Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.

  • Frp-politiker frykter at Stavanger kan få samme skjebne som Aberdeen hvis ikke nye oljeområder åpnes for leting.
  • Produksjonen på norsk sokkel kan falle brått etter 2030 uten nye, store funn ifølge Sokkeldirektoratet.
  • Storbritannias olje- og gassproduksjon falt med 75 prosent fra 1999 til 2025, og flere oljeselskaper har trukket seg ut.

Vis mer

SokkeldirektoratetDette er en norsk myndighet som overvåker og regulerer olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. har kommet med en klar beskjed: Uten nye, store funn kan olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel falle bratt etter 2030.

Norge har så langt produsert rundt 56 milliarder fat olje og gass. Direktoratet anslår at ytterligere 44 milliarder fat kan være igjen – men omtrent halvparten er fortsatt ikke funnet.

I basisscenarioet til Sokkeldirektoratet er produksjonen mer enn halvert innen 2050. Allerede i 2035 kan den ha falt fra 4,1 millioner fat oljeekvivalenterEn måleenhet som brukes for å sammenligne energimengden i ulike typer olje og gass. per dag i fjor til 2,8 millioner.

Fremskrittspartiet mener Norge risikerer å gjøre vondt verre gjennom politiske valg.

– Vi har ikke råd til å gjenta oljetabben til britene, sier stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen (Frp).

Les også

Equinor vil bruke titalls milliarder Frykter nytt Aberdeen

Sivertsen trekker frem Storbritannia som skrekkeksempel.

Produksjonen av olje og gass der falt med 75 prosent fra toppen i 1999 til 2025. Samtidig har britene strammet inn skatteregimet.

Under Keir Starmer la Labour-regjeringen i november 2025 frem en plan om å ikke utstede nye lisenser til leting etter nye felt.

– Vi har et ansvar for at Stavanger ikke blir det nye Aberdeen, og for at ikke norske oljeselskaper forlater sokkelen, slik BP forlater britisk sokkel, sier Sivertsen.

Bilde av Kristoffer Sivertsen Kristoffer Sivertsen

Stortingsrepresentant for Frp

BP varslet i juli at selskapet vil selge virksomheten sin i den britiske delen av Nordsjøen etter mer enn 60 år.

Selskapet viste selv til at pengene skal brukes der de skaper størst verdi.

Selskaper som ExxonMobil, Chevron, Shell og TotalEnergies har alle redusert virksomheten sin i den britiske delen av Nordsjøen de siste årene.

TREKKER SEG: Oljegiganten BP vil selge virksomheten sin i den britiske delen av Nordsjøen. Beslutningen setter punktum for BPs mer enn 60 år lange historie i Nordsjøen.TREKKER SEG: Oljegiganten BP vil selge virksomheten sin i den britiske delen av Nordsjøen. Beslutningen setter punktum for BPs mer enn 60 år lange historie i Nordsjøen. Foto: CARLOS JASSO / AFP / NTBVis mer Dette har skjedd på britisk sokkel

  • Kraftig produksjonsfall: Britisk olje- og gassproduksjon falt 75 prosent fra toppen i 1999 til 2025. Britiske myndigheter beskriver sokkelen som «super-moden».
  • Færre jobber: Mer enn 70.000 olje- og gassrelaterte jobber forsvant mellom 2016 og 2023, ifølge britiske myndigheter med tall fra Offshore Energies UK.
  • Høy skatt: Olje- og gasselskaper betaler ordinær petroleumsskatt på 40 prosent. På toppen kommer den midlertidige Energy Profits Levy på 38 prosent, slik at den høyeste samlede satsen er 78 prosent. Avgiften skal etter planen senest forsvinne i 2030.
  • Nytt skattesystem på vei: I juli 2026 la britiske myndigheter frem forslag til en permanent «Oil and Gas Revenue Levy». Den skal erstatte ekstraskatten og bare slå inn ved høye olje- og gasspriser.
  • Ingen nye letelisenser: Labour-regjeringens plan er å ikke gi nye lisenser for leting etter nye felt. Begrenset produksjon tett på eksisterende felt skal fortsatt kunne tillates gjennom såkalte Transitional Energy Certificates. Andy Burnham har imidlertid lovet en mer «pragmatisk» tilnærming til Nordsjøen og sagt at Storbritannia ikke kan ignorere ressursene som fortsatt finnes der. Det er foreløpig uklart hvor langt kursendringen vil gå.
  • Fortsatt importbehov: Storbritannia er nettoimportør av gass og importerer også råolje, blant annet fra Norge. Britiske myndigheter peker samtidig på at mye britisk råolje eksporteres fordi britiske raffinerier etterspør andre kvaliteter. I 2025 sto USA og Norge fortsatt samlet for 57 prosent av britisk råoljeimport.

Vis mer

– Det er et gigantisk paradoks at britene nå må kjøpe norsk petroleum når de fortsatt har ressurser igjen på sokkelen. Det er baksiden av medaljen når grønn omstilling har gått for langt, sier Sivertsen.

