- Kong Haralds gravferd vil trolig følge tradisjonene fra kong Olav V og Haakon VII, men med noen endringer.
- Gravferden har vært delt i to deler: en seremoni i Oslo Domkirke og deretter en privat seremoni på Akershus festning.
- Prominente gjester fra hele verden forventes å delta.
- Kong Haralds kiste vil hvile i en ny dobbeltsarkofag i Det kongelige mausoleum, designet av Snøhetta.
Vis mer
– Det er et helt vanvittig rigg, sier kongehusekspert Carl-Erik Grimstad om planene for kongens gravferd.
Foreløpig er ikke detaljene rundt kong Haralds gravferd offentliggjort.
Det vi derimot vet, er at den vil foregå i Oslo Domkirke, der hans far Olav V og farfar kong Haakon VII hadde sine begravelsesgudstjenester.
Tradisjonstungt
Grimstad tror gravferden vil følge samme tradisjon.
– Jeg tror det kommer til å bli ganske likt, sier Grimstad og påpeker at planene har vært klare lenge, sier Grimstad.
KONGEHUSEKSPERT: Carl-Erik Grimstad er forfatter og Venstre-politiker som tidligere har arbeidet ved Slottet og sittet på Stortinget. Foto: Geir Olsen / NTB
– Men all god improvisasjon krever gode forberedelser, så her er det rom for improvisasjon underveis. Vi har for eksempel ikke kontroll over været, de til stede kan ha spesielle behov og det kan oppstå hendelser underveis, fortsetter han.
Selv jobbet han på Slottet og hadde ansvar for presse under gravferden til kong Olav.
1957: Kong Haakons begravelse i Oslo domkirke. Foto: Aktuell / NTB
1991: Kong Olavs begravelse. Foto: Lise Åserud / NTB
Kong Haralds kiste står nå i Den røde salong på Slottet. Der kan hoffet og regjeringen ta et siste farvel med kongen, som ligger i åpen kiste.
Deretter lukkes kisten og settes i Slottskapellet, som vil være åpent for at publikum kan defilere forbi – altså høflig gå forbi for å ta farvel.
Forbereder domkirken
Kong Olavs begravelse ble gjennomført tretten dager etter at han døde, og ble ledet av daværende biskop i Oslo Andreas Aarflot.
– Jeg tror datoen vil bli kjent veldig fort, og om den ikke er satt ennå, så vil den bli det i dag, sier Grimstad.
Selv holder han en knapp på at Oslo-biskop Sunniva Gylver kommer til å lede seremonien i domkirken.
VG har prøvd å kontakte Gylver for å spørre henne om dette, uten å få svar.
SKAL HUN LEDE SEREMONIEN? Kong Harald og biskop i Oslo bispedømme Sunniva Gylver under 22. juli markeringen i Oslo domkirke i sommer. Foto: Annika Byrde / NTB
Oslo domkirke vil være stengt frem til gravferden, med unntak av søndagens sørgeseremoni.
Domprost Pål Kristian Balstad sier til Vårt Land at de er i gang med forberedelsene.
– Det skal bygges en baldakinbaldakinBaldakin er en form for overdekking som ikke er båret av vegger, for eksempel det fremspringende taket over inngangspartiet på en bygning. her utenfor, og det skal også gjøres klart for at vi kan ta imot både nasjonale og offisielle gjester. Det er et veldig stort rigg vi skal gå inn i. Det er vi beredte for å gjøre, sier domprost Balstad til avisen.
Gravferd i to deler
Selve gravferden består av to deler, forklarer Grimstad.
Først fraktes kisten fra Slottet til Oslo domkirke gjennom Karl Johan, der det vil være gravferdsseremoni.
Deretter fraktes kisten fra domkirken til det kongelige mausoleum på Akershus festning.
– I domkirken er det full representasjon fra det offisielle Norge, og det vil nok ikke være så mange plasser igjen til publikum. På Akershus festning er det kun familien og noen fra staben som er til stede, sier Grimstad.
SISTE HVILESTED: Den hvite sarkofagen er kong Haakon VII og dronning Mauds. Den mørkegrønne til høyre er kong Olav V og kronprinsesse Märthas sarkofag. Til venstre skal kong Harald Vs sarkofag plasseres. Foto: Heiko Junge / NTB
Da kong Olav ble gravlagt i 1991 var Grimstad selv til stede under seremonien i Akershus slottskirke.
– Det var en vakker seremoni som ble veldig rørende. Der kunne familiemedlemmer i større grad gi uttrykk for følelser, enn den offentlige delen der det var TV til stede, forteller han.
LITE KAPELL: Akershus slottskirke er er Forsvarets hovedkirke. Slik ser den ut fra innsiden. Foto: Heiko Junge / NTB
– Det har nok blitt diskutert om det skal fortsette sånn eller ikke, men jeg tipper at den holdes lukket, sier han.
Slør vekket debatt
Hvilket fraktmiddel som skulle brukes for å frakte kongens kiste fra Oslo domkirke til mausoleet på Akershus festning, vekket stor debatt i 1991.
– Opprinnelig dras kisten av hester, men det fant man lite hensiktsmessig. Det endte med at det ble en militær Volvo Jeep, og det har jo aldri vært noen pen bil, sier han og fortsetter:
– Veien opp til mausoleet er bratt, så man må ha en sterk bil med firehjulstrekk. Jeg tipper at det blir en SUV i år.
