- Jens Stoltenberg minnes kong Harald som en nær venn og fortrolig samtalepartner.
- Kong Harald var skeptisk til å skille kirke og stat og ville godkjenne kronprins Haakons ekteskap.
- Stoltenberg sier kongens 2016-tale om mangfold er en av de viktigste noensinne.
Vis mer
Stoltenberg setter seg ned med VG lørdag dagen etter kong Harald døde og vi fikk en ny konge.
Han var statsminister fra 2000 til 2001 og fra 2005 til 2013.
Stoltenberg forteller om:
- At kong Harald ble en venn, som han pratet i fortrolighet med.
- Om da kong Harald nektet å være med på å skille kirke og stat.
- Og om bakgrunnssamtalene kongen ville ha for å få godkjent at kronprins Haakon skulle få gifte seg med Mette-Marit.
Stoltenberg har vært med i nasjonalpolitikken siden 1985, da han ble AUF-lederAUF-lederAUF står for Arbeidernes Ungdomsfylking, som er ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet.. Han har opplevd tre konger: Olav, Harald og Haakon, nå konge, som han har kjent i alle år som kronprins.
– Jeg har jobbet i regjeringsapparatet for tre konger. Jeg ble utnevnt av kong Olav i statsråd som statssekretær i 1990. Jeg rakk aldri å komme tett på ham, sier Stoltenberg.
Tre generasjoner samlet foran Skaugum. Kong Olav, prins Haakon og kronprins Harald, i september 1982. Foto: Erik Thorberg / NTB
– Kong Olav var også en elsket konge, men det går vel an å si at han var litt mer konservativ og gammeldags enn sin sønn, Harald?
– Ja, det tror jeg er riktig sagt, men de har begge reflektert sin tid. Kong Olav var konge i en annen tid enn det kong Harald har vært:
– Under kong Harald har Norge opplevd store forandringer, med innvandring, europeisk integrering, med internett og digitalisering, som har forandret samfunnet vårt, som ikke var der da han ble konge i 1991.
Han legger til:
– Han har forent tradisjon med moderne tanker, hvor mangfold og toleranse har vært sentralt i hans virke med «Alt for Norge» som motto.
Les Stoltenbergs minneord: «Et samlingsmerke er borte»
Stoltenberg tok imot VG i Finansdepartementet lørdag formiddag. Foto: Gisle Oddstad / VG
Stoltenberg sier det på en enestående måte ble sammenfattet i kongens tale under en hagefest i Slottsparken 1. september 2016, hvor han blant annet sa:
«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»
«Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.»
«Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss.»
Kong Harald hilser på statsminister Erna Solberg som var en av mange som kom til slottsparken for å høre talen. Foto: Lise Åserud / NTB
– Er det en av de beste talene som noensinne er holdt i Norge?
– Det er i hvert fall en av de viktigste, fordi han gjennom ord klarte å formidle hvem vi skal være, et land som har plass til flere og som viser mer toleranse, uavhengig av kjønn, religion og legning.
– Når kongen sier det, så får det en annen betydning.
Lett servering. Foto: Gisle Oddstad / VG
– Det var ikke helt politisk nøytralt?
– Jeg vil si at det ikke var verdimessig nøytralt. Det er en viktig balansegang kongefamilien hele tiden må gjøre. De skal ikke være politiske. Det er viktig, men det kan ikke være helt uten verdimessig forankring.
Men Stoltenberg sier at det hadde vært et problematisk budskap bare få år før.
– Da ville en slik tale bli oppfattet mye mer politisk. Jeg husker ti år tidligere da jeg var statsminister og vi fremmet forslaget om ekteskap for likekjønnedeekteskap for likekjønnedeMellom menn eller mellom kvinner.. Det var omstridt, det var stor motstand og ikke åpenbart at vi skulle få flertall for det i Stortinget:
– Vi forsøkte å fjerne blasfemiparagrafenblasfemiparagrafenEn tidligere lov i Norge som gjorde det straffbart å krenke religion eller religiøse symboler.. Det var veldig vanskelig.
– Du sier at den talen ikke kunne vært holdt ti år tidligere?
