Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- EU har satt oktober som frist for å få til en handelsavtale med Kina.
- Risikoen er stor for nye tolltiltak og handelshindre, noe som kan ramme Norge indirekte.
- Regjeringen følger nøye med og jobber for å sikre norske interesser hvis EU innfører tiltak.
Vis mer
EU har gjort oktober til en politisk frist for Kina: Da skal tre måneder med forhandlinger om handelsbalanseForskjellen mellom hvor mye et land eksporterer og importerer av varer og tjenester., markedsadgangMuligheten for et land eller selskap til å selge sine varer og tjenester i et annet land og eksportkontrollRegler og lover som styrer hva som kan sendes ut av et land, ofte for å beskytte nasjonal sikkerhet eller økonomiske interesser ha gitt konkrete resultater.
– Historien skulle egentlig ikke tilsi at det blir en høststorm, gitt at EU har forskjøvet beslutningen ved flere anledninger allerede, men snart må EU vise litt handling hvis kineserne skal ta dem på alvor, sier Espen Thygesen, rådgiver i Tankesmien Agenda.
Det er altså ikke bare USA som truer med handelstiltak mot det som kalles «strukturell overkapasitetNår et land produserer mer av en vare enn det er etterspørsel etter, noe som kan føre til lavere priser og økonomiske problemer». Nå rasler EU for alvor med handelssablene.
Les også
Kinas største AI-svakhet Venter handling
Bakgrunnen er et handelsunderskudd i EU med Kina på 359,8 milliarder euro i fjor – nær én milliard euro om dagen. Dette er også rundt 15 prosent mer enn året før, beregnet ut fra Eurostats nyeste tall.
Samtidig mener EU at kinesisk overkapasitet i blant annet stål, solceller, elbiler og batterier presser stadig større varevolumer mot Europa når andre markeder strammer inn.
For presset har fortsatt inn i 2026: I første kvartal hadde EU et underskudd i varehandelen med Kina på 98 milliarder euro, det høyeste siden 2022.
Høsten kan dermed bli en test på om EU mener alvor – eller nok en gang skyver oppgjøret foran seg.
Ursula von der Leyen
President for EU-kommisjonen
– Når dialog ikke er nok, må vi være klare til å bruke virkemidlene våre fullt ut, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen torsdag denne uken.
Forhindrer gransking
Bak de lukkede dørene har det vært betydelig aktivitet.
Kinesiske handelsmyndigheter opplyste i sommer at arbeidsgruppene hadde gjennomført mer enn 20 konsultasjoner, at forhandlingslederne hadde hatt to digitale forhandlingsrunder, og at handelskommissær Maroš Šefčovič og Kinas handelsminister Wang Wentao hadde holdt nær kontakt.
Maroš Šefčovič
Handelskommissær i EU-kommisjonen
Ingen av sidene har imidlertid offentliggjort konkrete kinesiske innrømmelser eller en liste over produkter som kan omfattes av en avtale – ei heller noe særlig med oppdateringer om hva de konkret snakker om.
Kinesiske myndigheter forbød nylig kinesiske selskaper og personer å bistå EU i en gransking av den kinesiske netthandelsgiganten JD.com, skriver Politico.
EU undersøker om kinesiske subsidier kan ha gitt JD.com en urettferdig fordel i selskapets planlagte oppkjøp av den tyske elektronikkgiganten Ceconomy, som blant annet eier MediaMarkt.
Kina mener granskingen går langt utover EUs jurisdiksjonOmrådet eller saken som en bestemt domstol eller myndighet har rett til å bestemme over og har koblet striden direkte til de bredere handelssamtalene, ifølge Politico.
Det er ventet at JD.com-saken skal avgjøres omtrent samtidig som fristen i oktober, og nesten samtidig som handelskommissær Maroš Šefčovič er ventet på besøk i Beijing.
– Beveget seg i fransk retning
– Jeg tror det mest sannsynlige er at partene finner nok fremgang til å skyve de vanskeligste spørsmålene foran seg. Eventuelle tiltak vil trolig komme stykkevis og over en lang tidshorisont, sier Thygesen.
Espen Thygesen
Rådgiver i Tankesmien Agenda
Han sier det er presedens for i forhandlinger med USA at Kina kommer med innrømmelser som er vage nok – og har en lang nok tidshorisont – til at de egentlig ikke betyr så mye.
Spørsmålet er om EU kommer til å godta dette.
