Wenche Waagen Dosent emeritus, Institutt for musikk, NTNU

Hilde Gjermundsen Førsteamanuensis Institutt for musikk, NTNU

Kåre Bjørkøy Professor emeritus Institutt for musikk, NTNU

Kutt i musikklinjene kan få alvorlige konsekvenser.

Publisert:
28. august 2026 kl. 06:34
Oppdatert:
28. august 2026 kl. 06:34

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.


Wenche Waagen, dosent emeritus, NTNU
Foto: Morten Antonsen

Musikk vil være blant de tilbudene som kan bli redusert i antall linjer eller i kvalitet, ifølge et høringsbrev fra direktør for utdanning og kompetanse i Trøndelag fylkeskommune, Vegard Iversen. Dette er ille, også sett i lys av at musikktilbudet i Orkdal og i Fosen tidligere er nedlagt.

Musikktilbudene er nemlig del av en langsiktig profesjonsutdanning; et ledd i et utdanningsløp der elevene starter i kulturskolene. Videre er de gjennom prøvespill og karakterer tatt opp som elever ved de videregående skolene Heimdal, Trondheim katedralskole, Ole Vig, Inderøy og Olav Duun. Disse skolene forbereder dem til høyere utdanning i utøvende musikk. Dersom dette sammenhengende utdanningsløpet brytes, vil det få alvorlige konsekvenser, blant annet. for høyere utdanning og norsk musikkliv.

Tall fra de siste fem årene viser at ungdommer fra musikklinjene i fylket utgjør cirka 75 prosent av inntaket til NTNU, bachelor i utøvende musikk. Denne elevgruppa er med andre ord basis for at vi kan fortsette å utdanne musikere til norske og internasjonale scener. Også studiene i musikkteknologi og musikkvitenskap rekrutterer over halvparten av sine bachelorstudenter fra musikklinjene.

Skole­kampen som kan splitte Trøndelag

Musikklinjenes individuelle undervisning i hovedinstrumentet og små grupper i sentrale støttefag, er selve grunnlaget for at elevene kan søke seg videre til utøvende musikkstudier ved NTNU, NMH og andre steder. Dette koster noe ekstra, men gir svært mye igjen. La oss illustrere med et knippe musikere nasjonalt og lokalt som har hatt nettopp musikklinjene i Trøndelag som springbrett. Denne lista kan mangedobles:

  • Kim Ofstad, studiomusiker og produsent, trommeslager i D’Sound.

  • Christian Valle, operasanger på flere scener i Europa.

  • Øystein Baadsvik, verdenskjent tubaist.

  • Solveig Slettahjell, en av Norges mest prisvinnende jazzvokalister.

  • Randi Stene, mezzosopran og operasjef ved Den Norske Opera & Ballett.

  • Marianne B. Lie, cellist i Alpaca Ensemble og Trondheim Sinfonietta.

  • Frøydis F. Kopperud og Filip E. Steinland, Det Norske Solistkor og flere oratorieoppsettinger.

  • Birgitte Volan Håvik, harpist i Oslo- filharmonien.

  • Sidsel Walstad, harpist i KORK.

  • Petter Wavold, trønderrock-legende.

  • Karl E. Steinland og Ida W. Solstad.

  • Fride B. Johansen, Jonas A. Viken, Lars M. Hølås, Ole H. Schøyen Sjølin, musikere i TSO.

  • Vilde Aakre Lie, sanger/ komponist med flere større bestillingsverk.

  • Nadia Warhol Essahli, sanger innen pop og funk, låtskriver og produsent.

  • Håkon M. Skogstad, pianist/komponist med flere innspillinger av egne verk.

  • Karoline Brevik, cellist, spilt i Trondheimsolistene i flere år.

  • Anna K. Sonstad, fiolinist, startet kammermusikkfestival i Stjørdal sammen med sin søster.

  • Åsmund Flaten, pianist/arrangør/kapellmester ved Trøndelag Teater.

  • Mari H. Smistad, hovedrolle i den norske oppsetningen av We will rock you.

  • Mads Bones, teatersjef ved Nye Hjorten Teater.

Hvilke elever blir det fakkeltog for?

Elever med musikklinjebakgrunn finner vi også som korpsledere, bandledere, kantorer, kordirigenter, i fritidsklubber, lokale spel, som musikkprodusenter, som miljøarbeidere innen helse, og i en rekke andre roller. De blir spydspisser i sine lokalmiljø. De styrker tilhørighet, gode nærmiljøer og bolyst for folk. En marginalisering av dette vil være på kollisjonskurs med fylkets egne mål om å bidra til regionens samlede kompetansebehov.

La oss ta et tilsvarende blikk mot toppidretten: Også den forutsetter årelang og kontinuerlig trening, for å bli fotballspiller eller skiløper på toppnivå. Man snakker om 10 000 arbeidstimer før fylte 18 år, og med god, veiledet trening. I musikk gjelder det samme. Musikkdedisert ungdom er avhengige av et velfungerende musikktilbud i videregående skole og i høyere utdanning for å profesjonalisere satsingen sin.

Fylkesadministrasjonen må løfte blikket og se sitt ansvar for musikkutdanningsløpet i en samfunnsmessig sammenheng. Dere bør heller arbeide for bedre rammebetingelser for musikklinjene enn å sanere flaggskipet i videregående skole. I framtida skal vi ikke bare ha noe å leve av, vi trenger også grad noe å leve for.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!