– Ja, jeg tror det hadde vært veldig vanskelig å holdt den talen ti år før. Noen merkesteiner måtte flyttes og ble flyttet.
Foto: Gisle Oddstad / VG
Vi går videre til den fremste dragkampen mellom kongen og Stoltenberg da han var statsminister.
– Det var statskirkereformen jeg jobbet tettest politisk med kong Harald, sier han.
Etter 500 år ville et flertall fjerne statskirkenstatskirken En kirke som er offisielt knyttet til staten og ofte har spesielle privilegier eller plikter. Et flertall på Stortinget opphevet statskirken., ved å skille stat og kirke.
Men kongen var skeptisk.
– Du skriver i din bok at da dette ble kjent ble det økt motstand i Stortinget mot reformen?
– Ja, vi var redde for å ikke få det 2/3-dels flertallet som kreves, så kirkeminister Trond Giske og jeg måtte finne et kompromiss.
Foto: Kristian Helgesen / VG
– Både Giske og jeg hadde samtaler med kongen. Kongen argumenterte med at han var kirkens overhode i kraft av å være statens overhode og at det står i grunnloven at religionen til statsoverhodet skal være evangelisk-lutherskevangelisk-lutherskEn retning innen kristendommen som følger læren til Martin Luther og er vanlig i Norge. tro.
Han forteller om en dragkamp, mellom en konge og en statsminister.
– Dette var et område hvor kongen egentlig ikke skulle mene noe, det var et politisk spørsmål. Han ble likevel lyttet til og løsningen ble en som ikke fremstår som åpenbart logisk, men politikk er ikke alltid logisk:
– At staten ikke lenger har en religion, men at statsoverhodet har en grunnlovsfestet religion. Det er en norsk løsning. Det krevde noen samtaler og var den saken hvor kongen overfor meg tydelig har markert et politisk standpunkt.
Foto: Gisle Oddstad / VG
I boken skriver Stoltenberg også om en motsatt problemstilling, hvor kongen søkte råd hos statsministeren.
Kongen viste til at «Mette-Marit hadde et barn fra før, at hun hadde vært med på utagerende festing, og kunne ha gjort ting hun ikke var så stolt av.»
– Du forsikret kongen om at det gikk bra?
– Jeg var glad for at han ville samtale om det. Jeg ble egentlig ikke overrasket fordi jeg visste at det var veldig mange runder før han kunne få gifte seg med Sonja. Han var veldig opptatt av at hans sønn ikke skulle oppleve det han hadde opplevd, hvor det var stor motstand i regjeringen mot at han kunne gifte seg med Sonja.
Kongen og statsministeren var enig om ikke å stå i veien for kjærligheten. Denne kjærligheten. Foto: Anne Elisabeth Næss / VG
– Så sier altså kongen, med hans lune humor: «Men akkurat når det gjelder denne paragrafen om at kongen må godkjenne kronprinsens ekteskap, vil jeg mene at kongen faktisk er kongen, det vil si meg – og ikke deg.»
Han fortsetter:
– Vi lo og jeg sa meg helt enig. Der satt to eldre menn og diskuterte kjærligheten til et yngre par, og det var ingen tvil hos oss begge – at kjærligheten vinner.
Kong Harald og statsminister Stoltenberg har møttes i statsråd nesten ukentlig, men en gang i måneden møttes de til en uoffisiell prat.
Fotballglede. Foto: Marius Knutsen / VG
– Prater dere om fortrolige ting?
– De samtalene har handlet om alt fra storpolitikk til kjærlighet og jakthistorier. Det som preget samtalene var at han var utrolig kunnskapsrik. Han har truffet mennesker i hele landet og de fremste ekspertene, som ga ham en enestående innsikt i hva som rørte seg.
– Vil du si at dere ble venner da dere var så tette gjennom mange år?
– Han ble en venn i den forstand at vi møttes jevnlig over flere tiår og snakket også om personlige forhold, om og med mine foreldre, som han kjente godt. Min far satte stor pris på at han kom i min mors bisettelse i 2012. Det ble en blanding av jobb og private forhold.
– Møttes dere i andre sammenhenger enn de offisielle, altså privat?
