FromSoftware har tydelig blitt gode busser med Nintendo den siste tiden – omtrent samtidig som deres neste store flerspillerspill har gjennomført sin første test på Switch 2, lanseres nemlig Elden Ring i flunkende ny utgave på den samme konsollen.
Å stappe alt i The Lands Between inn på en håndholdt konsoll er enormt ambisiøst, men mot all formodning leverer Elden Ring Tarnished Edition til mer enn godt nok.
Det må samtidig sies at jeg ikke forventer alt verden av de japanske utviklerne – de er hverken kjent for ytelse eller «polish», og undertegnede har vært tidlig ute med det meste av utviklernes tidligere actionrollespill.
Dette betyr at jeg har stabbet meg gjennom Valley of Defilement på PlayStation 3, stanget hodet i veggen i Bloodbornes dype skoger og hatt æren av å oppleve den originale utgaven av Blight Town.
Alle klipp i artikkelen er tatt opp i håndholdtmodus, med Switch 2s innebygde, svært begrensede capture-funksjon.
Espen Jansen/Gamer.no
Jeg er med andre ord vant til litt av hvert. Elden Ring på Switch 2 kommer aldri i nærheten av disse tristessene.
Bell Bearing Hunter på bussen
Appellen med spesifikt denne utgaven av Elden Ring er selvfølgelig muligheten til å spille i håndholdt modus, og brorparten av testperioden har dermed gått til nettopp denne måten å utforske det veldige fantasy-universet på.
Og den første ordentlig testen kommer allerede etter et par minutter bak spakene.
For når man tar en messias og baner seg vei ut av hulen man har forkommet i, ligger verden for dine føtter. Bokstavelig talt. Med ett er det langstrakte The Lands Between vid åpent foran deg, fra forblåste dragefjelltopper til underjordiske stjernetempler. Kan du se det, kan du reise dit, og det er få spillverdener som kan måle seg med Elden Rings størrelsesorden.
Det første møtet – med Stormveil Castle på en ruvende klippe rett forut, digre tårn og en rekke imposante, magiske trær i det fjerne – er like imponerende på Switch 2 som på PlayStation 5.
Her er det for mange fiender på skjermen.
Espen Jansen/Gamer.no
Hvor var du da Guardian Ape brakk ytelsen?
Bildefrekvensen kan selvfølgelig ikke måle seg med Sonys langt kraftigere konsoll, som er den plattformen jeg har spilt Elden Ring på tidligere. Der var målet 60 bilder i sekundet, mens det for Nintendos del ligger og slurer et sted mellom 30 og 40 store deler av tiden.
Det er på ingen måte veldig stabilt, men holder seg for det meste godkjent over 30-tallet.
Det store problemet er derimot den åpenbare stotringen, noe som blir særlig merkbart når man oppsøker områder med mye vegetasjon og mange effekter. Et tydelig eksempel er når man reiser sørover til Weeping Peninsula, hvor både regnskyll, gretne gargouiller og skrekkbjørner kjemper om ressursene.
En ordentlig stresstest viser at mer enn åtte aktive figurer i et trangt område med både vann og ildpartikler, blir for mye for konsollen å takle. Fiendene begynner da å hakke og danse rundt på skjermen, på en måte som er veldig gjenkjennbart for alle som har besøkt naboene til Guardian Ape i Sekiro: Shadows Die Twice.
Dette er imidlertid noe vi bevisst framprovoserer, og i vanlig spilling er det på ingen måte like forstyrrende. Mer forseggjorte dueller, slik som møtet med Margit, The Fell Omen og Godrick the Grafted, fungerer helt etter boka.
«Pop-in» på sitt verste.
Espen Jansen/Gamer.no
Om enn litt tregere enn det jeg er vant til. Jeg kjenner hele tiden at jeg må være litt tidligere ute med rullingen, litt skarpere på å kjenne igjen angrepsmønstre.
En naturlig konsekvens av at det er færre bilder per sekund.
Alle veier leder til Raya Lucaria
Andre områder som skaper trøbbel er det tåkete sumpområdet utenfor Raya Lucaria. Her er det ikke nødvendigvis bildefrekvens som skaper uro, men i stedet «pop-in» som får trestumper og sopper til å sprette opp av bakken.
Særlig i fullt firsprang på jakokseryggen, mens man brøyter seg forbi krystaller og krapyl, er det lett å merke seg.
Også her er dette unntaket som bekrefter regelen – ellers har «pop-in» holdt seg mest i det fjerne, og dermed ikke distrahert fra spillopplevelsen; følelsen av å utforske et stort, ugjestmildt univers.
Nå skal det sies at vi har til gode å utforske alle kriker og kroker av Tarnished Editon, og det er fullt mulig at de snødekte fjellene nord i landet, det forpestede Farum Azula eller DLC-området Land of Shadow vil by på flere problemer.
Mystikken lever i beste velgående, og stort sett fungerer spillet godt.
Espen Jansen/Gamer.no
Konklusjon
Men for det meste fortsetter Elden Ring å være et svært engasjerende actionrollespill, også på Switch 2. Det fungerer godt, selv om det selvfølgelig er et stykke opp til de mer polerte PlayStation 5- og Xbox Series X-versjonene.
Det kunne fort vært at det massive spilluniverset kunne fått den relativt beskjedne familiekonsollen til å knele, men i stedet får man servert en godt fungerende utgave som bare gir og gir og gir.
Det går litt saktere enn man er vant til, og hverken bildefrekvens, «pop-ins» eller lastetider er helt uproblematisk, men det at man i det hele tatt kan utforske Limgrave og Caelid på bussen, på denne typen maskinvare, er intet mindre enn imponerende.
Elden Ring Tarnished Edition er ute på Nintendo Switch 2 28. august. Med i pakken følger DLC-en Shadow of the Erdtree, noen ekstra rustninger og to nye klasser.