FN og Røde Kors:
I en felles uttalelse ber FN og Røde Kors innstendig om regler mot autonome våpen som på egen hånd kan velge angrepsmål og drepe mennesker.
FILE – A Ukrainian FP-1 long-range attack drone is launched at an undisclosed location in Ukraine, Sunday, Aug. 16, 2026. (AP Photo/Efrem Lukatsky, File)
– Vi er nå farlig nær å krysse en moralsk rød linje: at maskiner på egen hånd velger ut mennesker som mål, står det i uttalelsen fra FN-sjef António Guterres og Den internasjonale Røde Kors-komiteens president Mirjana Spoljaric.
Bekymringen dreier seg om droner og andre typer våpen som utstyres med kunstig intelligens (KI). Den teknologiske utviklingen gjør at slike våpen gradvis kan operere mer selvstendig.
– Politisk uakseptabelt og moralsk motbydelig, har FN-sjef Antonio Guterres sagt om dødelige autonome våpensystemer. Foto: Valentin Flauraud / Keystone / AP / NTB
Delvis autonome våpensystemer finnes allerede og er brukt i Ukraina, Sudan, Gaza og Iran. Enkelte anti-missil-systemer opererer helt selvstendig.
– Et kappløp
– Autonome våpensystemer er ikke noe som tilhører en fjern framtid, sier Guterres og Spoljaric.
Et kappløp i retning utvikling av slike våpen er i full gang, advarer de.
Innføring av internasjonale regler for å håndtere situasjonen skal drøftes på et møte i Genève neste uke, ifølge nyhetsbyrået Reuters. I november skal det avgjøres om forhandlinger om juridisk bindende regler for autonome våpen igangsettes.
Guterres og Spoljaric ber landene om å begynne å forhandle og raskt vedta regler med tydelige forbud og restriksjoner.
Sammen med FNs generalsekretær ber Røde Kors-president Mirjana Spoljaric om nye regler mot «drapsroboter». Foto: Shamil Zhumatov / Pool Photo / AP / NTB
Russisk KI-drone
Så langt er det ikke bekreftet at det i dag finnes våpen som velger ut mål på slagmarken og angriper mennesker uten menneskelig innblanding i prosessen. Det er dette som kalles «dødelige autonome våpen» eller «drapsroboter».
Men forsvaret i Ukraina mener Russland har tatt i bruk angrepsdroner som opererer selvstendig når de nærmer seg målet. Ukrainske eksperter har undersøkt vraket av en slik drone, som drepte tre personer ved en bensinstasjon i juli, skriver The New York Times.
– Dette er en risiko for hele verden. Om noen få år vil vi leve i en «Terminator»-film. Det er ingen spøk: Maskiner tar avgjørelser om å angripe, sier Serhij Minajev, lederen for luftvernet i byen Zaporizjzja, til den amerikanske avisen.
A woman holds up a sign while taking part in a demonstration about the use of robots by the San Francisco Police Department outside of City Hall in San Francisco, Monday, Dec. 5, 2022. The unabashedly liberal city of San Francisco became the unlikely proponent of weaponized police robots this week after supervisors approved limited use of the remote-controlled devices, addressing head-on an evolving technology that has become more widely available even if it is rarely deployed to confront suspects. (AP Photo/Jeff Chiu)
Lange diskusjoner
Internasjonale samtaler om mulige regler eller forbud mot «drapsroboter» har pågått helt siden 2014.
Den gang fantes ikke kunstig intelligens som kunne gjøre det mulig å bygge slike våpen. Men aktivister og eksperter forsøkte å være i forkant og advarte om følgene av den teknologiske utviklingen.
Også i 2023 ba António Guterres og Røde Kors-president Spoljaric om innføring av internasjonale restriksjoner og forbud.
Om det vil lykkes å få nye regler på plass, er foreløpig høyst usikkert. Blant dem som har gått imot nye juridisk bindende regler, er USA og Russland. Og hvis landene i Genève skal starte forhandlinger, må alle landene være enige om det.