Betaler ni prosent boligrente: – Skjønner at folk prater om EU – E24

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.

• Den islandske sentralbanken satte opp styringsrenten til åtte prosent forrige uke.
• Oskar Fannar Vilmundarson og samboeren Berglind Birta Jónsdóttir betaler nå ni prosent rente på boliglånet sitt.
• Island har en inflasjon på 5,3 prosent. Både rente og inflasjon står sentralt i EU-debatten på Island.

Vis mer

Forrige uke satte den islandske sentralbanken opp styringsrenten opp til åtte prosent. Samme dag økte boliglåns­renten til Óskar Fannar Vilmundarson (28) og samboeren.

Nå betaler de ni prosent rente.

– Man kjenner det. Du skjønner at folk prater om EU, da.

Denne lørdagen skal befolkningen avgjøre om landet starter forhandlinger om et EU-medlemskap. Får ja-siden flertall, vil det bli en ny folkeavstemning når en eventuell avtale ligger på bordet.

Både inflasjonen og renten har vært i sentrum av EU-debatten på Island, sier han.

I juli hadde Island en inflasjon på 5,3 prosent.

Mener kronen er undervurdert

– Det er vår største økonomiske utfordring, sier sjeføkonom ved Íslandsbanki, Jón Bjarki Bentsson.

Økonomien på Island er så liten at en enkelt hendelse eller ett enkelt selskap kan få «betydelig innvirkning», forteller han.

Jón Bjarki Bentsson

Sjeføkonom ved Islands største bank, Íslandsbanki

– Mye av entusiasmen for EU-medlemskap handler selvfølgelig om en eventuell innføring av euroen, som mange mener vil føre til økt velstand og særlig lavere renter, sier Bentsson.

– Og jeg erkjenner definitivt at usikkerhet, valutarisiko og kostnadene ved å drive nærings­virksomhet ville blitt redusert dersom vi tok i bruk den samme valutaen som en stor del av våre naboland og handelspartnere.

Folkeavstemningen om EU på Island

Island skal lørdag 29. august avholde en folkeavstemning om landet skal starte forhandlinger med EU, om et islandsk EU-medlemskap.

Dersom det blir et flertall for å starte forhandlinger, vil det gjennomføres en ny folkeavstemning når en eventuell avtale er ferdig forhandlet.

Ja-siden:
Kaller kampanjen sin for «ja til å se». Deres hovedargumenter er behovet for å stabilisere økonomien på Island og ønsket om å knytte seg nærmere Europa i en ustabil verden. Ja-siden mener det er bedre å ha en plass ved bordet, når Island allerede innfører EU-reguleringer gjennom EØS-avtalen.

Nei-siden:

Er uenig i at et EU-medlemskap vil bedre økonomien på Island. De er også bekymret for at Island vil miste kontroll over fiskeriet, som står for 20 prosent av Islands eksport. Nei-siden peker også på suverenitet og mener Island har et så lavt folketall, med rundt 400.000 innbyggere, at landet ikke vil få noen innflytelse i EU som medlem.

Vis mer

Samtidig mener sjef­økonomen at fordelene ved den islandske kronen er undervurdert.

Han sier de nyeste analysene fra sentral­banken viser at kronen fungerer som en stabiliserings­mekanisme.

– Kronen i seg selv er ikke årsaken til at vi har høy inflasjon nå.

Han sier prisvekst handler mer om eksterne sjokk, og trekker frem oljepris­sjokket. I tillegg nevnet han at det inntil nylig har vært for høy etterspørsel, samt for rask vekst i lønninger og i kostnader.

Følger inflasjonen

Vilmundarson og samboeren har flytende rente og hører derfor til mindretallet av bolig­låntagerne på Island.

Vilmundarson er opptatt av Islandsk suverenitet og tror ikke et EU-medlemskap vil være riktig for øystaten. Han har også tidligere bodd i Norge. Foto: Emma Bø / E24Vis mer

I overkant av 60 prosent av bolig­lånene på Island, er inflasjons­indekserte lån, ifølge bolig­myndigheten på Island.

Det innebærer at når prisene på varer og tjenester går opp, får mange av islendingene automatisk mer i lån. Hvis pris­veksten for eksempel er tre prosent, blir også størrelsen på lånet justert opp med tre prosent.

Samtidig betaler man en lavere boliglåns­rente enn på et vanlig boliglån.

– De aller fleste unge må ta opp indekslån for å komme seg inn på bolig­markedet i dag, fordi da trenger man ikke å ha like høy lønn. Avdragene du betaler i måneden er mye lavere, sier Vilmundarson.

– Men lånet vokser med inflasjonen.

Dette er indekslån

Over halvparten av boliglånene på Island er inflasjons­indekserte lån, også kalt indekslån. Disse lånene følger prisveksten i samfunnet. Dette gjør at bankene ikke trenger å ta like høy rente på lånet.

