Matsentralen, Mat | Vi kan ikke spise gode intensjoner

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hver eneste dag kastes tonnevis med spiselig mat i Norge. Samtidig står stadig flere mennesker i matkø. Dette er en av vår tids mest unødvendige motsetninger, som det samtidig er enklest å gjøre noe med.

Hvert år kaster vi mat tilsvarende en sammenhengende kø av fulle lastebiler fra Tromsø til Fauske. Samtidig vokser fattigdommen. Stadig flere opplever at det ikke er nok penger til å dekke de mest grunnleggende behovene. Blant de som sliter finner vi stadig flere barnefamilier.

Matsentralen jobber for at mat som er laget for mennesker, skal bli spist av mennesker. Sammen med frivillige organisasjoner sørger vi for at maten havner på middagsbordet til mennesker som trenger den, i stedet for i søppelbøtta. Hver dag ser vi hvor stor forskjell dette gjør.

Men vi vet også at vi kan gjøre langt mer.

Vi er klare til å ta imot betydelig mer mat: vi investerer, bygger kapasitet og ruster organisasjonen for å møte en ny matsvinnlov. Vi ønsker å være en enda sterkere del av løsningen. Likevel kommer vi ikke videre uten politisk handlekraft.

Det må bli enklere og mer lønnsomt å donere overskuddsmat enn å kaste den. Når fullt spiselig mat fortsatt ender som avfall, er det ikke fordi løsningene mangler, men fordi rammevilkårene ikke er gode nok.

Norge har satt seg ambisiøse mål om å halvere matsvinnet. Skal vi lykkes, må ordene følges av handling. En matsvinnlov må bli et kraftfullt virkemiddel som faktisk fører til mer donasjon, mindre svinn og bedre utnyttelse av ressursene våre.

Dette handler om kloden, om ansvarlig ressursforvaltning og ikke minst: det handler om mennesker.

For hver matvare som reddes, reduseres unødvendige klimagassutslipp. For hver pall med mat som doneres, får flere mennesker et litt enklere liv i en økonomisk krevende hverdag. Det er sjelden politikk kan gi en gevinst for både miljø, økonomi og sosial rettferdighet samtidig. Dette er en slik mulighet.

Vi har ingen tid å miste.

Køene utenfor matutdelingene blir ikke kortere av seg selv. Vi trenger politiske beslutninger som gjør det enklere å dele, og vanskeligere å kaste.

Matsentralene står klare til å gjøre mer. Nå trenger vi at myndighetene gjør det samme.