Da vår kjære kong Harald døde i dag 28. august 2026, var det dagen før kongeparets bryllupsdag. 

29. august 1968 giftet de seg endelig, etter ni års kamp.  

Den kampen de måtte stå i, privat og offentlig, var uten sidestykke i norsk historie. Ja, monarkiet var faktisk nær ved å trues da det stormet som verst rundt Norges kommende konge og kjæresten hans Sonja Haraldsen. 

Og vår statsminister Jonas Gahr Støre mintes nettopp denne kampen i sin tale etter Kongens død.

– I ni år ventet han og kjempet han for å få lov å gifte seg med kvinnen han elsket, sa han beveget i talen, og fortsatte: 

– De vant til slutt og det var en stor seier for kjærligheten.

Så hvordan startet eventyret for dette unge, forelskede paret. 

På Maihaugen på Lillehammer står et hus som en gang hadde adresse Tuengen allé 1B på Oslos vestkant. Huset var Sonja Haraldsens barndomshjem, og det var i dette huset unge kronprins Harald etter hvert ble fast gjest, godt hjulpet av Sonjas mor Dagny Haraldsen, som ga de to et fristed der de kunne holde forholdet skjult.  

TUENGEN ALLE: I dette huset på Oslos vestkant vokste Sonja Haraldsen opp. Huset står i dag på Maihaugen på Lillehammer, og er åpent for omvisning. FOTO: NTB

Sonjas far, Skiens-mannen Karl August Haraldsen, drev konfeksjonsforretning i Oslo. Han døde i 1959, men rakk å få bygget huset der datteren Sonja bodde fra 1937, til hun etter årelang venting endelig fikk ja til å gifte seg med Norges tronarving.

HJEM: Sonjas mor Dagny Haraldsen i familien hjem i Oslo i 1968. På flygelet familieportretter av Sonjas søster Gry Henriksen, barnebarn og Sonja Haraldsen. FOTO: NTB / NTB

I dag kan museumsbesøkende tusle inn i den samme stua som den purunge russegutten kronprins Harald og den blussende Sonja en gang søkte tilflukt, fra både presse, statsapparat og selveste kong Olav. 

Under blyglassvinduet med blåklokker og valmuer som hindrer innsyn, står en sofa, og kanskje var det nettopp her de to tok hverandre i hånden og bestemte seg for å gå for det, koste hva det koste ville?

Og koste skulle det. 

«Mistet håpet»

I Per Egil Hegges bok «Harald V», der kongefamilien selv medvirket, kommer det frem at kronprins Harald og Sonja Haraldsen møttes gjennom felles venner i 1958, og at Sonja blant annet ble invitert med kronprinsen på Krigsskolens avslutningsball. 

Kong Harald

  • Født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker. Død 28. august 2026.
  • Sønn av daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. 
  • Den første norskfødte prinsen på 567 år. 
  • Vokste opp på Skaugum sammen med sine eldre søstre, prinsessene Ragnhild og Astrid. 
  • Ble konge den 17. januar 1991, etter at hans far, kong Olav V, gikk bort samme dag. 
  • Giftet seg med Sonja Haraldsen i Oslo domkirke 29. august 1968. Etter bryllupet flyttet paret til Skaugum, som igjen inntok rollen som residens for et norsk kronprinspar.
  • Sammen har de barna prinsesse Märtha Louise og kronprins Haakon. 
  • Kongeparet har fem biologiske barnebarn. I tillegg til Marius Borg Høiby, som er kronprinsesse Mette-Marits sønn fra før av.

Kilde: Kongehuset

Vis mer
Vis mindre

Kong Olav ville imidlertid ikke ha noe av et borgerlig ekteskap, med begrunnelsen at han mente den norske befolkningen ikke var klare for det: 

«Det var perioder hvor vi mistet håpet om at vi ville få kong Olavs samtykke til å inngå ekteskap, og hvor vi ikke så annen råd enn å bryte forholdet. Vi prøvde det et par ganger. Men så fant man jo sammen igjen», sier dronning Sonja i boken.

Kong Harald på sin side har i et senere intervju på NRK sagt: 

– Jeg hadde jo veldig blandede følelser. For jeg var både glad i Sonja Haraldsen, men jeg hadde også dårlig samvittighet overfor min far og Norge. Jeg gjorde liksom noe galt. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg gjorde noe som jeg ikke burde gjøre. 

En utenlandsk prinsesse var det naturlige førstevalget for en kronprins, og mange ble luftet som passende koneemner for kronprins Harald.  Samtidig skrev utenlandske medier om forholdet mellom Harald og den borgerlige Sonja, og etter hvert som årene gikk og forholdet lekket, begynte også norsk presse og det norske folk å engasjere seg i kronprinsens kjærlighetsliv, som uløselig var knyttet til norsk styre og stell. 