– Ja, men jeg vil ikke si at vi var en del av omgangskretsen til kongen. Ved noen anledninger spiste Ingrid og jeg på slottet, også sammen med mine foreldre. Og vi møttes hos felles venner og noen ganger privat. Også da jeg ble Nato-sjef inviterte han oss til sammenkomster.
– Han blir fremstilt som åpen, smart, lun og morsom. Var han aldri sur og lite omgjengelig?
– Jeg opplevde han aldri sur. Jeg er sikker på at alle mennesker er det. Men at noen er flinkere enn andre å skjule det. Det er det som gjorde han så enestående: Han var opphøyet og nær, folkelig, men alltid verdig.
Foto: Gisle Oddstad / VG
– Kongefamilien har vært gjennom flere kriser de siste årene, som har slitt på tilliten og det har blitt stilt spørsmål ved monarkiets fremtid. Skjønner du det?
– I et demokrati er det naturlig diskusjon. Monarki Monarki En styreform der en konge eller dronning er statsoverhode.er en historisk paradoksal statsform vi sannsynligvis ikke hadde valgt i dag.
– Arv av posisjoner, som et monarki er, fremstår som litt gammeldags?
– Ja, det er gammeldags og ikke i tråd med vår tenkning i dag, men samtidig er det en ordning som fungerer. Vi har vært heldige og hatt veldig gode konger og kongsemner. Nå har kong Haakon blitt konge og kronprinsesse Ingrid Alexandra fremstår som et veldig imponerende menneske.
– Jeg er veldig skeptisk til å begynne å endre noe som i teorien kanskje ikke fungerer, men som fungerer i praksis. Det er store teoretiske og prinsipielle betenkeligheter med et monarki, men det er en ordning som fungerer godt i Norge.
Foto: Mattis Sandblad / VG
Foto: Gøran Bohlin / VG
Foto: Gøran Bohlin / VG
Foto: Mattis Sandblad / VG
– Tror du kong Haakon blir konge livet ut?
– Ja, det tror jeg. Jeg har stor respekt for ham. Og de krisene du nevnte er vonde og har vært en belastning både for institusjonen og for menneskene. Men det har også vist styrken hos dem som har stått midt opp i det:
– Jeg kan ikke tenke meg noen som er mer forberedt og som har fremstått som med mer tyngde som fremtidig konge, enn kong Haakon.
De møttes på mange arenaer. Foto: Berit Roald / NTB
Stoltenberg sier at monarkiets viktighet ble vist etter 22. juli.
– Da viste kong Harald, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit hvor viktig de er i et land i sorg. Da trenger vi dem ekstra mye. Vi så det under og etter 2. verdenskrig, vi har sett det under naturkatastrofer.
Foto: Mattis Sandblad / VG
Han sier at det var litt tilfeldig at kongen, kronprinsen og kronprinsesse Mette-Marit kom til Sundvolden hvor pårørende fortvilet forsøkte å finne barna sine.
– De kom da det ble kjent at det ikke var flere overlevende. Jeg møtte dem først og forberedte dem på den avgrunnen av sorg de ville møte, at de ville møte foreldre og pårørende som for få minutter siden hadde fått vite at barnet deres ikke var i live.
Foto: Mattis Sandblad / VG
– Den varmen og omsorgen de tre viste der, er akkurat slikt lederskap landet trenger å oppleve.
Han avslutter med en lun kongehistorie.
– Kongen og jeg var sammen under 1000-årsjubileet i FN, hvor alle verdensledere skulle samles til bilde. Jeg var statsminister og hadde fått et kort til å gå opp på Norges plass. Det skulle bare være et per land. Men det hadde kongen også fått:
– Da skjønte jeg at jeg måtte gå ned, men jeg hadde lyst til å være med og ble stående. Kongen kom og vi sto der begge da bildene ble tatt. Det var 192 statsledere på bildet. Bare ett land hadde fått to. Kongen og jeg lo godt og var enige om at det var greit, siden vi var et så stort land.
På vei ut av Finansdepartementet var det mange som ville ha selfie. Foto: Gisle Oddstad / VG
Foto: Lise Åserud / NTB