Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
De siste ukene har Nordlys omtalt boplasser som er etablert i Tromsøs friområder. Bilder og observasjoner tyder på at leirene i skogen har vært bebodd over en viss tid.
Sakene har skapt debatt i kommentarfeltene. Meningene er delte. Enkelte mener at de som har bosatt seg i naturen, bør få være i fred.
Andre påpeker at forsøplingen er et problem, mens andre igjen setter fenomenet i sammenheng med boligkrisen i Tromsø.
Flere spør seg hvordan noen ender opp med å bo under en presenning i naturen. Det er absolutt et relevant spørsmål.
For Tromsø kommune er boplassene en liten nøtt. For selv om det er aldri så frivillig, har kommunen et regelverk å forholde seg til.
Kommunen har ikke bare regler, men plikter også å sørge for at friområdene er trygge, og frie for forsøpling og avføring.
Samtidig har kommunen med tida utviklet rutiner i kinkige saker som dette.
De forsøker å komme i dialog med den eller de som har slått leir, og de forsøker å yte bistand, enten det er Nav eller boligkontoret som er riktig adresse.
I mange av tilfellene handler det om bostedsløse, ifølge friluftsrådgiver Henrik Romsaas i kommunen.
– Det er folk det har gått galt med, og som ikke vil være i nærheten av andre mennesker, sier Romsaas til Nordlys.
Vi mener at Romsaas og kommunen har en klok tilnærming i denne type saker. Dialog og hjelp må være hovedfokus.
– Det er alltid et menneske og en skjebne bak, påpeker Romsaas overfor Nordlys.
Det beste er ikke å la dem være i fred i skogen, men heller forsøke å hjelpe dem til et verdig liv.