Sves-analysen, LSK i Ævvropa | Reddet LSK fra en pinlig exit

Det er i seg selv en enorm milepæl for LSK å komme inn i seriespillet i den nest gjeveste europeiske turneringen. Men på veien dit har de ikke imponert så mange. 

Bortsett fra den sterke jobben med å vinne fjorårets cupfinale på Ullevaal i fjor, så har LSK fått denne gylne muligheten utelukkende på bakgrunn av det andre norske klubber har prestert i Europa over tid. Og ikke minst en heldig trekning i playoff. 

Av de klubbene LSK kunne trekke var det ingen som kunne kalles en enklere motstander enn Egnatia. Det ville vært en nedtur å havne i Europa Conference League med det utgangspunktet trekningen ga LSK. Sett i ettertid ville en exit fra Europaligaen vært pinlig – med tanke på det LSK presterte. 

LSK imponerte ikke enormt i de 210 minuttene de trengte for å slå laget som tre år på rad har vunnet serien i Albania. Egnatia er ikke nødvendigvis et svakt lag, men de er heller ikke bedre enn at LSK burde gått mer komfortabelt videre.

Bortekampen i Albania i forrige uke endte 0-0, og det var et helt greit resultat å ta med seg hjem selv om prestasjonen var blandet.

På Åråsen torsdag kveld var det invitert til fest, og de drøyt 8.000 på tribunen gjorde det til nettopp det. Men ute på banen var det blandet leveranse igjen. 

Etter en sterk åpning på kampen uten at det ble store sjanser av det, så slapp LSK inn mål direkte på corner for første gang denne sesongen. Frederik Elkær gjorde en svak markeringsjobb og ga Ellion Sota en enkel jobb med å skalle Egnatia opp i ledelsen på deres eneste sjanse før pause.

I den første halvtimen av andre omgang var det lite som tydet på at LSK hadde det i seg å komme tilbake i kampen. Feilene florerte og gjestene fra Albania var flere ganger nær ved å doble ledelsen. I den perioden hadde Pontus Dahlberg og de to stopperne Sander Moen Foss og Stian Kristiansen flere viktige involveringer.

Men én ting hadde LSK: Innsats og vilje. De ga aldri opp, og det ga til slutt resultater. Utlikningen til Moen Foss med snaut ti minutter igjen av ordinær var redningen. Han innrømmet at han forsøkte å legge inn foran mål, men «sleiven» fant veien til nettet via den ene stolpen. 

Det ble det avgjørende øyeblikket på Åråsen. LSK-spillerne fikk enda mer energi, og inn fra benken kom Thomas Lehne Olsen og Seun Akanji. 

PÅ EUROPA-NIVÅ: Lillestrøms supportere holder allerede høyt nivå. Nå skal de for første gang få vise det i et europeisk seriespill.
Foto: Erik Flaaris Johansen, NTB

På det tidspunktet hadde ikke slitne albanere noe mer å komme med. De orket ikke mer. Da duoen Akanji/Lehne Olsen i fellesskap fikset 2–1 fire minutter ut i den første ekstraomgangen, var jobben gjort. Og LSK var i Europaligaen – uten at de hadde imponert noen med annet enn evnen til ikke å gi opp. 

Dette er viktig å ta med seg når resten av kvelden besto av eufori og gledesrus. Det trøkket som var på Åråsen etter at avansementet var i boks, kan måle seg med det meste av det jeg har opplevd på LSKs hjemmebane i min tid som RB-journalist.

Nå skal også de som sto for trøkket ut på en historisk turné i Europa. Det er liten tvil om at LSKs supportere vil levere. De kler allerede den europeiske scenen klubben skal opptre på.

For øyeblikket er det mer grunn til å bekymre seg for de som skal levere på banen. De klubbene som venter i åtte kamper i høst og vinter holder et skyhøyt nivå. Når jeg ser gjennom lista med de 35 andre klubbene som skal delta, så tror jeg det må være blant de sterkeste feltene som noen gang har kvalifisert seg til Europaligaen.

I det selskapet er LSK nå. Det blir uansett en spennende og enorm utfordring for sportsklubben fra Lillestrøm. Men hvis det også skal bli morsomt, så må LSK heve seg fra det de har prestert den siste tida. Feilprosenten må kraftig ned. 

Det positive er at trenerne og spillerne trolig er enig i at det som presteres om dagen ikke er godt nok.

For LSKs del får vi håpe at eksplosjonen i ren lykke og jubelscenene vi var vitne til etter kampen, kan bidra til et vendepunkt i LSKs sesong. Søndag er Fredrikstad motstander på Åråsen. Allerede da bør vi se et annet LSK ute på Norges flotteste gressbane. 

Kvaliteten på det som gjøres med ballen må mange hakk opp. Og LSK har dårlig tid. 

Før en lang landslagspause i september og oktober skal LSK de neste drøye tre ukene møte Fredrikstad (hjemme 30. august), Brann (borte 5. september), Vålerenga (hjemme 12. september), foreløpig ukjent motstander i Europaligaen (16. eller 17. september) og Viking (borte 20. september).

LSK bør også styrke troppen sin inn mot den mest spennende og hektiske høsten i Åråsen-klubbens historie. Klubben har sikret seg mange penger, og det betyr at de har fått muskler å bruke på et overgangsmarked som har blitt spinnvilt. 

Det betyr ikke at LSK verken skal eller kan kjøpe mange spillere. Men påfyll av noen spillere med kvalitet trengs for å kunne stå i det råkjøret som venter. LSK har dårlig tid der også. For overgangsvinduet stenger natt til onsdag 2. september. 

HØR NY EPISODE AV DØDBALL (282) MED LSK i ÆVVROPA – FØR LSK-EGNATIA:

SE VÅR SENDING FØR, UNDER OG ETTER LSKs HISTORISKE AVANSEMENT: