Bokanmeldelse«Feita. En erindringsroman»
Terningkast 3
Hun holder imponerende fart, den erfarne forfatteren Anne B. Ragde, men denne oppvekstskildringen er et tynt kapittel i hennes forfatterskap.
Jeg er forfatter, journalist og historiker. Har jobbet i Østlendingen, Arbeiderbladet og NRK, og senere ved Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter). Som forfatter har jeg skrevet flere sakprosabøker fra 2. verdenskrig. Bokanmelder i VG siden 2003.
E-post
Foto: Ole Martin Wold / Ole Martin WoldFredag 21. august kl. 13:58
Året er 1972, Anne B. Ragde er 15 år, hun går på gymnaset. I boken «Feita» dykker hun ned i noen intense måneder.
Det hele utspiller seg i Trondheim, der lokalkjente lesere opplagt vil fryde seg over det som utspiller seg i Thomas Angells gate og i ungjentas ferd i byen på lufteturer med labradoren Jossi.
Og ikke minst de vellykkede parringsforsøkene mellom Jossi og tispen Donna på Maihaugen kennel. Alt i hemmelighet, selvsagt, for Anne vil ha pengene for avlen selv, hun ønsker seg gitar og en Ford Capri!
Og hun forfalsker morens underskrift for å prøve å lure til seg legatpenger.
Anmeldelse
«Feita. En erindringsroman»
Forfatter: Anne B. Ragde
Sjanger: Erindringsroman
Forlag: Bonnier
Sider: 331
Pris: 429 kroner
Vis mer
annonse
Kjøp boken
«Feita!»
Annonselenker
De eksterne lenkene i denne annonsen fører til nettbutikker der VG
får en provisjon av eventuelle salg. Inntektene bidrar til å
finansiere det journalistiske arbeidet i VG. Redaksjonen prioriterer
uavhengig av dette. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig
redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av dette innholdet.
Anne bor med lillesøster Eva og moren i Kongens gate 37 i Trondheim. Det er enkle kår.
De har utedo, moren vasker utedoen med blondegardiner hver dag, og nattmannen henter bøttene. Moren jobber kveldsskift på plastposefabrikk og i matbutikk på lørdager. Når det er lønning, handler moren inn til sin guilty pleasure: loff, italiensk salat og meierismør.
Her er flust av morsomme og varme skildringer av den lille familien, som har det trangt økonomisk, men der det også er omsorg og hyggelige kveldsstunder med festmåltider på mat som straks går ut på dato.
Moren gir Anne myndig beskjed om å skaffe seg en fast jobb, og sannelig får hun napp på Bristol konditori, der det er flere kafeer, konditori, fjonge Dagligstuen og Bagatell.
Her regjerer fru Petersen, og hun får raskt sansen for den pliktoppfyllende ungjenta Anne, som både er kjapp og effektiv.
Hun ordner og gjør det fint på bordene, serverer og bærer varme tallerkener, løper rundt med svarte strømper, mørkt miniskjørt med stor sløyfe bak og hvit bluse. Anne avanserer på Bristol og påtar seg frivillig å reparere og vaske de gulnede hekledukene, og tjener ekstra. At ungjentas dyktighet og geskjeftighet vekker misunnelse blant de fast ansatte, oppdager hun etter hvert.
Unge Anne blir bevisst på kropp og vekt etter en skjellsettende episode med en kjekk mann som slenger replikken «Feita» etter henne på hjørnet av Thomas Angells gate og Munkegata. Slanking og mat blir en viktig del av horisonten, og det plager henne.
Det er rikelig av Anne B. Ragdes sterke sider som forfatter her.
Tilbake på Bristol conditori – over 50 år senere. Foto: Ole Martin Wold / Ole Martin Wold
Hun har alltid vært god på detaljer og å gjenskape tidskoloritter, hun gjør grundig research. Her står 1970-tallets interiør i hjemmet fram, grønt kjøleskap, digre blomster i brunt, oransje og hvitt. Det er angrep på Oktober bokhandel i nabolaget, så her er kjent horisont for flere generasjoner.
Og det du ikke vet om parring mellom hunder, får du i denne boken.
Anne B. Ragdes forfatterskap teller nesten 60 titler – og er mest kjent for supersuksessen om familien Neshov som starter med «Berlinerpoplene» og nå teller totalt seks bind. Bøkene hennes er oversatt til 23 språk. Det skal noe til å matche de mange suksesser.
Denne gangen blir det for lett og nærsynt.
Det er for mye hundelufting, mye hundeparring, litt vel friserte skildringer fra hjemmet, og kontrollerte skildringer fra Bristol.
Og slutten er abrupt, hva er nå den? Ragde slutter in medias res, joda livet gikk videre, men det etterlater leseren med en følelse av noe uforløst. Denne leseren trodde faktisk noe manglet her!
Dette var nok et viktig kapittel i Ragdes liv, men ikke i hennes forfatterskap. Ragde kunne helt sikkert løftet dette stoffet videre opp. Kanskje ved neste veikryss i Trondheim?