På gulvet i stua i Kabelvåg leker babyene Solveig, Helle, Elliott, Anton og Aurora bekymringsløst. De er alle født i desember eller januar, og lykkelig uvitende om hva det betyr.

Snart skal disse barna i barnehagen. Forhåpentligvis.  Foto: Håkon Raadal Bjørlo  / VåganavisaSnart skal disse barna i barnehagen. Forhåpentligvis. Foto: Håkon Raadal Bjørlo / Våganavisa

For mødrene Johanne Bakke Fjær, Marte Ivara Håheim, Chelsea Claus Andersen, Stine Baggersgaard og Regine Bruheim Paulsen Skaugvolldal har tidspunktet barna kom til verden på imidlertid stor betydning.

– Det er nesten så man må planlegge når man skal få barn. Og det er jo vanskelig å planlegge en sånn ting, sier Regine, og smiler oppgitt.

Datteren Aurora ble født 2. januar. Hun har en lovfestet rett på barnehageplass først i august det året hun fyller ett år. Det er 1 år og 7 måneder etter fødselen.

Regine sammen med datteren Aurora.  Foto: Håkon Raadal Bjørlo  / VåganavisaRegine sammen med datteren Aurora. Foto: Håkon Raadal Bjørlo / VåganavisaHar ikke råd

Når familiens fødselspermisjon og ferie er brukt opp, vil de fortsatt sitte igjen med en periode uten barnehageplass.

Løsningen for mange familier i hennes situasjon er ulønnet permisjon fra jobb. Det er ikke uproblematisk.

– Jeg har ikke råd til å gå hjemme til august. Selv om jeg gjerne skulle vært hjemme med henne lenger.

Fakta om barnehageopptaket

Barn som fyller ett år innen utgangen av august, har rett på barnehageplass fra august.

Barn som fyller ett år i september, oktober eller november, har rett på plass innen utgangen av måneden de fyller ett år.

Barn født i desember eller senere omfattes dermed ikke av denne retten før neste barnehageår.

Foreldrene må ha søkt innen kommunens søknadsfrist for at retten skal gjelde.

Kommunen har ansvar for å sørge for nok plasser og for en samordnet opptaksprosess mellom barnehagene.

Vis merHåpet på novemberbarn

For Marte begynte bekymringen allerede før Helle ble født.

Familien hadde termin 15. desember, men håpet at babyen skulle komme i november. Det ville gjort barnehagesituasjonen enklere, for da ville nemlig datteren fått plass i november i år.

– Vi gikk hele graviditeten og håpet at hun skulle komme i november. Vi gikk og stresset med det.

Marte med datteren Helle som er født i desember.  Foto: Håkon Raadal Bjørlo  / VåganavisaMarte med datteren Helle som er født i desember. Foto: Håkon Raadal Bjørlo / VåganavisaSøkte plass fra fødestua

Bekymringen har altså fulgt flere av familiene fra før barna ble født. Regine forteller at barnet bare var to timer gammelt da søknaden om barnehageplass ble sendt.

– Jeg lå på fødestua da jeg søkte. Jordmor oppfordret meg til å søke raskt.

Regine søkte tidlig. Faktisk så tidlig at hun og barnet fortsatt lå på fødestua.  Foto: Håkon Raadal Bjørlo  / VåganavisaRegine søkte tidlig. Faktisk så tidlig at hun og barnet fortsatt lå på fødestua. Foto: Håkon Raadal Bjørlo / VåganavisaUsikkerhet

Om småbarnsmødrene får barnehageplass etter at permisjonene er over, er fortsatt høyst usikkert.

Nå ringer foreldrene rundt til barnehager, står på ventelister og håper at det plutselig skal dukke opp en ledig plass.

Hvis det ikke skjer, må de finne andre løsninger.

Ulønnet permisjon, oppspart ferie, redusert stilling, endret turnus og hjelp fra besteforeldre er blant alternativene de diskuterer. Men besteforeldre er også i jobb, og flere har heller ikke familie i nærheten.

Ingen plass for datteren

For Johanne skaper situasjonen utfordringer når hun skal tilbake i jobben som lærer. Mannen har permisjon fram til jul. Etter det må de finne en løsning for Solveig.

– Da har vi egentlig ikke noen plass hun kan være.

Johanne Bakke Fjær med datteren Solveig.  Foto: Håkon Raadal Bjørlo  / VåganavisaJohanne Bakke Fjær med datteren Solveig. Foto: Håkon Raadal Bjørlo / VåganavisaKan ramme kvinnene hardest

Stine forteller at hun vurderer å gå ned i stilling for å få mer tid hjemme.

