For litt over én måned side døde Olaf Tufte. Nå uttaler kona Aina seg for første gang.

 Foto: Fredrik Solstad / VG Foto: Fredrik Solstad / VG

Oppdatert tirsdag 25. august kl. 09:00

I slutten av juli ble Olaf Tufte funnet bevisstløs på gården sin. Han ble fraktet med luftambulansen til Rikshospitalet, men livet sto ikke til å redde.

Han døde som følge av akutt hjertestans.

Igjen står hans to barn og kone, Aina Tufte. Tirsdag morgen delte hun et innlegg på Facebook om livet etter dødsfallet.

– Fem uker med sjokk og en bunnløs sorg. Samtidig har livet fortsatt å kreve sitt. Det praktiske på gården skal gjøres, dagene skal leves – og midt i alt kjenner jeg hvor tydelig Olafs verdier fortsatt er til stede, skriver hun i innlegget.

Premierefest på «Mesternes Mester» i 2022.  Foto: Frode Hansen / VGPremierefest på «Mesternes Mester» i 2022. Foto: Frode Hansen / VGFlere hilsener

Hun forteller at hun har mottatt en overveldende mengde støtte fra mennesker over hele landet, i form av ord, handlinger og hilsener. Flere har fortalt om hvordan avdøde Tufte gjorde inntrykk på dem.

– Kanskje aller mest rører det meg å se hvordan dere lar det han sto for, få betydning videre i deres egne liv, skriver hun videre.

De siste ukene har Aina forstått hvor stort fellesskapet rundt Tufte og familien faktisk er, skriver hun. Hun peker på Olafs verdier, ærligheten, takknemligheten, arbeidsviljen og at verdiene de to delte ikke skal stoppe selv etter hans dødsfall.

– Mange av dere har allerede delt tanker om hvordan. Fortsett gjerne med det. Vi skal lytte, samle de beste ideene og bruke tiden klokt. Dette er ikke slutten på historien om det Olaf sto for. Det er begynnelsen på hvordan vi bærer det videre. Sammen.

Olaf Tufte og Aina Tufte i 2008.  Foto: Kristian Helgesen / VGOlaf Tufte og Aina Tufte i 2008. Foto: Kristian Helgesen / VG– Fine, gode, mannen min

Tufte ble gravlagt 31. juli.

– Kjære, fine, gode, mannen min. Du elsket hele meg med hele deg.

Slik startet Aina Tuftes tale.

– Jeg ble sett, møtt, utfordret, tatt vare på og bygget opp av deg. Hver gang øynene våre møttes, følte jeg den største trygghet. Det var en enorm kjærlighet i øynene dine.

– Vi sa ofte: «Du og jeg, alltid». Og vi mente det.

På innsiden av kirken var det satt frem arbeidsklær, en rodrakt og en trestubbe med en øks i.

Tips oss illustrasjon

Har du tips?

Send oss informasjon, bilder eller video.

Tips oss