– EU har gradvis beveget seg i fransk retning, med mer aktiv industripolitikk, mer statlig inngripen og større vilje til å beskytte strategiske sektorer. Pandemien og krigen i Ukraina har forsterket denne utviklingen, sier han.
– Det avgjørende er om EU er villig til å stå i de kinesiske mottiltakene. Det er én ting å varsle handelsforsvar, og noe annet å bære kostnadene når eksportører, verdikjederHele prosessen med å lage og levere et produkt, fra råvarer til ferdig produkt som når forbrukeren. og forbrukere blir rammet, sier Thygesen.
TOLLMANN: Frankrike har lagt seg på en mer proteksjonistisk linje, sier Thygesen. Foto: Gonzalo Fuentes / Reuters / NTBVis mer Kan bli komplisert
For Norges del er ikke spørsmålet utelukkende hva EU lander på å gjøre mot Kina – men også hvilken side av eventuelle nye handelshindre Norge havner på.
Norge er gjennom EØS en del av EUs indre marked, men står utenfor både EUs tollunionEn gruppe land som har blitt enige om å fjerne tollavgifter seg imellom og ha en felles tollpolitikk overfor andre land og den felles handelspolitikken. Det betyr at Norge ikke automatisk følger EUs tolltiltak – men heller ikke nødvendigvis er automatisk skjermet når EU beskytter sitt eget marked.
Det har Norge allerede fått erfare.
Da EU innførte beskyttelsestiltakTiltak som et land innfører for å beskytte sin egen industri mot utenlandsk konkurranse, ofte gjennom toll eller kvoter på stål i 2018, fikk Norge, Island og Liechtenstein unntak. EU viste blant annet til den tette økonomiske integrasjonen gjennom EØS.
Da EU innførte nye beskyttelsestiltak på ferrolegeringer i november i fjor, fikk Norge derimot ikke det samme unntaket, til tross for at regjeringen mente EØS-avtalen var til hinder for at tiltakene skulle ramme Norge.
Dermed er det heller ikke gitt hvordan Norge vil bli behandlet dersom EU strammer til mot kinesisk overkapasitet.
– Har felles interesse
Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i Utenriksdepartementet sier det er for tidlig å ta stilling til eventuelle norske tiltak før de kjenner til hva EU faktisk vurderer.
– Norges linje er at handelspolitiske tiltak må være målrettede, forholdsmessige og i tråd med internasjonalt regelverk, sier hun.
Astrid Bergmål
Statssekretær i Utenriksdepartementet (Ap)
Hun sier Norge har tett kontakt med EU, men at regjeringen ennå ikke har fått informasjon om hvilke konkrete tiltak Brussel eventuelt vurderer etter oktober. Samtidig følger regjeringen risikoen for at kinesiske varer kan bli omdirigert dersom EU stenger mer av sitt eget marked.
– Norge og EU har felles interesse i at tiltak ikke fører til omgåelse eller uønsket vareflyt via Norge. Derfor inngår dette i vår løpende dialog med EU, sier Bergmål.
– Regjeringen prioriterer dette arbeidet
Thygesen i Agenda, som har en fortid i Senterpartiet, sier Norge neppe blir rammet i første omgang.
– Men det kan få sekundærvirkninger dersom kinesiske varer omdirigeres, eller dersom Kina svarer med tiltak mot europeiske eksportvarer og verdikjeder der norske varer inngår, sier han.
Dette har blitt trukket frem som en mulig virkning av de ferske 301-tollsatsene som ble innført av USA i sommer.
Den handelspolitiske gråsonen blir samtidig større siden EU kombinerer handelspolitikk, industristøtte, offentlige innkjøp og økonomisk sikkerhet. Noe av dette omfattes av EØS-avtalen, siden det er «EØS-relevant», mens annet faller utenfor.
Bergmål sier at norske leverandører skal være sikret likebehandling når nye EU-regler er EØS-relevante. Utenfor EØS er situasjonen en annen.
– I regelverk utenfor EØS-avtalen er ikke norske leverandørers rettigheter nødvendigvis sikret, sier hun.
Regjeringen forsøker derfor å påvirke EU mens nye regler og tiltak utformes, blant annet for å hindre at norske selskaper havner på utsiden av ordninger som skal favorisere europeisk industri.
– For å ivareta norske interesser kreves målrettet påvirkningsarbeid opp mot enkeltforslag som inneholder slike kriterier. Her jobber vi tett og koordinert sammen med norske aktører – myndigheter, foretak og arbeidslivets parter. Regjeringen prioriterer dette arbeidet, sier Bergmål.