– Men da blir pensjonen dårligere. Så da får vi jo òg en dårligere situasjon ved å velge den løsningen.

Mødrene peker også på at det ofte er kvinnene som ender med å ta ulønnet permisjon eller redusere stillingen for å få kabalen til å gå opp.

Det kan igjen få økonomiske konsekvenser, blant annet for pensjonsopptjeningen

Stine (til høyre) med sønnen Anton, forteller at hun har vurdert å gå ned i stilling.  Foto: Håkon Raadal Bjørlo  / VåganavisaStine (til høyre) med sønnen Anton, forteller at hun har vurdert å gå ned i stilling. Foto: Håkon Raadal Bjørlo / VåganavisaUlike utfordringer

Chelsea og mannen driver Café Knusarn og Henningsvær Vertshus.

Det gir dem noe større mulighet til å styre arbeidstiden. Det kommer imidlertid ikke uten kostnader.

– Jeg kan legge opp tidsskjemaet mitt selv. Men det betyr at vi må leie inn mer folk for å dekke opp for meg, forteller Chelsea.

Chelsea driver firmaer i Henningsvær. Hun forteller at det får økonomiske konsekvenser når hun må bli hjemme.  Foto: Håkon Raadal Bjørlo  / VåganavisaChelsea driver firmaer i Henningsvær. Hun forteller at det får økonomiske konsekvenser når hun må bli hjemme. Foto: Håkon Raadal Bjørlo / VåganavisaBarnehagestyrer: – Fortvilt situasjon

Inger-Karine Nordby Sortland er styrer i Kabelvågmarka barnehage. Hun sier de stadig vekk får telefoner fra familier som veldig gjerne vil ha plass.

– Det er en fortvilt situasjon for de som står oppi det. Mange må jo ha ulønnet permisjon veldig lenge, sier hun.

Inger-Karine Nordby Sortland er styrer i Kabelvågmarka barnehage.  Foto: Gry-Falch Olsen  / VåganavisaInger-Karine Nordby Sortland er styrer i Kabelvågmarka barnehage. Foto: Gry-Falch Olsen / Våganavisa

Nordby Sortland sier de strekker seg langt for å få inn barn dersom det åpner seg muligheter, blant annet ved å flytte barn over på storbarnsavdeling så fort det er mulighet for det. Likevel er kapasiteten presset.

– Hos oss er det i dag helt fullt. Og vi er nødt til å prioritere barn med lovfestet rett til plass.

Arealmessig har Kabelvågmarka imidlertid i teorien plass til en avdeling til. På grunn av manglende bemanning, er det imidlertid ikke mulig å åpne den uten at kommunen prioriterer.

Oppfyller retten til barnehageplass

Kommunalsjef for oppvekst og inkludering, Veslemøy Drangevåg, kjenner godt til problemstillingen. Hun forstår at ventetiden skaper usikkerhet for småbarnsforeldre.

I Vågan har barnehagene løpende opptak, og barn kan få plass gjennom året dersom det er ledig kapasitet. Fulle barnehager og stor mangel på barnehagelærere gir imidlertid utfordringer.

– Vi oppfyller retten til barnehageplass, og så tar vi inn de vi klarer utover det, sier kommunalsjefen.

Veslemøy Drangevåg er kommunalsjef for oppvekst og inkludering.  Foto: Vidar Eliassen  / VåganavisaVeslemøy Drangevåg er kommunalsjef for oppvekst og inkludering. Foto: Vidar Eliassen / Våganavisa

Å sikre tidligere plass også for barna som er født i desember og januar, ville krevd økt bemanning og store kostnader for en kommune som allerede har utfordringer med økonomi.

Nasjonal endring

I april i fjor fikk Høyre flertall på Stortinget for å be regjeringen se på å gi barn født i desember rett til barnehageplass fra de er ett år, på lik linje med barn født i september, oktober og november.

En lovendring er imidlertid enda ikke innført, og det er lite som tyder på at dette vil komme i tide til å hjelpe Johanne, Regine og de andre mødrene.

Selv om en lovendring er på vei, hjelper det neppe Johanne, Chelsea, Regine og andre småbarnsmødre som allerede har født.  Foto: Håkon Raadal Bjørlo  / VåganavisaSelv om en lovendring er på vei, hjelper det neppe Johanne, Chelsea, Regine og andre småbarnsmødre som allerede har født. Foto: Håkon Raadal Bjørlo / Våganavisa

Kommunalsjef Drangevåg er positiv til endring, men er klar på at det da må følge økonomisk støtte fra staten.

– Hvis dette er noe kommunene skal løse uten finansiering, da blir det vanskelig for mange kommuner, avslutter hun.