Sametingsvelgerne samler seg nå om to store partier. Har samepolitikken i Norge blitt mer polarisert?
Seniorforsker NIBR-OsloMet
Partiet NSR har erklært seier i sametingsvalget. Rivalen Nordkalottfolket gjorde brakvalg, men ikke nok til å ta igjen NSR, som også gikk frem.
I et sametingsvalg med to tydelige politiske motpoler har velgerne flokket seg rundt disse.
Men blir det riktig å si at Sametinget er «polarisert»? Kanskje det bare har blitt et mer normalt parlament?
En gang i tiden måtte velgerne omtrent lete med lupe for å finne politiske forskjeller mellom de fleste sametingspartiene.
Men etter at Nordkalottfolket ble nest størst i 2021, har samenes parlament fått svært tydelige motsetninger.
NSR vs. Nordkalottfolket handler om naturvern og reindrift versus kraft og industri; om Sametinget skal ha en større eller mindre politisk rolle; og om satsing på samisk språk i by og land versus framsnakking av fastboende samer på den fornorskede Finnmarkskysten – blant annet.
Slik sett har sametingspolitikken blitt mer polarisert.
Men ordet «polarisering» er likevel vanskelig å bruke, fordi det gjerne forbindes med skarp radikalisering og uforsonlig fiendebildebygging.
Det vi ser i sametingsvalget, er derimot bare at de store partiene nå har blitt ulike nok til at velgernes stemmer faktisk påvirker politiske kursvalg.
Sametinget er ikke mer «polarisert» enn Stortinget.
En annen grunn til at det er vanskelig å kalle Sametinget «mer polarisert» i 2025, er at tonen mellom rivalene tross alt fremstår som noe mer forsonlig enn tidligere.
I 2021 var det heftig munnhuggeri på TV mellom presidentkandidatene Silje K. Muotka (NSR) og Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket).
I 2025 avsluttes valget med at Vibeke Larsen fra Nordkalottfolket gratulerer Muotka med nok en seier.
Det gir nærmest en følelse av nostalgi til amerikanske presidentvalg – før de fikk en president som ikke gjør slikt.
Årets sametingsvalg har også andre trekk som kan minne om amerikansk politikk: Det har nemlig gitt oss noe som ligner på et topartisystem.
Få andre enn NSR og Nordkalottfolket er igjen på tinget.
Arbeiderpartiet gjorde et forsøk på å bli det nye sentrum i sametingspolitikken, et mellomparti som kan forhandle begge veier.
I stedet har de blitt så svekket at de ikke engang er på vippen.
Slik tallene står nå, har NSR flertall med to representanter fra reindriftspartiet Flyttsamelista og det Oslo-tunge Samefolkets Parti.
Kanskje velger NSR å alliere seg med Ap i stedet, men med sine fire representanter kunne ikke Ap gitt Nordkalottfolket noe flertall – om de så hadde hatt lyst.
Andre partier finnes ikke lenger på Sametinget. Senterpartiet har vært en støttespiller for NSR, men sprakk internt i løpet av valgkampen og ble utradert.
Fremskrittspartiet forsvant også.
De har gått til valg på å legge ned Sametinget, men har kanskje først og fremst tiltrukket seg velgere som bare ønsket å begrense Sametingets innflytelse – og det er jo Nordkalottfolkets politikk.
Høyre hadde gode sjanser til å få inn en representant, men det ser ut til ikke å ha holdt – på håret.
En gang i tiden var det mange småpartier på Sametinget, og en presidentkandidat kunne måtte snakke med flere for å samle et flertall.
Nå er vi på vei mot den motsatte ytterligheten.
De to partiene som nå dominerer Sametinget, har allerede tunge maktposisjoner i det samiske samfunnet: NSR er både kulturorganisasjon, medeier i viktige samiske institusjoner og politisk parti.
Nordkalottfolket er både nest største parti på Sametinget og største parti i den borgerlige blokken som styrer Finnmark fylke.
Så blir spørsmålet om noen av de små gjør comeback ved neste valg, og om Sametingets kor dermed blir mer flerstemt.
Men ett spørsmål er i hvert fall avklart: Etter 2021 lurte man på om det bare var et blaff at Nordkalottfolket tok Arbeiderpartiets plass som en av de to store.
Nå vet vi svaret: Valget i 2025 har befestet NSR og Nordkalottfolket som de to store.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.