Under Kong Olav gravferd var USA representert
med daværende visepresident Dan Quayle. På grunn av krigen i Irak, prioriterte
ikke president George H.W. Bush å komme til Oslo.
USA er blant Norges viktigste og fremste allierte. Derfor er det ventet at USA vil være representert av enten president Donald J. Trump, eller
visepresident James David Vance under gravferden i Oslo.
Ingenting er ennå bekreftet og hvem som kommer i til Oslo for å ta farvel med kong Harald V, vil trolig ikke være endelig klart før noen dager innen selve
gravferden.
Dette skjer i dag
Sikkerhet
Det er foreløpig ikke kjent når gravferden finner sted, men Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet i Oslo har
allerede startet planlegging av sikkerheten.
Under kong Olavs gravferd den 30. januar 1991, iverksatte
norske myndigheter de mest omfattende sikkerhetstiltak i Norgeshistorien.
Gravferden skjedde samtidig med «Operasjon Desert Storm» – også kjent som
Gulfkrigen.
SVEISES IGJEN: Det er ventet at samtlige kumlokk i Oslo sentrum blir sveiset igjen før gravferden til Kong Harald. Foto: Terje Pedersen / ANB
Noe av det første daværende Politiets Overvåkingstjeneste
(nå PST) og Oslo-politiet startet med, var å sveise igjen samtlige kumlokk i
Oslo sentrum. Slik at eventuelle terrorister ikke kunne ta seg ned og inn i det
underjordiske kloakksystemet.
Det er ventet at sikkerhetstiltakene vil bli mer omfattende
og større under gravferden til Kong Harald.
Trump om kong Harald: – Veldig trist
«PST forberedt»
– En del av PSTs livvaktoppdrag går ut på å være forberedt
på ulike scenarioer og hendelser som kan oppstå. Det innebærer både planlegging
og gjennomføring, samt iverksettelse av ulike tiltak. Dette vil også gjelde i
forbindelse med kongens gravferd. Vi gir ingen ytterligere opplysninger til
offentligheten utover det, sier seniorrådgiver Eirik Veum i sikkerhetstjenesten
til Dagbladet.
FORBEREDT: – PST er forberedt på ulike scenarioer og hendelser som kan oppstå, sier seniorrådgiver Eirik Veum i PST. Foto: Privat
På spørsmål om PST er forberedt på at USAs omstridte
president Donald Trump kan bestemme seg for å ville delta i gravferden,
svarer Veum slik:
– Vi er forberedt!
«Mistet respekt»
Ved gravferden til dronning Elizabeth II i september 2022
var USA representert ved daværende president Joe Biden og førstedame Jill
Biden.
GODE VENNER: Dronning Elizabeth og Kong Harald, her avbildet sammen under et britisk statsbesøk i Norge. Foto: NTB
Det vakte oppmerksomhet da Donald Trump i sosiale medier langet ut og
hånet Bidens plassering på 14. rad i Westminster Abbey. Den daværende
eks-presidenten var ikke invitert, men hevdet at USA – med
plasseringen – hadde mistet internasjonal respekt.
Samtidig fastslo Trump
at han selv ville fått en plass mye lengre framme, dersom han hadde vært
invitert.
BESØKTE KAPELLET: President Donald Trump og førsteedame Melania Trump besøkte i fjor kapellet hvor dronning Elizabeth ligger. Foto: Lynne Sladky / AP
Da Trump på nytt var valgt til president i USA, besøkte han
i september 2025 – sammen med førstedame Melania Trump – dronning Elizabeth II
grav i St. George’s Chapel i Windsor Castle. Det ble da avholdt en privat
minnestund, og det ble lagt ned en krans i kapellet.
Roste kongen
USAs president har allerede kondolert via
sosial medier. På sitt eget «Truth Social», skrev Donald Trump natt til lørdag:
«Veldig trist å høre om bortgangen til
Norges kong Harald – en sterk, stolt og høyt respektert mann. Han elsket landet
sitt og var virkelig elsket og respektert av sitt folk. Våre tanker går til
kongefamilien og hele Norge i denne vanskelige tiden. Et virkelig stort tap».
Kongelige
Samtlige utøvende monarkier i Europa er ventet til
gravferden. Sverige, Danmark, Belgia, Nederland, Spania og Storbritannia vil
selvfølgelig være representert. I 1991 deltok alle statsoverhodene fra Europas
monarkier, med unntak av dronning Elizabeth II.
KOMMER: Dronning Silvia og Kong Carl Gustav står den norske kongefamilien nær. Foto: Nicolas Bouvy / AP
Trolig vil også Europas fyrstedømmer være
representert. Statsoverhodene fra Liechtenstein, Monaco og Luxembourg var til
stede i Oslo, mens Vatikanet og Andorra var representert på et lavere nivå da
Kong Olav ble ført til den siste hvile.
