Det er langt fra hverdagskost at regjeringssjefer setter hardt mot hardt i møte med den amerikanske presidenten.
Nå har Canadas statsminister Mark Carney fått nok.
Handelsforhandlingene mellom USA og Canada har brutt sammen. Med god grunn.
Ifølge Carney er ingen avtale bedre enn en dårlig avtale. Og avtalen med USA så ut til å bli nettopp det for Canada.
Canadas statsminister Mark Carney og USAs president Donald Trump under en arbeidslunsj på G7-toppmøtet i Évian-les-Bains i Frankrike tirsdag 16. juni 2026. Foto: Christopher Katsarov / Pa Photos / NTB
Til tross for at de to nabolandene inngikk en handelsavtale i Trumps første presidentperiode, har kravene fra den amerikanske administrasjonen økt i både omfang og absurditet.
Etter flere uker med intense forhandlinger trakk Carney seg fra forhandlingene forrige uke.
USA har svart med å innføre 50 prosent toll på en rekke canadiske varer. Canada svarer med tilsvarende tollsatser.
Lenge så det ut til at partene kunne komme til enighet.
Carney var villig til å strekke seg langt: slippe amerikansk alkohol tilbake i butikkene, lette adgangen for amerikanske meieriprodukter og fjerne canadisk gjengjeldelsestoll på biler, stål og aluminium.
Men mye ville ha mer.
USAs president Donald Trump i Det ovale kontor i Det hvite hus i Washington 17. august 2026 og Canadas statsminister Mark Carney under en pressekonferanse i Ottawa 22. august. Trump varslet 24. august at tollen på canadiske biler skal dobles fra neste år, i en kraftig opptrapping av handelskrigen mellom nabolandene. Foto: JIM WATSON, DAVE CHAN / AFP / NTB
På tampen av forhandlingene forsøkte USA å presse gjennom krav som canadierne oppfattet som helt urimelige.
Blant annet ville USA legge føringer på hvem Canada kan inngå fremtidige handelsavtaler med.
USA utfordret også canadiske regler som gjør franskspråklige filmer, serier og annet innhold mer synlig på strømmetjenestene.
Amerikanerne mener reglene gjør det vanskeligere for amerikanske selskaper å konkurrere i Canada.
Det er nesten ikke til å tro.
Men etter snart atten måneder med Trumps berg-og-dal-bane-politikk overfor både allierte og fiender, fremstår trusler og maktbruk etter hvert som en rød tråd.
Statsminister Mark Carney sammen med Quebecs statsminister Christine Fréchette, mandag 24. august 2026 Foto: Jacques Boissinot / Pa Photos / NTB
For Carney handler det også om noe større: Canadas rett til å beskytte eget språk og egen kultur.
I et land som i generasjoner har kjempet for å bevare fransk språk og kultur i skyggen av det engelskspråklige USA, er dette politisk sprengstoff.
Tollkrigen mellom de to nabolandene har også et personlig bakteppe. Carney er statsministeren som tok til motmæle mot Trump fra talerstolen i Davos.
Budskapet var klinkende klart: Mellommaktene må finne nye allianser når USA trekker seg tilbake og den gamle verdensordenen slik vi kjenner den, er på vei bort. Carney satte ord på det mange tenkte.
Statsminister Mark Carney holder sin mye omtalte tale om bruddet i verdensordenen under Verdens økonomiske forum i Davos i Sveits tirsdag 20. januar 2026. Foto: Sean Kilpatrick / Pa Photos / NTB
Budskapet har gitt den tidligere sentralbanksjefen nærmest rockestjernestatus blant vestlige ledere. Også på hjemmebane har Carney hatt mye å tjene på å stå opp mot Trump.
Han har en oppslutning på rundt 60 prosent og har både befolkningen og den politiske opposisjonen i ryggen.
Etter mer enn et år med Trumps munnhuggeri, latterliggjøring og direkte trusler mot nabolandet er motstanden mot USA blitt bredt forankret i Canada.
Carneys nei er med andre ord også et canadisk nei.
Canadas statsminister Mark Carney hilser på arbeidere ved Davie-verftet i Lévis i Quebec 24. august 2026. Dagen før advarte Trump-administrasjonen Canada mot å tro at landet kan vinne en handelskrig med USA. Nye amerikanske tollsatser på 50 prosent på utvalgte canadiske varer trådte i kraft etter at forhandlingene mellom Washington og Ottawa brøt sammen. Foto: ANDREJ IVANOV / AFP / NTB
Et flertall av canadierne mener nå at USA under Trump er en større trussel mot landets sikkerhet enn Russland og Kina.
To av tre vil at regjeringen skal stå hardt på kravene i handelsforhandlingene.
Færre enn én av fire stoler på USA.
Carney stoler heller ikke på USAs intensjoner. En avtale med Trump er i praksis ikke verdt papiret den er skrevet på. Det som gjelder i dag, kan være utdatert i morgen, erstattet av nye krav, trusler eller tollsatser.
Men Carney tar også en enorm politisk risiko.
Et bilde av Canadas statsminister Mark Carney som håndhilser på Kinas president Xi Jinping pryder forsiden av helgeutgaven av avisen China Daily, mens en leser blar gjennom avisen i Beijing lørdag 17. januar 2026. Foto: Sean Kilpatrick / Pa Photos / NTB
På sikt kan krisen brukes til å gjøre Canada mindre avhengig av en brysom nabo: bygge opp egen industri og finne nye markeder i Europa, Latin-Amerika og Asia.
Men en økonomi som i flere tiår har vært tett sammenvevd med den amerikanske, kan ikke legges om over natten.
Krig er vondt. Handelskrig er intet unntak. Prisen kan bli høy: dyrere varer, tapte arbeidsplasser og svakere vekst.
Så langt har Carney både den politiske viljen og befolkningen i ryggen til å stå hardt mot hardt. Men den virkelige testen kommer når tollkrigen for alvor påvirker canadiernes hverdag.
Carney vant valget langt på vei fordi han fremsto som mannen som kunne stå opp mot Trump. men hvis prisveksten oppleves urimelig høy, kan opinionen fort snu.
Butikkprisene kan sette patriotismen på prøve.
Økte levekostnader er allerede en stor utfordring i Canada. 78 prosent av innbyggerne i Quebec er bekymret for prisveksten. Her handler en kunde dagligvarer i Toronto 30. mai 2024. Foto: Chris Young / Pa Photos / NTB
Kanskje ligger det et ørlite håp i nettopp det som har gjort Trump så vanskelig å forhandle med: Ingenting er hugget i stein.
Mange av de store og viktigste amerikanske tollsatsene trer ikke i kraft før 1. januar 2027.
I Trumps verden er fire måneder en evighet. Det gir i det minste tid til en ny runde rundt forhandlingsbordet.
USAs president Donald Trump og Canadas statsminister Mark Carney under en arbeidsmiddag i Gyeongju i Sør-Korea onsdag 29. oktober 2025. Foto: Adrian Wyld / Pa Photos / NTB Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.