El Niño:

Årets El Niño kan bli den kraftigste på over 100 år. Norsk ekspert advarer om et klima verden aldri har sett før. 

VARMT: Verdenshavene nådde rekordhøy temperatur lørdag. Nå kan en kraftig El Niño føre til at temperaturen stiger ytterligere. Foto: Meteored

Kort fortalt

  • Verdenshavene nådde rekordhøye 21,1 grader lørdag.
  • Copernicus kaller det et tydelig faresignal for havet.
  • Forskere varsler en eksepsjonelt kraftig El Niño.
  • Det kan gi nye varmerekorder og store værutslag globalt.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Gjennomsnittlig overflatetemperatur i verdenshavene utenfor polarområdene nådde 21,1 grader celsius lørdag, ifølge tall fra EUs klimamonitoreringstjeneste Copernicus.

Dette er den høyeste temperaturen som er målt, skriver BBC og The Independent.

– Denne rekorden er nok et tydelig signal om et hav som er under stadig større press, sier Samantha Burgess, assisterende direktør ved Copernicus.

VARMT: Verdenshavene blir stadig varmere, og lørdag ble det satt rekord. Foto: Copernicus

Dataene bygger på temperaturmålinger 10 meter under havoverflaten. Målingene kommer fra bøyer, skip og satellitter og kombineres for å gi et globalt estimat.

– Klima aldri sett før

Årets El Niño er ventet kunne øke havtemperaturene med mer enn tre grader i løpet av de kommende månedene. Den britiske værtjenesten Met Office, sier at dette vil gjøre værfenomenet til «det største siden 1800-tallet».

– Dette blir trolig en eksepsjonelt kraftig El Niño, og med global oppvarming på toppen, vil vi få et klima nå som menneskeheten aldri har sett før, sier Tore Furevik til Dagbladet.

Han er klimaforsker og direktør ved Nansensenteret i Bergen. 

– Temperaturene stiger sterkt, og rekorden blir sterkere og sterkere for hver dag som går nå. Det er effekten av at vi har en veldig sterk El Niño-situasjon i Stillehavet, sier han. 

Tore Furevik
Tore
Furevik

Klimaforsker og oceanograf, professor ved Universitetet i Bergen og direktør ved Nansensenteret i samme by.

Ifølge Furevik vil vi trolig se nye temperaturrekorder både for verdenshavene og i lufta i løpet av året, mens det til neste år vil bli «solide rekorder». 

– El Niño vil nå toppen i november-desember, men vi vet at værfenomenet gir størst utslag året etterpå. Prognosene tilsier at vi kanskje havner på 1,7 grader over førindustriell tid.

– Vil merkes i Europa

Furevik tror nye temperaturrekorder trolig kommer utover våren neste år. 

Konsekvensene blir store, og vil også kunne merkes i Europa. 

– Europa er verdensdelen som blir minst påvirket, men det som kommer nå blir såpass kraftig at vi vil nok se ting i Europa som kan knyttes til El Niño. 

Fra tidligere El Niño-hendelser vet man at værfenomenet fører til store omlegginger i det globale værsystemet, og at det er tropiske strøk som rammes spesielt hardt – særlig matproduksjon. 

– For eksempel får områder som normalt har det tørt, som California og Peru, nå veldig mye nedbør. I vest blir det motsatt, så områder som Indonesia og Australia vil få det tørt, forklarer Furevik. 

Også seniorforsker ved National Oceanography Centre i Southampton, Jeremy Grist, sier til BBC at man kan forvente at temperaturrekorden kan bli slått igjen i mars eller april 2027. 

Hva er El Niño?

  • Værfenomen som oppstår naturlig med 2-7 års mellomrom når overflatevannet i deler av Stillehavet blir unormalt varmt.
  • Siden fenomenet oftest når sitt høydepunkt ved juletider, har fiskere i Sør-Amerika i århundrer kalt det for «El Niño» – «guttungen» på spansk, inspirert av Jesusbarnet.
  • Det motsatte fenomenet, at deler av Stillehavet blir uvanlig kaldt, har i nyere tid fått navnet «La Niña», «jentungen».
  • Påvirker været mange steder i verden, særlig i tropene og subtropene. Fører ofte til mer nedbør i Sør-Amerika, men tørke i Sørøst-Asia, Australia og deler av Afrika.
  • El Niño pleier også midlertidig å øke den gjennomsnittlige temperaturen på jorda.

(Kilder: Meteorologisk institutt/NTB)

Vis mer
Vis mindre

– Vi må være tydelige på at dette er en hendelse uten sidestykke, sier professor Adam Scaife, som er leder for langtidsvarsling hos Met Office.  

I radioprogrammet Today, legger han til:  

– Jeg har aldri tidligere sett en slik utvikling i prognosene våre. Dersom prognosene stemmer, og mange andre varslingssentre ser de samme signalene, forventer vi den kraftigste El Niño-hendelsen på over hundre år, med en topp på godt over tre grader.

– Det er uhørt i moderne klimaregistreringer.

Storbritannia ventes også å oppleve mer uvær og nedbør gjennom høsten og vinteren som følge av El Niño.

TATT: Her blir en bonde tatt på fersk gjerning mens han tenner på vegetasjon i et skogsområde i Mileto, sør i Italia. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet

Kommer på toppen

Værfenomenet oppstår naturlig med 2-7 års mellomrom når overflatevannet i deler av Stillehavet blir unormalt varmt. Fenomenet varer vanligvis i en periode mellom ni og tolv måneder og fører til store konsekvenser over hele verden.

AVKJØLING: Mennesker samler seg rundt en fontene i Mexico under den forrige runden med El Niño i 2024. Foto: AP/NTB

Verdens meteorologer har i lengre tid advart om at en super El Niño er under oppbygging.

«Jorda er på en farlig kurs», skriver nyhetsbyrået AP om utviklingen. 

– Vi må snakke om noen av de verste tingene som kan skje. Det er naturlig å tenke at det kan komme noen større sjokk, sier Tim Lenton, professor i klimavitenskap ved University of Exeter, til nyhetsbyrået.

Også klimaforsker ved  CICERO Senter for klimaforskning Ragnhild Bieltvedt Skeie er klar på at 2027 blir et varmt år. 

–  El Niño gir en midlertidig effekt, som kommer på toppen av langtidstrenden på grunn av økt CO2 i atmosfæren, påpeker hun overfor Dagbladet.