STEM I VEI!: Ukebladet Aktuell inviterte folk til å stemme på hvorvidt Sonja var en verdig partner for Norges kronprins. Forside. Nr. 37 1967 – 16 september. FOTO: NTB

I Hegges bok kommer det frem at kong Olav ikke en gang ville møte Sonja, og den lange kampen kulminerte i at kronprins Harald på et tidspunkt skal ha sagt at det enten fikk bli Sonja eller så forble han ugift. 

Det er ikke vanskelig å skjønne den konstitusjonelle krisen det ville utløst, om Norge nå mistet muligheten for en tronarving. 

Endelig fikk de kongens ja

På det niende året, i 1968, ga kong Olav endelig klarsignal for at  kronprins Harald kunne gifte seg med Sonja. Det var daværende stortingspresident Bernt Ingvaldsen som klokken 11 den 19. mars 1968 via talerstolen i Stortinget meddelte til det norske folk:  

«HKH kronprins Harald har inngått forlovelse med frøken Sonja Haraldsen».

ENDELIG: På Slottet i forbindelse med kronprins Haralds forlovelse med Sonja Haraldsen. Sonjas mor Dagny F. Haraldsen (t.h.) og kong Olav (t.v.). FOTO: NTB

Ni år i skjul var over. Nå kunne de tre ut av blyglassvinduets beskyttende skygge i Tuengen Allé, og gå ut i den gryende våren, som et par. 

– Alt var vel nesten litt uvirkelig. At det kunne bli en realitet. Jeg tror nok jeg gikk litt ved siden av meg selv ja, har dronning Sonja sagt i et NRK-intervju. 

VENTETIDEN OVER: Endelig er det slutt på å skjule seg. Her er Sonja og Harald på vei ut fra Sonjas barndomshjem i Tuengen Alle i Oslo. FOTO: NTB

Folkefest

Bryllupet sto i Oslo domkirke den 29. august 1968. Norge hadde fått en kronprinsesse, og om alt gikk som det skulle var arverekken sikret. 

SUS I SERKEN: Kronprins Harald byr opp sin Sonja til bryllupsdans på Slottet den 29. august 1968. FOTO: NTB

Lettelsen, givergleden og innsatsen var stor til festen. Konditormester Rolf Bjerke laget den 150 kg tunge bryllupskaken, som ruvet i sju etasjer. Søtsaken var hele 2,5 meter høy og Bjerke måtte stå på krakken for å dandere rosettene. 

LIVET SOM INNSATS: Konditormester Rolf Bjerke måtte opp i høyden for å sette kronen på bakverket. FOTO: NTB

Og det er grunn til å tro at også konditormester Arne Thormodsen var fornøyd med sitt bidrag til festen, da han forærte brudeparet en mildt sagt oppsiktsvekkende kake. Thormodsen var medlem av Oslo Sportsfiskere, hvor kong Harald er æresmedlem, og den djerve kaken var en tro kopi av en ørret kronprinsen en gang tok i Lærdalselva, med målene 84 cm lang og 48 cm om midjen.  

SKITT FISKE: Mon var det det konditormester Thormodsen tenkte da han laget denne kaken til kronprinsparets bryllup i 1968. FOTO: NTB

Heller ikke Tromsø Kommune sparte på kruttet – bokstavelig talt, og polarhovedstaden ga Harald og Sonja intet mindre enn et isbjørnskinn i bryllupsgave og en kongelig representant fra Storstads pelsberederi la siste hånd på verket før den store dagen. 

PELSGAVE: Dette isbjørnskinnet var gave fra Tromsø kommune da kronprins Harald og Sonja Haraldsen giftet seg i 1968. FOTO: NTB

Og mon tro om bryllupsgaven nordfra er samme isbjørnskinn som lå på gulvet på Kongsseteren, den første julen Mette-Marit og hennes sønn Marius Borg Høiby feiret jul med kongeparet, og dronning Sonja sporenstreks la seg på knær for å bli med på leken? 

PÅ KNÆR: Dronning Sonja lot seg ikke be to ganger da kronprinsesse Mette- Marits sønn Marius ville vise frem tennene til isbjørnen i peisestua på Kongsseteren. FOTO: Terje Pedersen/NTB

Moderne prinsesse

Da Sonja ga Harald sitt ja, fikk ikke Norge bare en ny prinsesse. Vi fikk en moderne en også. Ja, så moderne var hun, at hun attpå til stilte opp på TV med dukken Titten Tei. 

Men det mest moderne var uomtvistelig at Sonja ble den første borgerlige kvinnen i moderne tid som giftet seg med en europeisk tronarving. Sånn sett ble historie skapt, i et Europa der blått blod kun skulle blandes med mere blått blod, og Sonja banet vei for fremtidige generasjoner tronarvinger som kom til å gifte seg med borgerlige.

Men prøvelsene var ikke over, selv om Sonja hadde fått sin kjæreste. Stemningen innad i familien syntes å riktignok å ha mildnet, og da kronprinsparet kom hjem fra bryllupsreisen, møtte kong Olav personlig opp på Fornebu for å ønske dem velkommen. 