1957: Kisten til kong Haakon ankommer Akershus festning. Foto: Aktuell / NTB
1991: Kong Olavs båre trukket av et militært kjøretøy Foto: Petrusson, Jon / NTB
En tradisjon Grimstad tror de kongelige kommer til å skrote denne gangen, er sørgeslørene prinsesse Märtha Louise og dronning Sonja var iført da de gikk bak kisten langs Karl Johan.
Fra venstre: Prinsesse Märtha Louise, dronning Sonja med sørgeslør og sort kåpe, kong Harald i uniform og kronprins Haakon. Foto: Per Erik Knive / NTB
– Draktene deres så ut som burkaer. Det var gammelt allerede i 1991, og det ble en diskusjon der de endte med å holde fast ved det tradisjonelle.
Enormt sikkerhetsoppbud
Da kong Olav ble gravlagt, omtalte VG det som «norgeshistoriens største sikkerhetsopplegg».
Statsoverhoder og kongelige fra hele 103 nasjoner deltok. 1500 sivile og uniformerte polititjenestepersoner var på vakt, skriver bransjebladet Politiforum.
Ansvarlig for operasjonen var Ellen Holager Andenæs, som i dag er best kjent som forsvarsadvokat og sist forsvarer til Marius Borg Høiby, dronning Mette-Marits sønn.
VAR SIKKERHETSANSVARLIG: Slik er mange av oss mest kjent med Ellen Holager Andenæs – iført sort advokatkappe i retten, men i 1991 var hun ansvarlig for sikkerheten under kong Olavs begravelse. Foto: Jørgen Braastad / VG
Den gang var hun politiinspektør og leder for ordensavdelingen i Oslo-politiet.
Tradisjon tro gikk gravfølget til fots nedover Karl Johans gate etter båren. Blant dem var kong Harald, kronprins Haakon og britenes daværende prins Charles. USAs visepresident på det tidspunktet, Dan Quayle, var også til stede.
Foto: Christian Fougner / VG
At kong Olav døde samme dag som Operasjon Desert Storm startet i Irak, gjorde det desto mer krevende å ivareta sikkerheten, påpeker Andenæs.
– Det kom statsoverhoder fra hele verden som skulle gå etter kisten. Det ble en kjempeutfordring at disse trusselutsatte personene skulle gå sakte etter båren nedover Karl Johans gate til Domkirken, sier hun til Politiforum.
Kortesjen med kongens båre ble voktet av mannskaper fra Forsvaret og flere hundre utenlandske sikkerhetsvakter, inkludert KGBKGBDen tidligere etterretningstjenesten i Sovjetunionen, kjent for spionasje. og Secret ServiceSecret ServiceUSAs sikkerhetstjeneste som beskytter viktige personer., skriver bransjebladet.
Prominente gjester
Også i år vil det komme en rekke høytstående gjester, men akkurat hvem det blir, vet vi ikke.
– Jeg vil tippe at det kommer 5–6 statsoverhoder, særlig fra de nordiske landene, men også fra det britiske Kongehuset. Jeg er spent på hvorvidt Volodymyr Zelenskyj kommer, og Ursula von der Leyen, sier Grimstad og viser til Ukrainas president og EU-sjefen.
MULIG GJEST? Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj da han ble tatt imot av kong Harald i 2023. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
– Tror du kong Charles kommer?
– Det vet jeg ikke, men dronning Elizabeth reiste aldri i kongelige begravelser, men sendte sin stedfortreder, sier han.
– Hva med USA, hvem tror du amerikanerne sender?
– Det er ikke noe protokollært feil med å sende ambassadøren, så det blir ikke noe oppstyr om JD VanceJD VanceUSAs visepresident under president Donald Trump. ikke kommer.
Eirik Veum, seniorrådgiver i PST, sier til VG at de er forberdt dersom kong Charles eller den amerikanske presidenten skulle dukke opp.
– En del av PSTs livvaktoppdrag går ut på å være forberedt på ulike scenarioer og hendelser som kan oppstå. Det innebærer både planlegging og gjennomføring, samt iverksettelse av ulike tiltak. Dette vil også gjelde i forbindelse med kongens gravferd.
Siste hvilested
Kong Haralds siste hvilested blir i det kongelige mausoleum.
Her hviler de to foregående norske kongene. Kong Olav V ligger sammen med kronprinsesse Märtha i én dobbeltsarkofagdobbeltsarkofagEn steinkiste som brukes til å begrave viktige personer, ofte dekorert og plassert i et mausoleum.. Kong Haakon VII og dronning Maud ligger i en annen.
Kong Harald skal gravlegges i en ny dobbeltsarkofag laget for ham og dronning Sonja.
DET KONGELIGE MAUSOLEUM: Kongens kiste vil plasseres oppi sarkofagen hans. Foto: Heiko Junge / NTB
Det er arkitektfirmaet Snøhetta som har stått for utformingen av sarkofagen.
Hvordan den ser ut, har vært holdt hemmelig. Planen har vært at sarkofagen først skal offentliggjøres når den tas i bruk.
I 2025 ble det bevilget 20 millioner kroner til prosjektet over statsbudsjettet.
Når kong Harald gravlegges, blir han den tredje norske kongen som får sitt gravsted i Det kongelige mausoleum.