(Nettavisen): Endringene innfases trinnvis og vil gjelde for framtidige årskull. 

– Jeg håper at dette kan komme på plass slik at det kan virke fra 1. januar 2029, uttalte arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) nylig i et intervju med LO-tidsskriftet Fri Fagbevegelse.

Stortingets vedtak om økt normert pensjonsalder nærmer seg iverksettelse.

Målet med reformen er å sikre bærekraften i folketrygden når levealderen i befolkningen stiger.

Med andre ord:

Staten ønsker å øke pensjonsalderen for å sikre at samfunnet har råd til å betale ut pensjoner i fremtiden når folk lever lenger.

Les også: LO varsler store endringer i AFP: Slik er planen for din ekstrapensjon

Arbeidslivet forlenges trinnvis

Fra og med 2029 vil aldersgrensene i pensjonssystemet justeres opp gradvis. 

Det betyr at hvert nye årskull må jobbe noe lenger enn det forrige for å oppnå samme utbetaling.

Det legges også opp til skjermingsordninger for dem som må gå av tidlig på grunn av helse eller slitasje.

Nærmere detaljer om kompensasjon og slitertillegg vil avklare hvem som får særskilt støtte.

Undertegnede, som er født i 1973, vil ifølge LOs beregninger måtte vente til jeg er 63 år før jeg kan ta ut alderspensjon, mot 62 år tidligere.

Les også: Nav: Avtalefestet pensjon (AFP) – i både offentlig og privat sektor

Pensjonsutvidelsens konkrete mål

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er dette de konkrete målene staten ønsker å oppnå med å utvide pensjonsalderen:

  • Bærekraftig økonomi: Begrense den kraftige veksten i statens utgifter til pensjon.
  • Flere i arbeid: Få flere til å stå lenger i jobb, slik at det blir flere hender og hoder i arbeidslivet.
  • Økte skatteinntekter: At folk jobber noen måneder eller år ekstra, betyr at de betaler skatt lenger.
  • Bedre utbetaling: Sikre at fremtidige generasjoner får en god nok pensjon per måned, istedenfor at pengene fordeles over så mange år at månedssummen blir for lav.

Slik rammes ditt årskull

Hvor mye lenger du må stå i arbeid avhenger direkte av hvilket fødselsår du har. 

De som er født i 1964 og senere blir de første som merker den gradvise opptrappingen i praksis.

Personer født i 1964 er det første årskullet hvor pensjonsalderen og grensene for når man kan ta ut alderspensjon i praksis begynner å stige på grunn av befolkningens økte levealder, forklarer forsikringsselskapet Storebrand. 

Les også: Slik er pensjonen din bygget opp