Meninger
Debattinnlegg
Det er mange grep vi kan ta for å begrense lønnsomheten til kriminelle gjenger. Dessverre har de fleste norske partier bidratt til det stikk motsatte.
Jon Helgheim
Stortingsrepresentant, FrP
DOPBRUK: I Norge har det blitt politisk tilrettelagt for at flere skal bruke mer narkotika ved en del hodeløse prosesser og vedtak de siste årene, skriver Jon Helgheim. ILLUSTRASJONSFOTO: Beate Oma Dahle / NTBTirsdag 25. august kl. 14:20
De kriminelle gjengene lever i likhet med vanlige bedrifter av at noen vil kjøpe tjenestene deres.
I tillegg ønsker de i likhet med privat næringsliv å ha lavest mulig risiko.
En av de kriminelle gjengenes største inntektskilder er ulovlig import og omsetning av narkotika.
Her er det enorme summer å tjene.
Å stanse narkotikaen på grensen er en svært krevende oppgave.
Så lenge det finnes kunder som vil ha dette, så vil det også innføres så mye narkotika markedet vil ha.
Derfor er kanskje en av de viktigste tingene vi kan gjøre å dempe etterspørselen.
Men her har det i stede blitt politisk tilrettelagt for at flere skal bruke mer narkotika ved en del hodeløse prosesser og vedtak de siste årene.
Politihuset på Grønland i Oslo. Foto: Jørgen Braastad / VG
Ved kraftige liberaliseringer av narkotikalovgivningen og fjerning av politiets myndighet til å slå ned på bruk og besittelse av narkotika, har de kriminelle gjengenes kundegrunnlag blitt betydelig økt.
Ikke rart
Norge ligger ifølge en fersk undersøkelse på europatoppen i kokainbruk blant unge.
Det rapporteres stadig om at terskelen for å bruke narkotiske stoffer har blitt senket betydelig og flere unge prøver forskjellige stoffer.
Det er ikke det minste rart.
Jon Helgheim
Stortingsrepresentant for Frp og leder av justiskomiteen på Stortinget
Gjennom rusreformen har flertallet på Stortinget gitt et kraftfullt signal til ungdom om at litt narkotika er greit.
Og litt bruk blir som kjent raskt til mer.
De kriminelle gjengene gnir seg i hendene, og er klare til å levere på den politisk økte etterspørselen.
Men dette kommer til å få en høy pris for samfunnet.
Nylig sendte regjeringen ut en høring om forenklede forelegg for besittelse av mindre mengder narkotika.
Bøtesatsen for å bruke narkotika er foreslått til 1500 kroner. Til sammenligning er boten for å ikke bruke blinklys 4 100 kroner.
Et tydelig signal
Når vi i tillegg tar med at politiet ikke skal lete etter narkotika, men kun gi bot dersom de tilfeldigvis skulle ramle over det, så er dette et tydelig signal til ungdom om at myndigheten ikke synes det er alvorlig å bruke narkotika.
ILLUSTRASJONSFOTO: Michael Jeremy Arnesen / VG
Etter Høyres fatale forsøk på å innføre den første rusreformen i 2021, som ikke ble vedtatt, skjedde det likevel store endringer på feltet.
Riksadvokaten og Høyesterett kom med nye føringer og beslutninger som spesielt påvirket politiets mulighet til å slå ned på bruk, besittelse og i stor grad salg av narkotika.
Tidligere kunne politiet ta folk som gikk med mindre mengder narkotika på seg, og som kanskje også var selgere.
De kunne lete etter spor, de kunne dra hjem og trolig finne større beslag og spor som kunne lede de videre til kriminelle nettverk og bakmenn.
Senker risikoen
Nå står politiet uten myndighet til å gjøre særlig mye når de kommer over åpenbar bruk, besittelse og salg. Dette senker risikoen for de kriminelle gjengene.
I Sverige går de i motsatt retning. Etter mange år med naivitet strammes det nå inn på alle felt for å gjøre hverdagen for de kriminelle gjengene vanskelig.
Risikoen ved å være kriminelle i Sverige har blitt betydelig høyere.
Derfor er det alvorlig grunn til bekymring når vi i Norge både øker kundegrunnlaget og senker risikoen ved å være kriminell.
De kriminelle velger alltid minste motstands vei.
I Norden er det nå Norge som er denne veien.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.