Det er også ventet at monarkiene i Marokko, Jordan,
Thailand og Japan vil komme til Oslo, for å vise kongen den siste ære.
Statsledere
Ved siden av de kongelige er det grunn til å anta at en
rekke presidenter fra hele Europa vil komme. Fra Tyskland vil det være naturlig
at bundespresident Frank-Walter Steinmeier kommer.
President Halla Tómasdóttir fra Island og Finlands president
Cai-Göran Alexander Stubb vil naturlig nok komme til gravferden. Også andre europeiske
allierte land som Frankrike, Portugal, Hella og Tyrkia vil trolig være representert i Oslo. Det
er også ventet at de baltiske land, Østerrike og Sveits vil være representert
på høyt nivå.
VENTET: Det er ventet at Finlands president Alexander Stubb kommer til gravferden. Foto: NTB
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj vil kunne være på plass under gravferden i Oslo.
I KRIG: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kommer trolig også til Kong Haralds begravelse. Foto: NTB
Også Canadas Mark Carney kan komme
til Norge. Og skulle Trump eller visepresident Vance dukke opp, vil det være en
mulighet for dem å snakke om blant tollkrigen mellom USA og Canada.
Politiske møter
Tidligere ambassadør og statssekretær i
Utenriksdepartementet, Morten Wetland, var ansatt ved SMK – Statsministerens
kontor – i 1991, under Kong Olavs gravferd.
– Så vidt jeg husker var det ikke lagt opp til noen politiske
møter fra norske myndigheter da, sier Wetland.
Men det utelukkes likevel ikke at statsledere vil benytte
muligheten for å ha politiske møter og drøftelser, når de møtes – før og etter
selve gravferden.
Kongelige uten land
Det er også ventet at en rekke av kongefamiliene i
europeiske land hvor monarkiet er avskaffet vil komme til gravferden. Den danskfødte prinsessen Anne-Marie av Hellas er en nær slektning av den norske
kongefamilien, og vil trolig helt sikkert komme.
NÆR VENN: Søsteren til dronning Margrethe, Anne-Marie av Hellas kommer trolig til gravferden. Foto: NTB
Kronprins Aleksandar og kronprinsesse Katherine av
Serbia, og prinsesse Margareta av Romania stod også kong Harald nær, og er
ventet til Oslo. Andre kongelige fra Europa som hadde familiære bånd til Det
norske kongehuset er ventet til Oslo domkirke.
En rekke andre land vil være representert med ambassadører.
Det utelukkes heller ikke at land Norge har gitt store bistandsmidler til, vil
være representert med statsoverhoder.
Over 100 land
Under gravferden til Kong Olav i januar 1991 deltok
statsoverhoder, kongelige og ambassadører fra hele 103 nasjoner.
SIKKERHET: Om lag 1.500 politifolk passet på sikkerheten under Kong Olavs gravferd i 1991. Foto: Erik Thorberg / NTB / NTB
Politiet i Oslo hadde utkommandert ikke mindre enn 1500
sivile og uniformerte polititjenestepersoner fra hele Norge under gravferden i
1991. Det er ikke ventet at det blir færre nå.
Ved siden av norsk politi, vil også de aller
fleste av statsoverhodene og de kongelige ha med seg egne sikkerhetsvakter.
Ny sarkofag
Da båren med Kong Olav ble fraktet de få hundre meterne fra
Oslo domkirke til Det kongelige mausoleum på Akershus slott i 1991, deltok
ikke USAs visepresident Dan Quayle i prosesjonen av sikkerhetsmessige årsaker.
Forøvrig kom visepresidenten også for sent til seremonien i domkirken. Dan Quayle deltok bare på mottakelsen på Slottet, da kom han rett fra Oslos tidligere hovedflyplass Fornebu.
HVILE: Her skal Kong Harald ligge i en sarkofag, ved siden av sin far, mor og besteforeldre i Det kongelige mausoleet i under Slottskirken på Akershus festning. Foto: Heiko Junge / NTB
I Det kongelige mausoleum på Akershus slott vil kong Harald bli plassert i en ny sarkofag. Kong Haakon VII og dronning Maud ligger
i en marmor-sarkofag. Sarkofagen til Kong Olav V og hans kronprinsesse Märtha –
i bronse – er også plassert ved siden av.
FOLKEKONGEN: Kong Harald var hele folkets konge. .Foto: Lise Aaserud / NTB
Det er ukjent hvilket materiale Kong Haralds
nye sarkofag blir laget av.