Bildet er samtidig mer sammensatt. I en rapport fra desember i fjor beskrev britiske myndigheter sokkelen som «super-moden» etter 60 år med produksjon.

Produksjonen hadde da falt i rundt 25 år, og rapporten slo fast at stans i nye letelisenser bare ville få marginal betydning for den fremtidige produksjonen.

Bilde av Andy Burnham Andy Burnham

Statsminister i Storbritannia. Relativt fersk sådan. Representerer partiet Labour.

Etter at Andy Burnham tok over som statsminister i sommer, har han varslet en mer «pragmatisk» tilnærming til Nordsjøen og sagt at Storbritannia ikke kan ignorere ressursene som fortsatt finnes der.

Han har samtidig sagt at han vil stå ved Labours valgmanifest. Det er derfor fortsatt uklart om linjen åpner for nye lisenser eller først og fremst mer aktivitet innenfor eksisterende tillatelser.

Samtidig har Storbritannia satset tungt på fornybar kraft, særlig havvind.

Fornybare kilder sto for 52 prosent av britisk strømproduksjon i 2025, mens havvindproduksjonen nådde rekordhøye 52 terawattimer.

Planen som Starmer-regjeringen la frem, tok sikte på mellom 43 og 50 gigawatt havvind innen 2030, og en auksjon i januar 2026 sikret prosjekter på ytterligere 8,4 gigawatt.

Vil åpne nye områder

Frps svar er å lete langt mer.

Partiet vil raskt gjennomføre 26. konsesjonsrundeEn prosess der myndighetene gir selskaper tillatelse til å lete etter og utvinne olje og gass i bestemte områder. og konsekvensutrede og åpne blant annet Barentshavet Nord, Nordland VI og VII, Troms II, Møreblokkene og Skagerrak.

I tillegg vil Frp innføre en «åpen dør»-ordning der selskaper kan gå direkte til departementet for å be om tilgang til nye blokker, uten å vente på TFOTildeling av forhåndsdefinerte områder, en ordning der selskaper kan søke om å få utforske og utvinne olje og gass i spesifikke områder.-rundene.

– Det er ingen naturlov at produksjonen på sokkelen må falle så kraftig. Det er konsekvensen av politiske vedtak, sier Sivertsen.

– Vi ser britiske tilstander rett i øynene med kraftig nedgang i produksjonen på sokkelen foran oss, nå er det vår plikt til å gjøre alt vi kan for å unngå de.

Ber om mer leting

Også Equinor peker på at produksjonsfallet nærmer seg. Mandag opplyste selskapet at det planlegger å investere rundt 70 milliarder kroner årlig på norsk sokkel frem til 2030, og blant annet øke takten i havbunnsutbyggingene.

– Fallet har vel nesten startet, for å være åpen og ærlig om det, sa Kjetil Hove, Equinors sjef for norsk sokkel, på en pressekonferanse under ONSOffshore Northern Seas, en stor internasjonal konferanse og messe for olje- og gassindustrien. mandag.

Tirsdag la Konkraft frem rapporten «Utsikt: Norsk sokkel mot 2050». Samarbeidet mellom blant andre Offshore Norge, NHO og LO vil gjøre de vestlige delene av Nordland 6 tilgjengelig for olje- og gassleting.

Konkraft vil også utvide TFO-ordningen og trappe ned CO₂-avgiftenEn skatt på utslipp av karbondioksid (CO₂) for å redusere klimagassutslipp. i takt med at kvoteprisenPrisen på utslippskvoter, som er tillatelser til å slippe ut en viss mengde klimagasser. øker.

Under fremleggelsen sa Hove at de årlige TFO-tildelingene ikke er nok:

– TFO hjelper litt, nytt areal hjelper mye.

Frp mener imidlertid at Konkraft-rapporten ikke går langt nok.

– Vi må konsekvensutrede hele LoVeSeForkortelse for Lofoten, Vesterålen og Senja, områder i Norge med potensielle olje- og gassressurser og åpne betydelig flere områder, sa Sivertsen i en kommentar til E24 om rapporten tirsdag.

– Nå må Arbeiderpartiet bestemme seg

Deler av oljebransjen har tidligere advart mot utviklingen i Storbritannia. Offshore Norge-sjef Hildegunn Blindheim advarte i mars mot «britiske tilstander», mens Equinors finansdirektør Torgrim Reitan tidligere har pekt på gjentatte skatteendringer som en kilde til usikkerhet for investorene.

Men Frps oppskrift er omstridt.

Arbeiderpartiets Mani Hussaini har tidligere advart om at åpning av blant annet LoVeSe kan gi et langt høyere konfliktnivå rundt oljenæringen. Han mener stabile rammevilkår er viktigere enn store politiske omveltninger.

Sivertsen mener derimot at Arbeiderpartiet nå må velge retning.

– Nå må Arbeiderpartiet bestemme seg: Skal de stå sammen med MDG eller Frp? Vi åpner områder i sneglefart. Det har vi ikke råd til dersom vi skal unngå at sokkelen vår møter samme skjebne som britisk sokkel.

– Vi må lete mer skal vi finne mer, og ikke gi opp å finne det neste Johan Sverdrup.