– Jeg har aldri lagt skjul på hvem jeg er. Jeg har vært en kriminell faen, liksom. Men jeg er ferdig. Jeg står fram nå for å vise at det er mulig å snu det. Jeg var kriminell fra jeg var ti år til jeg var 40 år, sier Koroma til Dagbladet.

54-åringen legger bak seg en lang kriminell karriere, men han er aldri tidligere identifisert i pressen. 

I den ferske dokumentarserien «Brutalt brorskap» – laget av Novemberfilm for HBO – bryter han stillheten for første gang.

Her forteller Michael Koroma om et brutalt ran mot filialen til Vår Bank og Forsikring på Storo-senteret 28. august 1998.

SNAKKER UT: For første gang snakker Michael Koroma om sitt kriminelle liv og veien ut av det. Foto: Edda Grjotheim

Ranet på 33 sekunder

Tidlig den morgenen for nøyaktig 28 år siden tok Koroma, sammen med to andre, seg inn i banken gjennom en glassrute. 

Han var 26 år gammel da han rettet en pistol mot en av bankens funksjonærer, mens en av de andre ranerne fylte opp en bag med penger.

På 33 sekunder stakk de av med et beløp på 725 000 kroner.

Da ransbilen kort tid seinere ble funnet på en parkeringsplass på Blindern, førte DNA-funn på innsiden av en finlandshette til pågripelsen av Michael Koroma. 

RANET: Slik så det ut etter bankranet hos Vår Bank og Forsikring på Storo i 1998. Foto: Odd Wentzel / Dagbladet

54-åringen ble dømt for ranet, men nektet hardnakket å ha gjort det både i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. 

Han hevdet at hans DNA kunne være avsatt i ransbilen fordi den var brukt under et innbrudd av en taxfree-butikk på Torp flyplass to uker tidligere. 

– I dokumentaren viser du jo hvordan ranet gikk til. Er det første gang du innrømmer at du begikk ranet? 

– Ja, det tror jeg faktisk! sier han overrasket. 

– Jeg prøvde meg jo på forklaringen med at det stammet fra at ransbilen var brukt under innbruddet på Torp. I tillegg var jeg jo i barnehagen da det skjedde. Så alibi-messig skulle jeg jo ikke ha vært der. 

– Men du var der? 

– Neeei. Eller jo. Ser du, når du lyver så mye om noe, begynner du å tro på det selv. Ja, jeg var der, ler han.

– Har levd som en superstjerne

Retten kjøpte ikke forklaringen hans og han ble dømt til fire år i fengsel. Da hadde han allerede flere fengselsopphold bak seg.

Nå har han lagt det kriminelle livet bak seg. I dag har 54-åringen medfølelse for de som ble rammet av handlingene hans, og han jobber forebyggende med å hjelpe andre ut av et rusmiljø.

Koroma mener det er jobben – det å hjelpe andre i en utfordrende situasjon – som har gjort ham til den endrede mannen han er i dag. 

– Jeg tror de skjønner at jeg forstår dem på en annen måte. At jeg på en måte også har levd, sier 54-åringen. 

Den gangen tenkte han ikke på ofrene.

– Da roet det adrenalinet. Det var bare fryd og gammen. Den tida der handlet alt om å bli råere og voldeligere, sier han.

Michael Koroma vokste opp på Haugerud i Oslo. Som tiåring stjal han lommebøker. Så gikk han og kompisene over til større ting – blant annet planla de tyveriet av en motorcrosser. Deretter stjal de minibanker, før de bestemte seg for å sprenge dem. 

ENDRET: Michael Koroma forteller at han har lagt det kriminelle livet bak seg, men at det ikke bare var enkelt å innse at noe måtte skje og oppsøke hjelp. Foto: Edda Grjotheim

Etter det kom de såkalte «sjokk-brekkene» som herjet hovedstaden på 90-tallet. Han beskriver sin egen rolle som en slags slagmann – en rambukk. 

Det resulterte i en livsstil med dyre vaner. Fete biler, fete klær, fete reiser. Det gikk i Prada, Gucci og Versace. 