VELKOMMEN: kronprinsparet, Sonja og Harald , kommer hjem fra sin bryllupsreise . Her ankommer de Fornebu lufthavn , og blir mottatt av kong Olav . FOTO: NTB

Men da dronning Sonja på 2000-tallet stilte ut sin rikholdige kunstsamling, og ga ut bok om verkene, røpet hun sin årelange kamp på et mannsdominert slott, der hun måtte kjempe i åresvis for å i det hele tatt få seg et eget kontor. 

Radikale guvernanter

Barna Märtha Louise og Haakon Magnus kom med to års mellomrom, i 1971 og 1973, og etter datidens arvelov var det Haakon som skulle arve tronen, ikke storesøster Märtha. 

FEST: Kronprinsparet og storesøster Märtha i dåpen til Haakon Magnus. FOTO: Erik Thorberg/NTB

Først i 1990 ble Grunnloven endret, og en prinsesse fikk nå samme rett til å arve tronen. Lovendringen hadde imidlertid ikke tilbakevirkende kraft, noe som gjorde at storesøster Märtha forble prinsesse, mens lillebror fortsatte å være kronprins.   

I barneoppdragelsen skulle Harald og Sonja ha en moderne tilnærming. Berit Tversland, som ble ansatt som kronprinsbarnas guvernante, var medlem av Suttungbevegelsen, en litterær og kulturell bevegelse startet av forfatter Ingeborg Refling Hagen i 1948. Bevegelsen arbeidet med lesesirkler, opplesninger, mytespill, litterære framføringer og teater, med litterære helter som Wergeland, Ibsen, Dante og Shakespear. 

TEATER: «Reisen til Julestjernen» på Chat Noir. Prins Haakon Magnus (t.v.) og Märtha Louise (t.h.). Bak kronprinsesse Sonja og kronprinsbarnas guvernante Berit Tversland. FOTO:Bjørn Sigurdsø /NTB

Det var kronprinsbarnas første guvernante, Elfrid Bergseth, som anbefalte kongeparet å ansette Tversland, da hun selv skulle slutte, og Berit Tversland var guvernante for Märtha og Haakon fra 1977 til 1989. 

PÅ LAGET: Guvernante Berit Tversland (t.v.) var med da Märtha og Haakon begynte på Kristelig Gymnasium, i henholdsvis 9. og 7. Før det gikk de på Smedstad skole. FOTO: Bjørn Sigurdsøn/NTB

I biografien  «Haakon – historier om en tronarving», ført i penn av Kjetil Østli, forteller kronprinsen om livet med guvernantene, og om hvordan han opplevde det da Elfrid Bergseth sluttet i jobben og forlot familien. Haakon var fem år, og i boken ser han minnet gjennom et filter av tårer: 

«Det var sånn det var, de passet oss når moren og faren vår var opptatt. De reiste en del da vi var små. Jeg ble vant til at foreldrene mine kunne være borte, og at andre voksne passet oss, men jeg skjønte godt forskjellen på dem og foreldrene mine. Jeg var liten da jeg forsto at voksne hadde som jobb å være sammen med oss. Selv om de var på jobb, ble jeg glad i dem. Det er jeg fortsatt».

Harald med på fødselen

I Østlis bok forteller kronprins Haakon at faren hans var med på fødselen til både han og Märtha, et uvanlig valg for en mann på den tiden. Haakon minnes en far som gjerne la seg på gulvet og bygget lego med ham – helst med bruksanvisning, hvis ikke ble det bare tull, mente Harald.

Utendørs var det moren Sonja som sto for aktivitetene, og tok barna med på sykkeltur, fottur, orientering, ski, museum og utstillinger.

TUT TUT TOGET: Kronprinsfamilien på Skaugum hilser barnetoget i 1975. Fra venstre Haakon, Sonja Harald og Märtha. FOTO: Svein Hammerstad /NTB

I boken beskriver Haakon en typisk hverdag slik: stå opp, bli kjørt til skolen og spise frokost i bilen, hjem igjen og finne seg mat selv på kjøkkenet – og så middag klokken 19. Han forteller videre om en nær relasjon til søsteren – og at de begge tidlig visste at de satt i samme, spesielle båt.

SIGNING: Som sin far valgte kong Harald og la seg signe til kongegjerningen, og sammen med dronning Sonja ble han signet i Nidaros Domkirke søndag 23. juni 1991. FOTO: Knut Falch/NTB

Da kong Olav døde i 1991, hadde Harald og Sonja vært kronprinspar i nesten 23 år. En kald januardag i 1991 ble de neste kongepar ut, og signingen fant sted i Nidarosdomen den 23. juni 1991.

Da var det over 30 år siden de hadde søkt tilflukt i Sonjas barndomshjem, nyforelskede og fryktelig usikre på hvordan fremtiden ville bli. 

RUSTER IKKE: Kjærligheten mellom Harald og Sonja – fra den spede begynnelse og frem til i dag. Her fra da forlovelsen i 1968 akkurat hadde blitt kunngjort. FOTO: NTB

Har du et tips?

Hei, jeg heter Hege Løvstad Toverud og er journalist i KK.
Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi bør skrive om?