- Digitaliseringsminister Karianne Tung vurderer forbud mot ansiktsgjenkjenning gjennom smartbriller.
- Tung vil ha strengere reguleringer for å beskytte personvernet.
- Forbrukerrådet og Datatilsynet ønsker stans i salget av smartbriller.
- En ekspertgruppe skal gi regjeringen råd om regulering av teknologien.
Vis mer
– Jeg mener vi må vurdere å forby den funksjonen, sier Tung til VG.
Statsråden mener det er på tide med strengere regulering og tydeligere retningslinjer for bruk av smartbriller.
– Det er ingen tvil om at når kunstig intelligens og kameraer stadig oftere bakes inn i briller, ørepropper, capser og annet brukerutstyr, så bidrar det til skjult filming, og innsamling av data og informasjon om oss.
Dette sa nordmenn da Meta lanserte sine AI-briller:
– Bekymret
Forbrukerrådet og Datatilsynet har allerede tatt til orde for at salget av smartbriller i Norge må stanses, og at et forbud må vurderes.
– Vi er glade for at regjeringen nå varsler at de vil se på et forbud mot teknologi som muliggjør ansiktsgjenkjenning i offentlig rom. Meta har allerede denne teknologien klar, og det er bare et spørsmål om tid før den bygges inn i brillene, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet.
Han oppfordrer brillebutikkene til å stanse salget inntil det er avklart om brillene er lovlige.
– Jeg er bekymret for personvernet og frykter overvåkingssamfunnet. Jeg mener folk må tenke seg ordentlig nøye om før man går til innkjøp av denne typen bærbare smartprodukter, sier Karianne Tung.
– Smartbriller truer privatlivet og personvernet. Folks privatliv og personvern settes under press av den nye teknologien.
Foto: Polina Kovalenko
Nå varsler digitaliseringsministeren at det er på tide med strengere regulering av smartbriller. En ekspertgruppe skal jobbe raskt i høst med å komme med råd til regjeringen om hvordan denne typen teknologi kan reguleres, og hvilke restriksjoner på bruken som eventuelt må innføres.
– Denne typen briller legger også opp til utstrakt snikfilming, noe som ikke løses med et forbud mot ansiktsgjenkjenning. Potensialet for misbruk er enormt, og vi forventer at ekspertutvalget også adresserer dette, sier Myrstad i Forbrukerrådet.
Ifølge Tung har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun bedt skolene regulere bruken av smartbriller.
– Jeg vil også be offentlige og private virksomheter om å vurdere om det skal være lov å bruke AI-briller på egen arbeidsplass.
– Ikke akseptabelt
Et av tiltakene kan være forbud mot bruk av ansiktsgjenkjenning på andre personer i det offentlige rom.
Samtidig presiserer statsråden at samme teknologi også har mange positive effekter, som at for eksempel blinde personer kan få hjelp til å komme seg fram.
Det er særlig ansiktsgjenkjenningen statsråden er skeptisk til.
REAGERER: Digitaliseringsministeren mener smartbrillene truer privatlivet. Foto: Polina Kovalenko
– At noen kan gå rundt og benytte ansiktsgjenkjenning på andre uten at de vet det, filme vanlige mennesker på gata og samle informasjon om dem, det mener jeg ikke er akseptabelt.
– Hvordan skal dere få til dette i praksis? Her er det mange tekniske utfordringer?
– Det er dette ekspertgruppen må se på. Blir det en anbefaling om å forby det, må vi vurdere behov for regelverksendringer. I så fall blir det en funksjon som ikke er lov i Norge, og det må produsenten tar høyde for når produktet skal selges på det norske markedet, sier Tung.
Digitaliseringsministeren presiserer at hun ikke vil forby selve smartbrillene.
– Det er ansiktsgjenkjenning av andre jeg mener vi må vurdere å forby, men ikke at man benytter det selv for å åpne sin egen smarttelefon, for eksempel.
– Hvordan forholder dette seg til EØS-reglene, hva kan Norge gjøre alene?
– Vi har jo allerede mange internasjonale regler, det mest nærliggende er GDPR. Vi må inn og vurdere det nasjonale handlingsrommet, og se hva vi kan gjøre tydeligere, sier digitaliseringsministeren.