Íslandsbanki tilbyr eksempelvis disse rentene på nettsiden sin:

• 4,99 prosent rente på et indekslån
• 8,84 prosent for fast rente i fem år
• 9,89 prosent for flytende rente

Til sammenligning viser Finansportalen at man kan få flytende boliglånsrente i Norge på 5,10 prosent.

Vis mer

Indeks­lånene gjør at den høye styringsrenten har en mindre nedkjølende effekt, påpeker Vilmundarson.

– Når styrings­renten blir hevet, så flytter flere seg over til indekslån sånn at de greier å overleve, rett og slett. Da slår den ikke ned på privat konsum, i stedet får folk bare mer penger.

På tross av den høye renten, mener ikke Vilmundarson at EU er svaret.

– Jeg mener det er helt feil prioritering. Vi kan lett få orden på ting selv. Det er bare at vi ikke har hatt politikere med bein i nesen.

– Tror det vil gi lavere rente

Helga Björg Thrastardóttir (32) og sambygdingen Jòn Gudni Gudmundson (44) mener derimot at EU kan være løsningen for økonomien på Island.

Jòn Gudni Gudmundson (44) og Helga Björg Thrastardóttir (32) vil begge stemme ja i det kommende EU-valget. Foto: Heiða HelgadóttirVis mer

– Jeg tror det vil gi lavere rente på lånene og mer økonomisk stabilitet. Og så vil det være tryggere. Jeg ser en bedre fremtid for barna mine, sier Gudmundson.

– Ja, med den geo­politiske situasjonen, skyter Thrastardóttir inn.

De har begge møtt opp på et åpent møte om EU i hjembygda Akranes, arrangert av ja-kampanjen «Ja til å se».

• Foto: Heiða Helgadóttir
• Foto: Heiða Helgadóttir

Foto: Heiða Helgadóttir

Thrastardóttir forteller at fastrenteavtalen hennes gikk ut i juli. Nå har hun gått fra en fastrente på fire prosent, til en fastrente på åtte de neste fem årene.

– Da betalte jeg rundt 147.000 i måneden, nå i august betaler jeg rundt 290.000 i måneden. Så det har nesten doblet seg.

I norske kroner utgjør dette et hopp fra rundt 11.000 til 22.000 kroner.

– Hvordan er det?

– Det er forferdelig. Forferdelig å ha denne usikkerheten, å ikke vite om jeg klarer å betale boliglånet om ett år.

Arrangøren måtte stadig fylle på med flere stoler for å få plass til alle oppmøtte, forrige torsdag i Akranes. Foto: Heiða HelgadóttirVis mer

Hun vurderte å bytte til et indekslån, forteller hun. Men fastrente føltes tryggere:

– Frykten min er å se boliglånet aldri gå ned, selv om vi nå betaler det dobbelte.

– Jeg vil bare vite hva jeg skal betale hver måned.

Gudmundson har derimot valgt et indeksert lån, fordi han sitter igjen med mer penger hver måned.

– Jeg kan betale mindre enn 300.000, og heller «ta opp lån» i huset hver måned.

Betalt ned i fem år – lånet vokser

Også parlaments­medlem María Rut Kristinsdóttir (37) deltar på «ja-møtet» i Akranes.

Hun sitter på Altinget for det liberale sentrums­partiet Viðreisn. Partiet sitter i regjering og har jobbet for EU-avstemningen.

– Jeg husker ikke hvordan livet var før EØS-avtalen, men jeg tror vi tar friheten den gir for gitt. Foto: Heiða HelgadóttirVis mer

– Islendinger er lei av å betale lån som aldri minker. Vi betaler og betaler, og vi ser ikke at det hjelper.

– Selv sol­formørkelsen kommer til å vise seg i privatøkonomien min, fordi det påvirket inflasjonen at vi hadde så mange turister her. Det vil påvirke lånene mine.

Kristinsdóttir har betalt ned på huslånet sitt i fem år, forteller hun. Da hun tok det opp, var det 60 millioner ISKTilsvarer rundt 4,6 millioner kroner, nå har det vokst til 62 millioner, ifølge Kristinsdóttir.

– Dette er riktig tid

– I verdenen vi ser nå, med toll som politisk virkemiddel og stor turbulens på den internasjonale politiske scenen, tror jeg det er riktig å tenke gjennom hvor vi hører hjemme.

Hun mener spørsmålet om islandsk EU-medlemskap «alltid har ligget der».

Befolkningen på Island er splittet om EU-spørsmålet. Denne lørdagen avholdes valget. Foto: Heiða HelgadóttirVis mer

– Vi har utsatt, og utsatt, og utsatt. Man hører at «nå er ikke riktig tid». Men jeg mener dette er riktig tid. Vi har hatt denne debatten siden jeg var ung.

– Et av hovedargumentene til neisiden er behovet for å ivareta fiskeriinteressene. Hvilken posisjon har Island til å ivareta disse ved et EU-medlemskap?

– Det er ingen land som har forhandlet med EU som er lokalisert hvor Island ligger. Vi er en øy, og det er viktig å ha en god avtale om fiskeriet. Men den eneste måten å finne ut hva som er mulig, er å si ja.