Ståle Solbakken husker best at kongen var rørt og at han «doblet»; kongen la den venstre hånden over håndtrykket i noen sekunder, som for å ta litt ekstra vare på det.
«Han slapp jo aldri,» sier landslagssjefen, 46 dager etter det nære møtet Norge aldri vil glemme.
Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
Kongen hadde hilst på hele den norske VM-troppen da det var Solbakkens tur, som sistemann.
«Det gikk nesten», sa monarken både medfølende og takknemlig. Solbakken var fortsatt skuffet etter det bitre tapet i kvartfinalen mot England to dager tidligere, men det hadde vært en fotballsommer ingen kan glemme.
Landslagssjefen plasserte til slutt hånden på kongens høyre skulder, men han husker ikke helt hvorfor.
Det er ganske unaturlig når instruksjonene normalt sett er at mannen som sitter på en ståstøttestol foran ham skal omtales som Hans Majestet.
Likevel føltes det naturlig, kanskje fordi kongen var så beveget.
Solbakken takket for støtten underveis, for at daværende kronprins Haakon, Ingrid Alexandra og Sverre Magnus hadde vært i USA.
Og for at kongen alltid fulgte med.
Denne sommerkvelden fortalte han spillerne at han hadde sett alt fra VM, og det finnes et annet bilde fra seansen som også vil stå igjen som veldig spesielt.
Det er kanskje enda finere. Det er siste gangen vi så at kongen var glad.
Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
Smilet var ekte – og ikke til å ta feil av. Der og da hadde han det bra.
Han hadde det sjelden bedre enn når han kunne snakke om sport, som rundt bordet i Slottets lille festsal. Der diskuterte han, tydelig engasjert, den store fotballfesten med kaptein Martin Ødegaard, Solbakken og flere av spillerne.
Kongen i samtale med Martin Ødegaard, Ståle Solbakken, Andreas Schjelderup, Kristian Thorstvedt, Alexander Sørloth og Ørjan Nyland. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
Norske idrettsutøvere har virkelig kjent at kong Harald har brydd seg om dem. De fleste har hatt ski eller skøyter under beina, det har vært store øyeblikk og Lillehammer-OL og ski-VM i Trondheim og Oslo. Det har vært hundrevis av gull.
Han har alltid fulgt fotballandslaget tett også, men som oftest satt han på Ullevaal og så Norge tape i de første 25 årene av dette århundret.
Så snudde alt. Kongen var på Ullevaal da festen startet med 3-0 over Italia i kvalifiseringen i juni i fjor, han var der da VM-plassen mer eller mindre ble sikret med 4-1 over Estland i november og han presenterte troppen i mai.
Og selv om spillerne ikke kom hjem fra USA med noen medaljer å vise frem, greide fotballen noe som var mye viktigere for kongen: Å samle landet hans.
Kongefamilien hadde hatt et utfordrende halvår, kongen hadde en sviktende helse, men nå sto 130.000 mennesker på utsiden og feiret.
Mange av dem hadde vært der flere ganger denne sommeren. Det var til Slottet folket trakk da seirene i USA skulle feires.
Den største æren for at det var helt naturlig, var det idrettskongen som hadde.
Derfor var det så fint at han fikk oppleve det. Derfor ble det liksom riktig at det var akkurat idretten som greide å skape en folkefest kongen ikke hadde opplevd siden han kom tilbake etter krigen, som åtteåring, for 81 år siden.
«Vi skal vekke kongen,» sang norske supportere da de feiret triumfene på nettene.
Det var neppe nødvendig.
Han satt vel oppe og så høydepunktene i reprise.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.