– Jeg har levd som en superstjerne, innrømmer 54-åringen.

Politiet koblet ham til den beryktede Tveita-gjengen, men det er han ikke helt enig i selv. 

– Jeg var ikke med i Tveita-gjengen … De var jo eldre enn meg. Vi hang ikke på Tveita-senteret. Jeg er fra Haugerud. Men det gikk litt på tvers. 

– Dere ble litt formet av dem? 

– Ja, vi ble jo det. 

Voldelig som barn

I motsetning til mange som faller utenfor, kommer Koroma fra et godt hjem. Han deltok i idrett og var et stort fotballtalent. Men han har ADHD og var rastløs. 

– Vi var en vennegjeng som var ganske kreative. Jeg var veldig impulsiv som barn og var glad i vold allerede da. Jeg tok ut bladet av blyantspisseren og skar en medelev over håndleddet før jeg løp til skogs, mimrer han.

Han legger til: 

– Vi planla ikke å bli kriminelle. Det bare ble sånn.

Allerede som 15-åring begynte han med steroider, og peker på det som en årsak til at det eskalerte. Det ble ikke ulovlig å bruke steroider før i 2013.

– Det var med på å fucke meg opp. Jeg mistet følelsene. 

Da han var ferdig med å sone dommen fra Storo-ranet i 2004, beskriver han seg selv som hissig og full av steroider.

– Folk gikk på tå rundt meg. Jeg så meg selv i speilet etter hvert og tenkte at det var mer i livet enn kriminalitet. Jeg synes selv at jeg var en fæl person. 

I 2012 bestemte han seg for å oppsøke hjelp for steroidebruken. Han fikk oppfølging av avhengighetsklinikken på Ullevål sykehus. Her ble han bedt om å fylle tiden med blant annet sykling og langrenn.

– Etter hvert ble jeg mer Michael igjen. Jeg fikk empati for andre.

Han fikk seg en ny kjæreste og beskriver at han «møtte bra folk på gymmen».

– Du fikk et nytt og bedre miljø?

– Altså, det var et bra miljø selv om vi var kriminelle. Fram til milllenium hvert fall. Da kom det flere folk inn. 

Raknet etter Nokas

Noe skjedde etter Nokas-ranet. Før det var de en mindre gruppe ranere, og det var en tydelig kodeks. Koroma forteller at flere i det kriminelle miljøet visste at Nokas-ranet skulle skje 5. april 2004.

– Jeg passet på å danse foran alle overvåkingskameraer og gjorde mye ut av meg selv da jeg snakket med folk, for å gi meg selv alibi og ikke bli dratt inn i det, sier han.

Men etter ranet raknet det fullstendig – og det ble full splittelse i miljøet, beskriver 54-åringen. 

Ranet endte med at politimannen Arne Sigve Klungland (53) ble skutt og drept – før ranslaget, med David Toska i spissen, stakk av med 57,4 millioner kroner.

– Da politimannen døde, skjønte man at festen var over. Det var trist at det gikk som det gikk. Det ble jo en massiv politiaksjon etter det. 

NOKAS-RANET: Overvåkingsbilder fra Nokas-ranet i april 2004. Foto: Politiet

– Det var vel kanskje ikke helt planlagt at noen skulle dø?

– Det kan jeg ikke tenke meg. Jeg var jo ikke der, men du melder deg ikke på et ranslag om du ikke er klar for å skyte. Du har med våpen av en grunn. 

– Var du forberedt på det selv, under Storo-ranet?

– Har du våpen, har du våpen. Du går ikke med det for moro skyld. Men mye av volden jeg har utøvd, vet jeg ikke konsekvensene av den dag i dag. 

POLITIJAKT: En politimann ble skutt og drept under et væpnet ran mot Norsk Kontantservice i Stavanger i april. Bildet viser politistyrker i Ullandhaugskogen i nærheten av stedet hvor fluktbilene ble påtent.Foto Alf Ove Hansen / SCANPIX

Drapet på Betew

Blant dem som ble dømt for Nokas-ranet er Koromas avdøde venn, Metkel Betew. Han ble skutt og drept påsken i fjor. Kort tid etter ble Stig Millehaugen pågrepet og siktet for drap eller medvirkning til drap. Han døde i fengsel i januar i år.

