«Hvorfor skriver dere ikke at kongen er død???» 

Torsdag begynte meldingene å strømme inn til Dagbladet. Avsenderne var ikke i tvil. Noen hadde hørt det fra personer på Rikshospitalet. Andre kjente noen i politiet, Forsvaret eller mediene.

Flere hevdet at kong Harald allerede var død. Enkelte reagerte på at Dagbladet og andre norske medier ikke fortalte det de mente «alle» allerede visste. 

Problemet var bare at kongen fortsatt var i live.

– Helt absurd

Torsdag morgen opplyste Slottet at kongens helse var forverret, og at helsetilstanden var svært alvorlig.

Kort tid etter begynte mennesker å samle seg på Slottsplassen. De la ned blomster, skrev kort og gråt.

FALSKT DØDSRYKTE: Torsdag mente mange at kong Harald allerede var død. Enkelte anklaget mediene for å holde dødsfallet skjult. Fredag kom dødsbudskapet fra Slottet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten var på Slottsplassen store deler av torsdagen. Utover ettermiddagen merket hun et tydelig skifte i stemningen blant de frammøtte.

– Gradvis forsto vi at veldig mange trodde han var død. På mange av kortene sto det «takk for alt». Det var veldig vakre og personlige kort, men vi hadde jo ikke fått noe dødsbudskap.

PÅ SLOTTSPLASSEN: Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten ble intervjuet foran Slottet torsdag, mens ryktene om kong Haralds død spredte seg i voldsom fart. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Dagbladets utsendte fikk stadig spørsmål om kongens tilstand.

– «Er han død? Er han død?» Rykteflommen var helt tydelig. Etter hvert ble det en «sannhet» at han var død, og at Slottet bare ventet med å fortelle det. Det var helt absurd.

Hvidsten har fulgt kongehuset gjennom en årrekke, men kan ikke huske å ha opplevd noe tilsvarende.

– Aldri. Ikke så konkret, massivt og voldsomt, hvor alle var totalt bombesikre. Dette var noe helt eget.

Hun merket også en dreining i reaksjonene. Fra spørsmål om kongen var død, til mistanke mot dem som ikke meldte det.

– Det ble på en måte et narrativ om at kongehuset holdt tilbake informasjon. «Hvorfor skriver ikke mediene om dette? «Alle» vet jo at han er død.»

Slottet svarte

Mens ryktene raste, sendte Slottet torsdag ettermiddag ut en kort pressemelding.

Beskjeden var at kong Haralds helsetilstand var uendret.

Dermed slo Slottet samtidig fast at opplysningene som på dette tidspunktet sirkulerte om kongens død, ikke stemte.

FØR DØDSBUDSKAPET: Allerede torsdag kveld lå blomster og personlige kort på Slottsplassen. Flere av hilsenene bar preg av at folk trodde kongen allerede var død. Foto: Emma Sofie Sørli / Dagbladet

Petter Bae Brandtzæg er professor ved Universitetet i Oslo og sjefforsker i SINTEF. 

Han mener det godt kan tenkes at pressemeldingen om kongens uendrede helsetilstand kom nettopp som følge av den omfattende ryktespredningen.

– Det føltes som at alle hadde hørt dette. Det kan godt tenkes at Slottet gikk ut med meldingen for å dementere ryktene.

RYKTEEKSPERT: Professor Petter Bae Brandtzæg mener forholdene torsdag lå til rette for det han beskriver som en «perfekt rykteflom». Foto: Privat

Hvidsten tolket den på samme måte.

– Jeg oppfattet den litt som et forsøk på å stagge rykteflommen, ja.

Men selv ikke beskjeden fra Slottet var nok for alle.

– Folk på Slottsplassen ble veldig forvirret da beskjeden kom. Det ble nesten sjokkerende at han var i live. Jeg snakket med folk etterpå som ikke trodde på beskjeden fra Kongehuset, sier Hvidsten.

Hun mener meldingen fra Slottet med fordel kunne ha kommet tidligere.

– Rykteflommen hadde nok vært mindre omfattende dersom beskjeden om at situasjonen var uendret hadde kommet tidligere. En lærdom kan være at når slike rykteflommer oppstår, må de adresseres.

«Kjenner noen som kjenner noen»

Brandtzæg mener forholdene torsdag lå nærmest perfekt til rette for at et rykte skulle eksplodere.

En svært alvorlig syk konge lå på Rikshospitalet. Pressefolk fulgte situasjonen nærmest minutt for minutt. Samtidig var informasjonsbehovet enormt.

– Dette er ikke en hvilken som helst nyhet. Alle har et forhold til Harald. Samtidig oppsto det et informasjonsvakuum. Vi er blitt vant til å få nyheter og oppdateringer hele tiden, men nå kom det lite informasjon.

Inn i dette vakuumet kom meldingene.

