Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- USA og Canada har innført 50 prosent toll på hverandres varer etter forhandlingsbrudd, og en full handelskrig er i gang.
- Eksperter advarer om negative konsekvenser for bilindustrien, prisvekst og økonomisk vekst, spesielt for Canada.
- Canada innfører økonomiske støttetiltak for å hjelpe rammede bedrifter og ansatte, men BNP kan likevel falle.
- USA vil også merke de økte tollsatsene dersom de blir en realitet, først og fremst gjennom høyere prisvekst.
Vis mer
Det er full handelskrig mellom Canada og USA. Lørdag innførte USA 50 prosent toll på en rekke kanadiske varer, etter at forhandlingene mellom landene brøt sammen før helgen.
Canadas statsminister Mark Carney varslet samtidig at landet vil matche tollsatsene. Tirsdag lanserte Canada toll på flere amerikanske varer på 15 til 50 prosent. Satsene skal gjelde fra 8. september. Fra begge sider er det snakk om toll på varer verdt 20 milliarder dollar, eller 27,6 milliarder kanadiske dollar.
I tillegg har Donald Trump truet Canada med 50 prosent toll på biler og stål fra 1. januar 2027.
Les også
Rentebyks truer aksjer: – Feilslutning å selge Oslo Børs – Tom trussel
Scotiabank-økonom Derek Holt omtaler Trumps mulige biltoll som en «tom trussel», og noe deres kunder bare burde ignorere.
– For det første er dette så langt ute at signalet er å tone ned seriøsiteten bak utblåsingen, skriver Holt i et notat.
– For det andre ville dette fullstendig stengt ned nordamerikansk bilindustri, inkludert på amerikansk side, gjennom fæle kjedereaksjoner for forsyningskjedene og med risiko for finansiell stabilitet.
Et dronebilde av amerikanske General Motors’ fabrikk i Oshawa i provinsen Ontario, Canada. Foto: Carlos Osorio / Reuters / NTBVis mer
De to landenes bilindustri er svært integrert. USA har allerede 25 prosent toll på biler og bildeler som ble innført våren 2025. Samtidig fikk biler godkjent etter handelsavtalen USMCAThe United States-Mexico-Canada Agreement unntak for bildeler som er produsert eller «vesentlig» bearbeidet i USA.
– Hvis man ser på konsekvensene for amerikansk bilindustri av den forrige runden med tollsatser, var det generelt ikke gode nyheter for mange børsnoterte selskaper i USA, sier Gernot Doppelhofer, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi hos NHHNorges Handelshøyskole.
Han trekker fram giganten General Motors som fikk hard medfart på New York-børsen etter nyheten.
– Generelt øker typisk kostnadene for amerikanske bedrifter siden de må importere varer for å lage biler i USA. Det tar tid og ressurser å prøve å finne andre leverandører som produserer de samme komponentene innenlands.
Gernot Doppelhofer
Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH
Målet med tollsatsene er blant annet å flytte mer bilproduksjon tilbake til USA.
– Det tar tid. Det er ikke sånn at en bilprodusent kan knipse med fingrene og så er alt på plass.
På lengre sikt kan tollsatsene føre til en viss omfordeling, forklarer Doppelhofer.
– Man kan tenke seg at inntjeningen til de amerikanske bilprodusentene øker. Sysselsettingen vil kanskje øke for bedrifter som er beskyttet av de nye tollsatsene. På en annen side vil bedrifter som rammes av gjengjeldelsestoll, slite.
– Legger opp til forhandlingsvindu
Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, peker på at USA er et stort og viktig marked for Canada.
– I en studie fra Bank of Canada på starten av året anslo de at kanadisk BNP ved utgangen av 2026 ville være om lag en og en halv prosent lavere enn prognosen fra 2025, sier han.
Denne tok imidlertid hensyn til alle innførte tollsatser, ikke bare den på biler.
Marius Gonsholt Hov
Sjeføkonom i Handelsbanken
– Man må også skille litt mellom hva som er hva. Studien viser at halvparten av tapet er verdiskaping, mens resten er fordelt på svakere etterspørsel og ledig kapasitet i økonomien.
Effekten av tollsatsene vil også merkes i USA.
– Den viktigste makroøkonomiske virkningen er nok at det bidrar til å drive opp prisveksten. Enkeltsektorer kan også rammes, sier Hov.
Han viser til amerikansk alkoholeksport og turisme, to sektorer som har fått merke konsekvensene av handelskrigen med nabolandet.
– Hvis man ser på de tiltakene Canada har kommet med nå, er det litt sånn «dollar for dollar». De slår tilbake med samme prosentsats rettet mot et tilsvarende amerikansk varebeløp. Men det er også annonsert at disse mottiltakene skal innføres fra september. Det betyr at man legger opp til et forhandlingsvindu.
Trekker ned økonomien
Doppelhofer ser ikke bort fra at Trump tar seg en ny TACOStår for «Trump Always Chickens Out» og er et mye brukt uttrykk for å beskrive Trumps tendens til å snu i siste liten..
– Han har en ekstremt transaksjonell tilnærming til politikk. Så jeg kan tenke meg at dette også er et utspill for å sette press på Canada og fremstå som handlekraftig, sier han.
NHH-professoren sier USA er svært viktig for Canada, men at etterspørselen etter amerikanske varer fra Canada ikke er like viktig, fordi USA er så stort.
– Det virker som om Trump forsøker å utnytte dette før mellomvalget. Han er desperat etter gode nyheter og snakker gjerne om nye produksjonslinjer, men mindre om kostnadene for forbrukerne og samfunnet som helhet.
Samlet sett vil de nye tollgrepene slå negativt ut for Canadas økonomi, anslår visesjeføkonom Michael Gregory hos kanadiske Bank of Montreal (BMO). I et notat påpeker han at det er elementer som trekker i hver sin retning.
Isolert sett anslår BMO Economics at de amerikanske tolløkningen ville svekket Canadas BNP med 0,5 prosentpoeng, dersom tolløkningen blir værende i et år.
Samtidig vil nye støttetiltak «motvirke noe av smellen for veksten», mens de kanadiske tolløkningene kan dytte prisveksten litt opp.
Kanadiske myndigheter la sammen med tolløkningene frem en økonomisk pakke som skal hjelpe bedrifter og arbeidere som rammes. Tiltakene inkluderer investeringer og likviditetshjelp til mindre bedrifter og sektorer som rammes, samt inntektsstøtte for arbeidere.