare. I år har vi sett at det har dukket opp et nytt bart område i midten som bare vokser.
Hun påpeker at de det særlig er landets små breer som er i ferd med å forsvinne. Til sammenligning er Norges største isbre, Jostedalsbreen, over 600 meter på det tykkeste.
– Det ser vi på Juvfonne, der er det ikke så mye is igjen. Isen vil nok holde en stund til, men store deler av den er tynn sånn at det ikke er mer enn et par varme somre før den er borte, sier Andreassen.
Rekordvarme
I midten av juli målte meteorologene 20,3 grader ved værstasjonen Juvasshøe 1894 meter over havet, som ligger like ved Juvfonne.
Foto: Gisle Oddstad / VG
Dette er den høyeste temperaturen noensinne målt på en værstasjon i høyfjellet.
– Det ligger an til underskudd på de aller fleste breene i Sør-Norge. I Nord-Norge var det mer normale snømengder, men likevel blir det nok underskudd på Langfjordjøkelen lengst nord, mens det har vært kjølig i Midt-Norge og sør i Nordland, så der må vi avvente litt å se, sier Andreassen.
Slik så Juvfonne i Jotunheimen ut 6. august i år. Foto: Norsk fjellsenter & Fjellviten
Mens den så slik ut 5. august 2010. Foto: Norsk fjellsenter & Fjellviten
Først i høst er de endelige tallene fra sommerens målinger klare. Fra 2010 til 2024 har 45 prosent av breen forsvunnet.
– Det som er spesielt i år for breene i Sør-Norge, var at det var veldig lite snø. Det så vi da vi var ute og målte i april og mai. Da ligger det jo an til store underskudd, sier hun og forklarer:
– Breene er jo avhengig av to ting: Hvor mye snø det kommer om vinteren og hvor mye det smelter om sommeren.
Dystre utsikter
Om det er veldig varmt én dag har ikke så mye å si for breene, påpeker Andreassen. Det som betyr noe er hvor varmt det er over lengre perioder.
Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark er breen i Norge som smelter raskest. I 2024 forsvant om lag en tidel av breen fordi sommeren var så varm.
– Da var det ikke én dag med høy temperatur, men flere måneder med varme kombinert med mindre snø på vinteren. Får du sånne kombinasjoner kan det ta mye av breene, sier Andreassen.
Foto: Tore Kristiansen / VG
– Kan isen komme tilbake?
– Is kan komme tilbake, men det tar lang tid å omdanne snø. Hvis vi går inn i en kaldere periode med mye snø, så kan breene bygge seg opp igjen, men det er ikke slik utviklingen ser ut nå, sier hun og fortsetter:
– Enkelte år vil man kunne få et overskudd, men det store bildet er at det blir varmere, og da vil stadig mer is smelte.
Sprekker forsvinner
Bresmeltingen er en øyeåpner for virkelig å vise klimaendringene, påpeker hun.
– Jeg har målt på breene i snart 30 år, og det jeg ser, er at stadig nytt land kommer til syne. Nye steiner dukker opp, og noen ganger kjenner jeg meg nesten ikke igjen fordi landskapet har forandret seg. Breene blir også slappere og får færre sprekker. Det ser vi godt på Storbreen i Jotunheimen, sier Andreassen.
ENDRER SEG: Storbreen i slutten av juli. Her ser man at sprekkene i stor grad har smeltet bort. Foto: Bjørn Emil Lytskjold, NVE
– Hva betyr det at temperaturene øker med én grad?
– Det betyr veldig mye, selv om det kanskje ikke høres sånn ut. Smeltesesongen blir lengre, og perioden med snø blir kortere. Når nedbøren i større grad kommer som regn i stedet for snø, og det blir mer smelting, mister breene overskuddsområdet sitt.
– Det breene trenger, er at noe av vintersnøen ligger igjen, slik at den etter hvert kan bli til ny is som strømmer nedover i breen. Nå ser vi at det er svært lite snø igjen på mange av breene ved slutten av sesongen, og derfor vil de fortsette å minke.