Etter det første teaterstykket til Jon Fosse var satt opp på DNS på 90-tallet, tok Fosse og skuespiller Bjørn «Bamse» Willberg Andersen noen pils på Lido.
Der fikk de en ide om å lage en musikalsk monolog. Senere ble stykket levert i en brun konvolutt med opprinnelig tittel «Hundemannen», dedikert til Bamse.
30 år senere skal han fremføre «Gitarmannen» – i stuen han selv vokste opp.
– Min farmor kjøpte denne leiligheten i 1930. Jeg er født og oppvokst, har trådt mine barnesko, og oppdratt mine egne barn her. Stedet har betydd enormt mye for meg, sier Bamse.
«Gitarmannen» av Jon Fosse, ble i sin tid ble skrevet til Bjørn «Bamse» Willberg Andersen (bildet). Stykket har tidligere spilt på USF. Nå er det tilbake under Bergen Dramatikkfestival.
Foto: SKJALG EKELAND
I helgen blir publikum ledet opp til femte etasje, der datteren Maria Råkil, kjent fra bandet Razika bor i dag.
– Jeg liker å tenke på at skikkelsen «Gitarmannen» faktisk har vært innom her på 70- og 80-tallet på et nach, sier Andersen om den timelange monologen som nå er skreddersydd det intime stueformatet, komplett med musikk av Lars Lillo-Stenberg.
Anledningen til at helt fremmede kommer på besøk, er den fjerde utgaven av Bergen Dramatikkfestival, som denne uken forvandler Møhlenpris til et pulserende teatermekka.
Bamses barndomshjem er en av de fem leilighetene der det vil serveres ny dramatikk i stedet for mat, under Tour de Møhlenpris.
Foto: SKJALG EKELAND
Fra det pulserende og ambisiøse festivalprogrammet som rommer nesten 50 arrangementer, er en av nyvinningene «Tour de Møhlenpris».
Konseptet er lånt fra nabolagets tradisjonsrike middagsselskaper, der man vandrer fra hjem til hjem hos naboer for hver rett.
Nå er det scenekunst som skal serveres.
Les også
Forlot toppjobber i Oslo for å gjøre noe helt annet i Bergen
45 publikummere i sofaen
Å slippe vilt fremmede inn krever tillit, men folk på på Møhlenpris var ikke vonde å be når det kom til å åpne dørene, forteller festivalsjef Idun Vik.
– Det er sporty av Bamse og hele familien. Jeg blir så utrolig rørt av velviljen til folk. I en tid der vi får høre at samfunnet blir mer og mer polarisert, lever vi ut det rake motsetningen her med ren tillit og nabolagsånd, mener Vik.
Bjørn «Bamse» Willberg Andersen og festivalsjef Idun Vik fant ut at dette bare måtte skje, under en taxitur i København.
Foto: SKJALG EKELAND
Fem ulike leiligheter tas i bruk under festivalen, der publikum kan velge seg ut et stykke, eller binge ny dramatikk fra ettermiddag til kveld.
På menyen finner du alt fra Cecilie Løveids «Uro over opphav» med Vibeke Flesland Havre på regi til «Fire timer pluss mellomlanding». Siste med et stjernelag og scenedramatisk debut for manusforfatter Birgitte Rustad Wegener.
Intimiteten blir til å ta og føle på. Kun 45 publikummere får plass per visning.
– Folk kommer til å sitte trangt, men det gjør at man kommer ekstremt tett på teksten og Bamse. Det er teater på kloss hold, forklarer Ida Høy, på regi.
Les også
Her dukker det opp noe helt nytt
Hest er best – på stranden
Av og til møter du mennesker som elsker jobben sin. Idun Vik er en av dem.
Bergen Dramatikkfestival har hun bygget opp fra grunnen. Dette er hennes baby, med voksesmerter, forteller hun.
– Festivalen er en arena både for nykommere og etablerte navn. Det er en møteplass på tvers av generasjoner og ulike deler av feltet. Vi er opptatt av å gi plass til et mangfold av stemmer, og for mange blir det et springbrett.
Som da «Sukker» av Linda Gathu spilte under festivalen på Laksevåg Verft i 2022. Materialet ble oppdaget, videreutviklet, spilte på Det Norske Teateret og vant i år både Ibsen- og kritikerprisen.
I helgen blir det helt andre scener her på Marineholmen.
Foto: ANDERS KJØLEN (arkiv)
– Vi får kick av å prøve ting som i teorien kanskje virker umulig å fasilitere for risiko. Ønsket er å legge til rette for at kunstnere får lov til å stå helt på kanten av stupet, og samtidig føle seg backet og trygge. Scenekunst er levende, her og nå. Det er mye som vises i scenerom og blackboxer, men et konsept som «Tour de Møhlenpris» skaper innganger som det er enklere for alle å hekte seg på.
– Skjedd enormt mye
Vik peker også på at både Jon Fosses nobelpris og bautaer som har bidratt til at fagfeltet løftes opp og frem.
– Det har skjedd enormt mye med norsk dramatikk de siste seks årene. Feltet er i oppblomstring, og vi ser en helt ny interesse fra både publikum og det offentlige.
Lørdag forvandles dessuten Møhlenpris til en cowboylandsby (!) med hester i Nygårdsparken, aktivitet på bystranden, og det blir linedance før urpremieren på stykket «Romantisk Western».
– Det gir enormt mye energi å jobbe med noe man digger så hardt, avslutter Vik.
Innholdskarusell med 20 artikler.