54-åringen snakket med dem begge kort tid før drapet. De avtalte å samles til en felles middag.

I dokumentarserien «Brutalt brorskap» legger Michael Koroma ned blomster på graven til Betew.

– Jeg står midt mellom barken og veden, da. Det er kompisen min som har skutt kompisen min, liksom. Jeg er splittet. Hva faen skjer a …, sier han gråtkvalt i episoden. 

– Jeg vet ikke hva jeg tror og ikke tror. Jeg kan ikke tro noe som helst, legger han til.

I intervjuet med Dagbladet omtaler han det hele som «helt forferdelig», men sier også:

– Enten kjører du fullt ut eller så drar du i brekket og ordner livet før det er for seint. Det er ikke så fett. Mange fra den tida har kommet seg ut av det. Hadde Metkel fortsatt på universitetet, kunne det gått bedre. Du vet, det livet her er ikke noen lek. Vi er voksne nå, og kan ikke skylde på foreldrene våre lenger. Fortsetter du det livet så er det et valg.

54-åringen understreker:

– Det er som jeg sier til brukerne mine: Du må legge ned en innsats selv for å få til en endring.

– Har betydd alt

Tilbake til da alt endret seg for 54-åringen. Han var på avhengighetsklinikken på Ullevål sykehus. Psykologspesialist Terje Nordhaug spurte om han kunne tenke seg å bli en rådgiver eller konsulent, for å hjelpe unge gutter. 

De stilte begge opp i en reportasje i VG, de holdt flere foredrag og Koroma inngikk et samarbeid med Antidoping Norge, samt et steroideprosjekt på Gaustad. Han fikk en plass i samfunnet.

– Folk hørte på meg. Jeg ble sett. Det var utrolig viktig for meg, sier han. 

Etter å ha blitt far på nytt, søkte han jobb som erfaringskonsulent for RusFACT.

– Hva skrev du på CVen? 

– Jeg var ærlig og skrev opp åra jeg hadde vært i fengsel. Det var noen hull på den CVen. Men jeg ble med videre i prosessen og fikk et intervju. 

Noen dager seinere satt han i bilen på Lambertseter da telefonen ringte. Han hadde fått jobben. 

– Da kom det en tåre i bilen faktisk. Jeg ble en del av teamet. Jeg er likestilt. Det har betydd alt. Du føler på et medborgerskap, at du har en plass i samfunnet. 

Ny jobb

Nå har han fått ny jobb som brukerspesialist på Oslo universitetssykehus som han starter i til høsten. 

– Du har levd som en superstjerne. Hvordan er det da å bli fattig? 

– Fattig? Jeg er rik på livet! Jeg har barna mine. Jeg gir faen i alt så lenge jeg har tak over hodet og mat på bordet. Men bare så det er sagt, enten du er streit eller kjeltring, det er noe med den følelsen når du kan gå inn i en luksusbutikk i Monaco og kjøpe det du vil. Å fy faen. Det er digg.

– Hender det at du savner det livet? 

– Jeg savner kanskje litt action. Det trøkket da det sto på som verst. Jeg savner ikke tystere. Og det er mye jobb. Du jobber 24/7 som kriminell. Det er ikke kjappe penger.

Koroma er svært takknemlig overfor alle som har gitt ham en sjanse. Uten dem hadde det vært lett å falle tilbake til gamle uvaner.

– Tror du noen kunne nådd inn til deg tidligere? 

– Kanskje. Om det hadde vært noen der som tok tak i meg i 13-14-årsalderen. At de hadde fått meg til å satse på idretten. Men da var det gøyere med piker, vin og sang. 

Har du tips til meg?

Jeg heter Angelica Hagen og dekker krim i Dagbladet.

Har du tips i denne eller andre saker? Ta kontakt.

Send e-post Kryptert tips

Vis mer
Vis mindre