Fisket på Island er i stor grad overtatt av en håndfull selskaper. Økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason går hardt ut mot dem.
På Vestmannaeyjar har de store fiskefartøyene overtatt omtrent hele fisket. Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB
Oppdatert fredag 28. august kl. 07:19
- Fiskeindustrien på Island er i stor grad kontrollert av noen få selskaper, noe økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason kritiserer.
- Folkeavstemningen på lørdag om gjenopptagelse av EU-forhandlinger skaper debatt om fiskeressurser.
- Fiskeriorganisasjonen SFS frykter tap av kvoter og arbeidsplasser ved et EU-medlemskap.
- Gylfason hevder fiskerimagnatene påvirker politikken og EU-avstemningen med store pengesummer.
Vis mer
Fisken er Islands olje.
Hva som kan skje med sagaøyas kanskje mest verdifulle ressurs i tilfelle et EU-medlemskap, er avgjørende i lørdagens folkeavstemning om Island skal gjenoppta forhandlingene med EU eller ei.
En morgen i grålysningen står Jonas Henningsson og losser fisk på kaia i Thorlakshöfn. Sammen med broren driver han en fiskebåt med en kvote på 12.000 tonn.
Båten er den siste i sitt slag i fiskeværet; alle de andre er blitt kjøpt opp av store fiskerederier.
– Jeg får forespørsler hver dag. Men vi selger ikke båten, vi tjener godt på fisken, sier han.
– Overtatt politikken
– Jeg kaller dem oligarker. For det er det de er, sier økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason til NTB.
Ifølge Gylfason har Islands kvotesystem gjort det mulig å bli steinrik på fisk. Systemet ble innført etter de såkalte torskekrigene på 1950-, 60- og 70-tallet, som til slutt resulterte i en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
Langs veiene reklamerer både ja- og neisiden i EU-valget. Men fiskeoligarker har kuppet valget, hevder professor. Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB
I dag står fisk for om lag 40 prosent av Islands utenlandseksport, ifølge organisasjonen Fisheries Iceland (SFS). Til sammenligning utgjør fisk 6 prosent av den norske eksporten.
– Fisken har gjort dem som eier kvoter, svært rike. Og etter hvert har de overtatt politikken her på Island. I dag er det ingen politiker som tør å endre på systemet, sier Gylfason.
Han mener at både fiskeriorganisasjonene og mange politikere på høyresiden er i lommen på fiskeoligarkene.
– Et EU-medlemskap vil true privilegiene til denne gruppen, påpeker han.
NTB har kontaktet eierne til flere av de større fiskeribedriftene, som Brim og Samherji, for å høre deres side av saken. Men ingen har svart.
– Kan miste kontroll
Fiskeriorganisasjonen SFS fronter derimot et nei-budskap både høyt og lavt.
De frykter at et EU-medlemskap vil føre til tap av både kvoter og arbeidsplasser.
– Dersom vi blir med i EU, risikerer vi å miste kontrollen over fisken, skriver SFS i en e-post til NTB.
I tillegg frykter de at Island vil måtte fjerne forbudet mot utenlandske investeringer i fiskeindustrien. I dag kan utlendinger eie maks 5 prosent.
Islandske bønder levner ingen tvil om hva de mener i EU-saken.
Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB
En gruppe jusprofessorer ved universitetet i Reykjavik har på sin side konkludert med at rettighetene til fisken i islandske farvann ikke vil bli påvirket av et EU-medlemskap. EUs felles fiskeripolitikk (CFP) har nemlig som prinsipp at kvoter innenfor 12-milsgrensen skal fordeles ut fra historisk hevd.
Men det argumentet faller som en død fisk til jorden for Jonas Henningsson i Thorlakshöfn. For i EU-saken står han på samme side som resten av Fiske-Island.
– Det blir nei fra meg, slår han fast.
– Pøser inn penger
Gylfason beskylder også fiskekaksene for nærmest å ha stjålet EU-avstemningen – gjennom å pøse penger inn i neibevegelsen.
Det gjør også andre NTB har snakket med.
– De har tre ganger så mye å rutte med enn vi har, sukker en valgkampmedarbeider på ja-siden til NTB.
Det avviser nei-general Halldór Benjamín Thorbergsson, som leder organisasjonen Afram Island (Fremad Island).
– Vi mener at den andre siden har mer penger enn oss, sier han til NTB. Men hvor mye de har fått i støtte og fra hvem, vil han ikke ut med.