– Folk viste til noen som kjente noen på Rikshospitalet, noen i mediene og andre steder. Er det noe vi gjerne stoler på, er det en melding fra en venn som kjenner noen som kjenner noen. Jeg tror nesten alle fikk en eller annen melding om at han egentlig var død.

Brandtzæg hørte selv ryktet fra flere hold. Han forteller at det også sirkulerte blant helsepersonell og i ulike WhatsApp-grupper.

Dagbladet har også vært i kontakt med Rikshospitalet i forbindelse med ryktespredningen. Så langt har ikke sykehuset besvart vår henvendelse.

– Bemerkelsesverdig

Professor i kommunikasjon, Audun Beyer ved Høyskolen Kristiania ble selv overrasket over omfanget.

OVERRASKET: Professor Audun Beyer ved Høyskolen Kristiania reagerer på hvor mange som var overbevist om at dødsryktene var sanne. Foto: Jonatan A. Quintero / Høyskolen Kristiania

At ryktet spredte seg raskt, synes han ikke er vanskelig å forklare. Sosiale medier og meldingstjenester gjør at opplysninger kan bevege seg gjennom enorme nettverk på kort tid.

Noe annet gjorde sterkere inntrykk.

– Det bemerkelsesverdige er at folk trodde at alle de etablerte mediene skulle ha en grunn til å holde dette tilbake.

Beyer peker på at Norge fortsatt skiller seg ut med relativt høy tillit til etablerte medier.

Mange var likevel så sikre på at ryktet var sant, at de ikke lot seg overbevise av at verken Dagbladet, VG eller NRK meldte om kongens død.

For noen ble det i stedet et tegn på at mediene holdt tilbake informasjon.

– Det er nesten en form for konspirasjonstenkning som ligger bak, fordi man implisitt sier at det mediene forteller, ikke er sant.

«TAKK FOR ALT»: Blomsterhavet vokste foran Slottet torsdag kveld. På flere av kortene tok folk farvel med kong Harald – før dødsbudskapet var kommet. Foto: Heiko Junge / NTB

Beyer tror én mekanisme er særlig viktig.

– Når den samme informasjonen kommer fra mange kanter og gjennom mange kanaler, tenker vi fort at den må være sann.

Problemet er at ti «uavhengige» meldinger ikke nødvendigvis betyr ti forskjellige kilder. De kan alle være forgreininger av det samme ryktet.

Samtidig mener Beyer at mange ikke tenker over forskjellen mellom en melding fra en bekjent og informasjon publisert av et redaktørstyrt medium.

– Folk tenker ikke nødvendigvis over den journalistiske metoden, at mediene faktasjekker og verifiserer informasjon før den publiseres – i motsetning til mange andre på nettet.

– Fascinerende og skremmende

Brandtzæg vil likevel ikke konkludere med at torsdagen viser at nordmenn plutselig er blitt spesielt lettlurte.

Han tror den ekstreme situasjonen er en viktig del av forklaringen.

– Alle kjenner kong Harald, veldig mange bryr seg om ham, og det var stor usikkerhet i utgangspunktet. Det ble den perfekte rykteflommen.

Men han peker på at episoden kan få en annen konsekvens i miljøer som allerede har liten tillit til tradisjonelle medier.

– Vi har fått en mer fragmentert offentlighet. Det finnes grupper som mener mediene lyver. De fikk sikkert vann på mølla av denne saken.

Beyer er heller ikke klar for å trekke bastante konklusjoner om nordmenns tillit etter én ekstraordinær dag.

Men én ting overrasket ham.

– Det er fascinerende og skremmende at så mange gikk til det skrittet å kontakte mediene fordi de var så sikre.

Fredag morgen klokka 08.36 kom så beskjeden hele Norge hadde fryktet.

Kong Harald var død, 89 år gammel.

Denne gangen var det ingen rykter. Beskjeden kom fra Slottet.

«Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet i dag klokken 06.35.»

Hva gjorde Slottet med ryktene?

Dagbladet har spurt Slottet om dødsryktene var bakgrunnen for pressemeldingen torsdag ettermiddag om at kongens helsetilstand var uendret.

Dette er spørsmålene vi har stilt:

1. Var Slottet kjent med at det torsdag sirkulerte omfattende rykter om at kong Harald var død?

2. Var ryktespredningen helt eller delvis bakgrunnen for at Slottet torsdag ettermiddag valgte å sende ut en ny pressemelding og understreke at kongens tilstand var uendret?

3. Gjorde Slottet torsdag noen vurdering av behovet for å korrigere eller dempe feilinformasjonen som spredte seg, og hvordan vurderer dere generelt Slottets rolle når uriktige opplysninger om kongefamiliens helsetilstand får stort omfang?

Slottet har foreløpig ikke besvart Dagbladets spørsmål.

Vis mer
Vis mindre