Nå tar flere til orde for at norske myndigheter bør finne nye alternativer til de amerikanske teknologigigantene.
Amerikanske myndigheter legger press på teknologimilliardærene. Her møter Donald Trump Meta-gründer Mark Zuckerberg. I samme møte var Microsoft-gründer Bill Gates. Foto: Alex Brandon / AP / NTB
Oppdatert torsdag 27. august kl. 04:00
- Flere europeiske land skal innføre alternativer til amerikanske teknologiselskaper.
- Nå oppfordres norske myndigheter til å gjøre det samme.
- Kritikere peker på USAs sanksjoner mot ICC som et eksempel på landets digitale maktbruk.
Vis mer
– Det amerikanske demokratiet forvitrer, samtidig som vi er helt avhengige av verktøyene under deres kontroll, sier seniorforsker Tarik Cicic ved det norske forskningsinstituttet SimulaMet.
Han viser til at det finnes trygge, europeiske alternativer og løsninger basert på åpen kildekode.
– Alle med ansvar for samfunnskritisk databehandling, spesielt offentlig sektor i Norge, bør seriøst vurdere å ta disse i bruk nå.
Tarik Cicic
Seniorforsker og avdelingsleder i Simula
Etter at USA innførte sanksjonersanksjonerStraffetiltak som et land eller en gruppe land bruker mot et annet land for å tvinge fram en endring i oppførsel. mot dommere og aktorer i Den internasjonale straffedomstolen (ICC)(ICC)En domstol som etterforsker og dømmer personer for alvorlige internasjonale forbrytelser som folkemord og krigsforbrytelser. i vinter, har kritikken økt. Flere europeiske myndigheter har det siste året meldt overgang til teknologi som ikke er amerikansk-eid:
- Danmark har vedtatt en «exit-strategi» for å gjøre landet mindre avhengig av tech-gigantene.
- Frankrike har bestemt at offentlig sektor skal gjennomføre en obligatorisk overgang til europeiske teknologiløsninger.
- Tyske delstatsmyndigheter har byttet ut Microsoft Office og SharePoint med verktøy med åpen kildekode.
- Den internasjonal straffedomstolen (ICC) har byttet ut Microsoft med tyske OpenDesk.
Også digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har tatt til orde for at amerikansk IT-teknologi har blitt for store innenfor offentlig sektor i Norge.
– Vi er for avhengige av noen få store selskapers teknologi. Vi må bli mer selvforsynt digitalt, og ha større digital egenevne og handlingsevne, sa Tung til VG i april.
Facebook-gründer Mark Zuckerberg, Amazon-eier Jeff Bezos og X-eier Elon Musk på innsettelsen til president Donald J. Trump. Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP / NTBMistet e-post, mobil og kontoer
19. august sanksjonerte USA ICC-president Tomoko Akane og senioradvokat Abdoulaye Seye. Dermed er ni av domstolens 18 dommere nå rammet av amerikanske sanksjoner, ifølge ICC.
De fleste på sanksjonslisten har jobbet med domstolens arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu for krigsforbrytelser i Gaza, skriver Aftenposten.
For et halvt år siden våknet de opp til en ny virkelighet:
Apple-ID, Microsoft, Paypal og bankkontoer var sperret. Plutselig sto de uten tilgang på e-post-kontoer, mobiler og egne penger.
Rammer utrolig hardt
– Dette er et amerikansk sanksjonsregimesanksjonsregimeEt sett med regler og tiltak som brukes for å håndheve sanksjoner mot et land eller individer. som i utgangspunktet er satt opp for å ramme finansiering av terrorisme og organisert kriminalitet, sier professor Kjersti Lohne ved Universitetet i Oslo til VG.
Disse sanksjonene ble først innført mot Osama Bin Laden, mannen som sto bak terrorangrepet mot USA 11. september i 2001. Sanksjonene omfatter blant annet frysing av midlerfrysing av midlerÅ hindre noen i å bruke eller få tilgang til sine penger eller eiendeler., eiendeler og reiseforbudreiseforbudEn restriksjon som hindrer en person fra å reise til eller fra et land..
Kjersti Lohne
Professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO
– På grunn av den globale rekkevidden – og avhengigheten av – amerikanske teknologiselskaper og amerikansk bankvirksomhet, rammer disse sanksjonene utrolig hardt og er et angrep på hele det internasjonale strafferettsprosjektet, sier Lohne.
I tillegg til de personlige konsekvensene for de sanksjonerte og familiene deres, kan det få konsekvenser på samfunnsnivå:
– Flere mener at det som nå skjer skaper en fryktkultur og er med på å avskrekke alle de som jobber med å dokumentere og bevise internasjonale forbrytelser – særlig hvis de begås av mektige stater.
Donald og Melania Trump møter Meta-gründer Mark Zuckerberg og Microsoft-gründer Bill Gates (til venstre). Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB– Et potent våpen
Norge har fordømt sanksjonene mot ICC, og flere tar nå til orde for at det også bør få konsekvenser for hva slags teknologi norske myndigheter bruker i fremtiden.
– ICC-saken viser med all tydelighet USAs makt over globale digitale tjenester, sier seniorforsker Cicic.
Han understreker at det ikke er teknologiselskapene selv som velger å fryse kontoene. Det er amerikanske myndigheter som kan pålegge sanksjonene fordi tecknologiselskapene har hovedkvarter i USA.
– Teknologiselskapene analyserer dataene våre for alt de er verdt, men drivkraften deres er først og fremst profittprofittPenger som et selskap tjener etter at alle kostnader er trukket fra inntektene. og ikke politisk ideologi. Problemet oppstår for alvor hvis landene selskapene opererer i beveger seg i en autoritærautoritærNår makten blir konsentrert hos en leder eller en liten gruppe retning, sier han.
– Da blir plattformene til et potent våpen som kan anvendes mot brukerne, for eksempel til overvåkingovervåkingÅ følge med på eller spionere på folks aktiviteter, ofte uten deres viten eller samtykke. eller utestengelse.