Det er ikke alltid like populært å være den som skal fortelle folk hvordan været blir.
For når regnet kommer på feil tidspunkt, sola uteblir eller temperaturen bommer, er det mange som tar turen innom Yr.
– Vi får i snitt rundt 500 henvendelser i måneden som gjelder været via kontaktsjemaet til Yr, sier Anders Sivle, som er ansvarlig for Yr hos Meteorologisk institutt, til Dagbladet.
FORSTÅR FRUSTRASJONEN: Ansvarlig for Yr hos Meteorologisk institutt, Anders Sivle, forteller at de får mange klager på bomvarsler. Foto: Vilde Jagland / MET
Det betyr rundt 6000 henvendelser i året, selv om antallet henvendelser kan variere fra måned til måned.
Forskjellige forespørsler
Sivle har jobbet med Yr i rundt ti år, og forteller at antallet henvendelser har vært relativt stabilt.
Tidligere kunne det være rundt 600-700 henvendelser i måneden, men de siste åra har tallet gått noe ned, til rundt 500.
Ikke alle henvendelsene er imidlertid klager.
– Det er ganske stor variasjon i hva folk skriver til oss om, sier Sivle.
Noen ønsker seg Yr på et annet språk. Andre foreslår nye funksjoner, vil ha andre farger eller ønsker å kunne se vindstyrke i kilometer i timen.
Andre igjen melder fra om feil ved målestasjoner eller spør om funksjoner som ikke virker.
Og så er det selve klagene.
Koker: – Det er uhørt
– Typisk sommerklaging
I sommer fikk Yr rundt 200 klager, ifølge Sivle.
Det tilsvarte omtrent to om dagen, samt 15 prosent av alle henvendelsene i perioden.
FÅR TUSENVIS AV HENVENDELSER: Lokalene til Meteorologisk institutt i Oslo. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Den vanligste årsaken til klagene var regn.
– Det er typisk sommerklaging, sier Sivle og utdyper:
– I den perioden er det mange regnbyger som treffer ganske lokalt, for eksempel én del av Oslo og ikke en annen. Det oppleves som en ganske stor bom hvis bygene treffer en annen plass enn der vi har sagt.
Det kan altså være nokså tilfeldig hvor fornøyd brukeren blir med værmeldingen: En regnbyge kan treffe akkurat der du skal grille – mens naboen noen kilometer unna får sol.
– Det hjelper ikke at værvarselet var veldig bra hele dagen hvis det kom regnbyger som ikke var venta akkurat når du skulle ha grillfest i hagen eller male veggen din, sier Sivle.
– Vi forstår at det er kjipt hvis vi bommer fullstendig, legger han til.
– Pakk bikini OG paraply
Sesongbaserte klageårsaker
Temperatur var også et tema i sommer.
Da kom flere av henvendelsene fra Europa og Sør-Europa, hvor temperaturene var høye.
– Det var ganske varmt der, men Yr hadde ikke helt riktige temperatur, forteller Sivle.
Hva folk klager på, endrer seg også gjennom året.
Om vinteren får Yr som regel flere henvendelser om temperaturer i Norge.
Da kan det handle om at det er meldt kaldere enn det faktisk blir – eller motsatt.
Null (!) sommerdager
Disse klaget mest
Det er heller ikke nødvendigvis bare værmeldingen folk reagerer på.
I sommer fikk Yr blant annet en rekke spørsmål fra brukere på Sunnmøre.
Årsaken var at regnkartet var nede for vedlikehold.
– Mange lurte på når det kom tilbake igjen, sier Sivle.
Hvem som klager og hvor mange klager Yr får, ser også ut til å henge sammen med hvor været slår til.
I sommer var inntrykket til Sivle at det kom færre henvendelser fra Østlandet.
– Østlandet hadde ganske bra og mer stabilt sommervær med sol og varme, mens både Vestlandet og Trøndelag hadde litt dårligere og skiftende vær med mer regn, sier han.
Dette kan imidlertid fort endre seg fra år til år.
Høstprognosen: Èn landsdel skiller seg ut
– Må være lov å klage
Sivle mener at klagene er viktige for Yr.
– Vi prøver å bruke de tilbakemeldingene til å gjøre det bedre, selv om det aldri blir helt perfekt, sier han.
Han mener det også er et godt tegn at folk faktisk bryr seg om værvarslene.
– Det aller verste hadde jo vært hvis vi ikke fikk én eneste tilbakemelding fordi folk ikke brydde seg. Det hadde jo egentlig vært trist.
Samtidig innrømmer han at det ikke er like hyggelig å få kjeft.
– Det er jo selvfølgelig ikke gøy å få klager. Det er jo ikke den kjekkeste delen av tilbakemeldingene.
Noen av dem er svært konstruktive. Andre har først og fremst behov for å få ut frustrasjonen.
– Det er alltid noen som bare trenger å rase litt fra seg, selv om det kanskje ikke gir oss så mye å jobbe etter. Men det må være lov det også, sier Sivle.
Over ti millioner besøkende
At Yr får en del klager, er kanskje ikke så overraskende.
Ifølge Sivle har tjenesten over ti millioner besøkende hver uke på verdensbasis.
Da skal det ikke mange bommene til før noen reagerer.
– Jeg tenker at vi må forvente og leve med at vi får klager når det er så mange som bruker Yr, sier han.
Og selv om værvarselet stort sett kan treffe godt, vil det aldri kunne forutsi hvert eneste lokale værfenomen perfekt.
– Vi har vel alle opplevd at værvarselet ikke treffer alltid, sier Sivle.